Dag Spilde, Olav Råd, Folke Gravklev
For noen er fugletitting mer enn en fritidssyssel - det er en lidenskap
18 millioner amerikanere anså seg som fuglekikkere (birdwatchers) i 2011. De dro på turer primært for å se på fugler. Tar man med dem som var opptatt av å identifisere fugler i egen hage, var tallet 47 millioner. Ungdom under 16 år var ikke med i tallet. I Storbritannia er «birding» en livsstil for mange. I 2015 svarte
7,8 millioner hadde de var interessert i fuglekikking, 3,7 millioner dro på tur for fuglekikking en gang i blant, mens 1,9 millioner hadde det som viktigste hobby. Noen av disse var blant de 5-7000 fugleturistene i Finnmark i 2015. På et fly nordover i mai i år var brorparten fuglekikkere. Tallene er høye. Hva er det som gjør hobbyen så populær, og hvorfor overrasker tallene oss?
Hvorfor denne gleden?
Den rene glede av fugletitting (eller fuglekikking) kan være vanskelig å forklare for de som ikke har den som hobby. I sin enkleste form er det en feiring av naturen. For mange er det spenningen med uforutsigbarhet. Fugler kan fly langt, og det kan dukke opp en art der du ikke venter det. En svale kan komme tidligere om våren enn forventet, eller dra senere. En opplevelse for den som er opptatt av det. For noen handler det om små funn: hva er datoen for din tidligste tårnseiler tilbake fra Afrika? Hva er den største flokken med myrsniper som er registrert på den lokale stranden? Hvor er nærmeste spurvehaukreir? For andre er det et uttrykk for deres primære jaktinstinkt: å fange det perfekte fotografiet. For atter andre er det jakten på sjeldne og uvanlige arter. Alle som vurderer seg som fuglekikkere, har en beundring for naturen og et ønske om å se mer, å forstå mer og oppleve mer. Det er å jakte uten å drepe, det er å se uten å forstyrre, det er å studere og sette ting i sammenheng, det er gleden av å møte andre i et interessefellesskap.
Ikke bare hobby
Når vi bruker ordet «hobby» for å beskrive interessen, undervurderer vi gruppen som gjør identifikasjon av fugler, bevegelser, oppførsel og atferd til en livsoppgave. Mange opparbeider seg en enorm kunnskap. Kanskje «motkultur» eller «stamme» er en bedre betegnelse. Eller «livsstil» med lidenskap som går langt ut over hobby. Å møte en med kikkert eller telelinse inviterer til en prat om hva man har sett. Man blir del av en verdensomspennende venneforening.
Fuglekikkere kan plasseres i ulike kategorier. På engelsk har man gitt dem navn. Birdwatcher er et altomfattende begrep, som omfatter dem som rett og slett kan se på fuglene i hagen, eller gå langs sjøen med kikkert, men uten den lidenskap og dedikasjon Birders har. Birders er fuglekikkere som har gjort fugler til sin livsstil. De står gjerne opp klokken 4 om morgenen for å se på de tidlige fuglene. De er ute i all slags vær. Twitchers (norsk: kryssere) jakter sjeldne fugler. De reiser gjerne lange avstander for å se «bombe» som sjeldne fugler gjerne blir kalt. Jakten er en altoppslukende livsstil. Bird / wildlife photographers bruker kamera for å uttrykke sin relasjon til fugler og natur. Active nature enthusiasts er en stor gruppe som gjerne er familier på tur i naturen. De har interesse for hva de ser, og støtter vern av natur. Ornitologer forsker på temaer knyttet til fugler som del av sin jobb, eller som hobby.
