Acem-meditasjon og bidraget til folkehelsen

Are Holen

Vanligste dødsårsak i dagens Norge er hjerte- og karsykdommer, med kreft som nummer to. Vanligste årsak til sykefravær på jobb er muskel- og skjelettlidelser, med psykiske lidelser som nummer to. Selv om det er vanskelig å tallfeste, kan stressreduksjon med Acem-meditasjon begrense forekomsten av slike sykdomsgrupper.

Denne artikkelen diskuterer spørsmål om Acem-meditasjon kan redusere uhelse, sykelighet og dødelighet, dessuten bidra til bedre livskvalitet og trivsel på måter som har verdi for samfunnet. Til å vurdere slike spørsmål finnes ingen direkte undersøkelser. Vi er derfor overlatt til å overveie meditasjonseffektene på folkehelsen ut fra allmenne meditasjonserfaringer, vitenskapelig stressforståelse, meditasjonsforskning og offentlig helsestatistikk.

ANTALL OG GRUNNER FOR MEDITASJON

I Skandinavia har nærmere 100 000 mennesker lært Acem-meditasjon (2, 3) siste 50 år, de aller fleste i Norge. Antallet er så vidt stort at dersom effektene av meditasjon er til stede, vil de kunne innvirke noe på forhold i samfunnet.

Folks grunner for å lære å meditere har endret seg gjennom årene. Blant unge var det «in» å meditere på slutten av 1960-tallet, den gang da The Beatles, Beach Boys, Mia Farrow og andre internasjonale kjendiser praktiserte. Meditasjon var mote. Senere har det å lære meditasjon vært mer bestemt av nysgjerrighet, interesse eller behov.

En av de vanligste grunnene har vært ønsket om å mestre livsutfordringer og stress på jobb, i studier og privatliv. Noen møter kanskje én større livsutfordring som orienterer dem mot meditasjon. Andre finner den enkelte livsutfordring ikke så belastende, men summen av dem blir det. Med et slikt utgangspunkt kan personer lete etter noe som kan gi mer overskudd og energi, dempe rester fra tidens økende krav til tempo og kvalitet. I denne forbindelse er helse og livskvalitet viktige hensyn for mange. Meditasjon har lenge vært ansett som et middel mot høyt eller langvarig stress.

For noen er imidlertid stress mindre viktig. Snarere ønsker de selvutvikling, fordypet menneskelig berikelse og mening i tilværelsen. De kjenner kanskje på spørsmål som: Hvilken livsretning skal jeg velge? I stedet for å løpe etter samtiden, ønsker de å lytte innover til noe som kan fornemmes i stillheten. Det handler om å virkeliggjøre dypere verdier i tilværelsen – for en selv, andre og helheten.

Med andre ord, noen starter ut fra mote, noen ut fra nysgjerrighet, mange for å balansere stress i hverdagen og forebygge uhelse, noen har eksistensielle behov. Uansett grunn er antallet som har lært Acem-meditasjon så stort at det kan gjøre utslag i folkehelsen.

STRESS, SYMPATISKE OG PARASYMPATISKE NERVESYSTEM

I de senere tiår er den vitenskapelige innsikt økt betydelig om hva stress er, og hvordan den virker på hjerne, nervesystem, kropp, helse og atferd. I dag kjenner man mange stressmekanismer – med både gode og vonde virkninger. Ut fra et stressperspektiv kan man derfor vurdere sider ved Acem-meditasjon og dens mulige virkninger på helsen for individ og samfunn.

Vår stressforståelse er i hovedsak knyttet til innsikt i hvordan det sympatiske og det parasympatiske nervesystem fungerer. Navnet «sympatiske» har intet med «sympati» eller velvilje å gjøre; det springer ut fra tidligere tiders tenkning om at disse funksjonene «knytter sammen ulike deler» av kroppen og nervesystemet.

Amerikanere er ofte flinke til å finne slagordpregede utrykk. Den sympatiske del av nervesystemet omtaler de ofte som knyttet til kamp eller flukt, eller «fight or flight», selv om det også rommer tilbøyeligheter til «freeze» og underkastelse. Aktivering av det sympatiske nervesystem stenger av eller utelukker til en viss grad kontakt med vonde følelser eller kroppslig smerte. Hvis man f. eks. blir skadet i kamp eller flukt, kjenner man lite eller ikke smerter. I blodet forårsaker høyt stress endringer som gjør at eventuelle blødninger stopper raskere. Kamp-flukt-delen av oss mobiliserer for overlevelse og tilpasning i farlige eller truende situasjoner, men også i konkurranse om goder – f. eks. revir, paringspartner eller mat. Kamp-flukt-delen aktiveres likedan i ukjente situasjoner hvor vi ikke riktig vet hva vi kan møte, eller hva situasjonen krever av oss. Generelt regner vi med at mobilisering av sympatiske aktiviteter har gitt dyr og mennesker et evolusjonært fortrinn til å overleve, mestre, hevde sine interesser og til å føre sine gener videre. Ved sympatikus-aktivering stresser organismen seg opp.

PARASYMPATISKE FUNKSJONER – VI SLAPPER AV

De parasympatiske deler av nervesystemet er derimot ofte omtalt som «feed and breed». Dets funksjoner aktiveres f. eks. når vi inntar et godt måltid. Det å spise sammen løsner på stemningen, bidrar til hygge, trivsel og fortrolighet, dessuten en følelse av samhørighet. Det sier noe om betydningen av å gjøre måltider til et hyggelig samlingspunkt f. eks. i familien, blant venner eller kolleger. Samling rundt et måltid har betydning utover det å få i seg de riktige næringsemner og kalorier; det gir vanligvis også avspenning, hygge og rekreasjon.

Det er neppe tilfeldig at mange «dates» innledes med et måltid – en kaffe eller middag. Det uheldige med et uttrykk som «feed and breed» er at det ikke favner de psykologiske forhold som også er knyttet til det parasympatiske. De omfatter nemlig opplevelsen av trygghet, tilknytning, fortrolighet, nærhet, angstreduksjon, det å gi seg hen til personer eller et fellesskap. Det parasympatiske virkeområde omfatter derfor også psykisk lindring og bearbeidelse.

Det å forløse vonde følelser gjennom psykologisk bearbeidelse og intimitet, til og med seksualitet, er funksjoner som i hovedsak er knyttet til det parasympatiske funksjonsområdet. Meditasjon hører også hjemme på denne siden; det er en parasympatisk aktivitet. Svært få, hvis noen, menneskelige aktiviteter synes å gi så store målbare reduksjoner i de sympatiske og tilsvarende økninger i de parasympatiske funksjoner som meditasjon. Både det sympatiske og det parasympatiske nervesystem viser langt større endringer under meditasjon enn de fleste hverdagsaktiviteter.

Enkelt sagt står den sympatiske del av nervesystemet for stress, mens den parasympatiske delen tar seg av avspenning, rekreasjon, lystaktiviteter og hvile. Når man omtaler de sympatiske og de parasympatiske funksjonene i nervesystemet under ett, kalles de ofte for det autonome nervesystem.

Under meditasjon har endringer i det sympatiske og parasympatiske system vært studert, målt og dokumentert i vitenskapelig undersøkelser. Selv om det ennå er forhold man ikke forstår eller kjenner med sikkerhet, foreligger det en betydelig viten om disse funksjoner. Det gjør det også mulig å gjøre slutninger om sammenheng mellom stress og helse, mellom meditasjon og dens mulige samfunnsbidrag.

Studenten og eksamen

Ved økt stress går blodtrykket og pulsraten    opp. Kortvarig hevet blodtrykk spiller liten rolle. Langvarig forhøyet blodtrykk er derimot uheldig for helsen. Når det gjelder forhøyet puls tyder patofysiologiske studier på at det kan representere en risiko for forkalkning av blodårene i bl.a. hjerne og hjerte, redusert oksygentilførsel til hjertemuskulaturen, ventrikulære arytmier og en dempning av funksjonsevnen til venstre hjerteventrikkel; den driver blodet ut i kroppen (1). Redusert funksjon i venstre ventrikkel gir derfor dårlig pumpefunksjon. Det får konsekvenser for kroppens ulike vev fordi blodets tilførsel blir redusert med hensyn til oksygen, næringsstoffer og fjerning av slaggstoffer.