Mange ønsker å lære mer om identifikasjon av fugler og fuglesang når de blir pensjonister og får mer tid. Men den som trodde at fuglekikkere i første rekke omfattet den eldre generasjon, tar feil. I hvert fall i England. I 2017 fant man ut at 32% av ungdom mellom 16 og 25 år hadde vært på tur for fuglekikking (birding), mens gjennomsnittet for alle over 16 år er 23%. Altså flere yngre enn eldre. Dessuten er det et storbyfenomen. 29% av Londonere har meldt sin interesse for å ta med kikkert for å se på fugler, mens 11% av dem fra Wales har gjort det samme. Det kan se ut til at birders er unge, urbane og aktive, mens birdwatchers er eldre, ikke så aktive og hører til øvre middelklasse. Med bedre økonomi og mer fritid kommer interessen for natur og fugler.
Cornell Lab of Ornithology arrangerer hvert år the Global Big Day hvor man registrerer fugler over hele verden. 5. mai 2018 var en slik dag hvor 28 000 fra 170 land var ute og speidet etter fugler. De registrerte 1,6 millioner fugler av 6899 ulike arter. I Norge registrerte 50 personer 120 arter. I Spania registrerte 1285 personer 303 arter. I Colombia registrerte 5110 personer 1546 arter.
Ulike fugler appellerer til ulike sider av fuglekikkere. Mange er glad i svarttrosten med dens vakre fløytetoner om våren og sommeren. Meiser og dompaper er velkomne på fuglebrettet om vinteren. Noen liker ikke spurvehauk og hønsehauk fordi de dreper fugler. Andre ser på haukene som imponerende og kjappe fugler. Skjærer er intelligente og frekke. Få liker dem. Den fargerike stillitsen er populær på fuglebrettet, og i Frankrike selges den som burfugl fordi også synger liflig. Svanen er stolt og vakker, men kan være aggressiv. Jernspurven appellerer med sin stille atferd og kamuflasjeliknende utseende. Variasjonene i utseende, sang og atferd gjør det spennende å utforske verdenen av etter-kommere av flygende dinosaurer.
Fugler er dinosaurer
Noen forskere hevder at fuglene er dinosaurer, som dermed aldri døde ut. Nokså sikkert er det at de utviklet seg fra en liten, fjærkledd dinosaur av underordenen theropoda i Juratiden (150 – 200 mill. år siden). Theropodene var en variert dyregruppe som bl.a. også inneholdt Tyrannosaurus rex. Viktig i utviklingen av fugler var ikke bare fjær, men også vektreduksjon som hule knokler, fjerning av halebein mm. Detaljer i skjelettet bekrefter avstamningen fra theropoda som hadde tilsvarende bygningstrekk. Andre detaljer som nebb og vinger uten klør kommer senere. Urfugler utviklet seg raskt og inntok mange økologiske nisjer sammen med øvrige dinosaurer. Da (resten av) dinosaurene forsvant for ca. 66 mill. år siden, hadde urfuglene allerede delt seg i flere distinkte grupper hvorav 4 har overlevd og utviklet seg videre opp til vår tid.
Fugler er også viktige i naturens kretsløp. Tidlig på 2000-tallet ble antall gribber i India redusert fra titalls millioner til omtrent 11 000. Etter tre års forskning fant man ut årsaken - det var legemiddelet Diclofenac som ble gitt til melke-kyr for å hindre såre og sprukne jur. Før kom gribbene og ryddet opp døde kuer. Problemet var at de da fikk i seg Diclofenac. Legemiddelet førte til urinsyregikt og nyresvikt hos fuglene, og de døde. Gribbenes forsvinning gjorde at antallet løshunder økte siden mye kjøtt ble liggende tilgjengelig omkring. Dette medførte mer rabies, og dermed begynte dødstallene hos menneskene å stige. Omfanget av rotter ble også større, og dette førte til pestutbrudd. Anslagsvis døde 48 000 mennesker som følge av at gribbene ble borte. Diclofenac ble forbudt brukt som veterinærmedisin, men er fortsatt tillatt i salg for bruk på mennesker og blir ennå brukt i stort omfang på storfe. Gribbene fortsetter å dø ut. Dette er en viktig historie – den sier mye om hvordan alt henger sammen og hvor sårbare økosystemer er.