Før vi går nærmere inn på stress, meditasjon og helse skal vi se på hvordan det autonome nervesystem kan influere en persons tilstand.

Vi velger å ta for oss en undersøkelsene av en student som var oppe til muntlig eksamen. Undersøkelsen tar for seg endringer i hans puls og blodtrykk.

Enhver av studentens sinnsbevegelser ledsages av reaksjoner i det autonome nervesystem. Kurvene viser puls og blodtrykk hos studenten i forbindelse med hans muntlige eksamen. Det grå området markerer eksamineringsperioden med forberedelser, deretter tiden han er oppe til muntlig eksamen. Pilen viser studentens reaksjon på et uventet tilleggsspørsmål under selve eksamen. Vi ser at både puls og blodtrykk, som reguleres av det autonome nervesystemet, blir sterkt påvirket av forsøkspersonens spenningstilstand eller stresstilstand ved det overraskende spørsmålet (4).

SUNT OG USUNT STRESS

Før vi tar for oss norsk helsestatistikk i forhold til mulige effekter av Acem-meditasjon og dens stress-reduserende effekt, skal vi berøre noen korte, generelle momenter om stress og dets innflytelse på organismen.

Ut fra populære oppfatninger kan man lett tro at stress for enhver pris bør unngås. Det er ikke riktig. Moderate stressmengder i hverdagen er både sunt og stimulerende. Alle vet at når man er litt stresset, arbeider man fortere, tenker kjappere. I hjernen åpner man lettere nye baner, dvs. tar i bruk nye potensialer når man er litt stresset til forskjell fra når man er helt avslappet og trygg eller motsatt, når man er under voldsomt stress. Studier har vist at studenter lærer raskere i tiden rett før eksamen enn i løpet av resten av året. De fleste av oss har dessuten erfart at i siste liten får de fleste gjort mye mer enn ellers.

Problemene med stress i den moderne verden er at nivået jevnt ligger høyt med få avbrekk. Oppgavene på jobb og ellers stiller større krav til mentale ytelser enn før. Våre utfordringer er ofte knyttet til langvarige prosjekter; vi har «deadlines», vi må holde høyt tempo, levere kvalitet, ha gode kunnskaper og ferdigheter. I våre moderne liv vil vi gjerne ha en brukbar karriere, skaffe bolig, hytte, bil, båt m.m. Hver av disse målene kan medføre langvarige økonomiske forpliktelser, kanskje endog byrder. Det moderne samfunn påfører oss mer vedvarende psykisk press enn fysiske belastninger. Psykisk stress henger ofte lenger i og er vanskeligere å bli kvitt enn stress etter fysiske anstrengelser.

Mennesket av i dag trenger derfor noe som kan bringe det ut av varig stress, øke dets stress-toleranse og bidra til bedre mestring av psykiske belastninger. Det sunneste og beste er en god veksling i hverdagen mellom stress og rekreasjon, mellom plikt og lyst, mellom fritid og arbeid. Studier tyder på at meditasjon raskt senker stressnivået og dessuten kan bidra til å øke stresstoleransen, dvs. hvor mye stress man tåler før det begrenser yteevnen og/eller helsen.

Figur 3 gir en billedlig fremstilling av sammenhengene mellom stress, ytelse og helse. Opptil en viss grense vil mer krav gi bedre ytelse, men etter et optimumspunkt kan ytterligere stress svekke ytelsesevnen og belaste helsen. Dette optimumspunkt kan påvirkes og varierer mye fra person til person.

Meditasjon demper akkumulasjon av stress; man får raskere unna stress. Dermed kan vi yte mer, tåle mer og rekreere raskere – både fysisk og psykisk uten uheldige virkninger. Optimumspunktet, der man har størst stress-toleranse og funksjonsevne, kan forskyves litt lengre mot høyre (se kurven); man klarer mer uten at prestasjonen blir dårligere eller helsen svekkes. Moderat stress i passende doser og i avgrensede tidsrom er derfor stimulerende og aktiverende. Den som aldri er stresset, forfaller kroppslig, og hjernen sløves. I hverdagen trenger vi derfor en god veksling mellom innsats og fritid. De uheldige typene stress er enten ekstrem stress eller langvarig, uavbrutt høyt stressnivå. Meditasjon hjelper oss inn i en god veksling hvor de høye stressnivåene blir brutt; vi får et frikvarter, et pusterom i en stresset hverdag.

STRESS OG DØDELIGHET - NORSK HELSESTATISTIKK

Det er svært sjelden noen dør raskt og direkte av høyt stress. Snarere er det slik at stress starter en ond sirkel, som forverrer helsen, og som i siste instans kan ende i død.

Med utgangspunkt i moderne stressforståelse, skal vi se nærmere på norsk helsestatistikk og særlig ta utgangspunkt i de store sykdomsgruppene som preger statistikken i Norge. Først skal vi ta for oss dødelighet, deretter de legemeldte sykemeldinger. De to typene statistikk har temmelig forskjellig innhold og tall. Det er derfor nødvendig å vurdere dem hver for seg. For alle sykdommer er det en rekke faktorer som virker inn og bidrar til uhelse. Stress er bare én av flere faktorer som er årsak til sykdom. For nærmere å vurdere et mulig helse-bidrag til samfunnet av Acems arbeid med meditasjon må vi ha dette poeng in mente.

Vi tar først for oss dødstallene forårsaket av de store sykdomsgruppene for 2014 i Norge.

DØD VED HJERTE-KARSYKDOMMER

Vi ser at hjerte- og karsykdommer topper dødsstatistikken. Denne sykdomsgruppen står i
dag for ca. 30% av alle dødsfall. Heldigvis er andelen som dør av slike sykdommer dalende siste 10 år. Fallet skyldes nok økt bevissthet om livsstilsfaktorer, særlig betydningen av røyking, kosthold og mosjon, men også forhold som har med stress å gjøre. Stressnivået blir blant annet redusert av meditasjon om man tar utgangspunkt i stresshormonene – særlig adrenalin, noradrenalin og kortisol. Med høyere nivåer øker blodtrykket. Vi vet at Acem-meditasjon bidrar til å senke nivået av stresshormoner. Som følge av dette faller også blodtrykket litt. Dessuten får meditasjon ned pulsen og øker hjertets variabilitet (9). Jo høyere slik variabilitet er, desto yngre og friskere regnes hjertets funksjonsmåte å være.

Den amerikanske organisasjonen for hjertespesialister (American Heart Association, AHA) er kjent for å være nokså tilbakeholdne i sine anbefalinger. Interessant er det derfor at organisasjonen på sin hjemmeside nylig har avgitt en uttalelse om at meditasjon kan redusere risiko for hjertesykdom om den brukes som tillegg til etablert behandling og livsstilsråd (6). Ut fra eksisterende forskning er det nemlig påvist en rekke kroppslige forandringer som følge av meditasjon som kan ha gunstige virkninger for hjertet, men AHA understreker samtidig at det trengs mer forskning på feltet for å fastslå en slik risikoreduksjon med større sikkerhet.

Generelt kan vi si at forhøyet blodtrykk i noen tilfeller er klart påvirket av stress. I andre tilfeller spiller stress ingen rolle; da har det høye blodtrykket helt andre årsaker. Vi husker stigningen i studentens blodtrykk da han fikk det overraskende tilleggsspørsmålet under selve den muntlige eksamen. En kortvarig eller enkelt stigning spiller vanligvis liten rolle. Varig forhøyet blodtrykk er derimot svært uheldig og kan starte en ond sirkel som etter hvert kan føre til hjertekrampe (angina), hjerteinfarkt og hjertesvikt, og hvor det siste endepunktet er død.

Blant leger har man derfor en klar holdning: «Et varig forhøyet blodtrykk skal behandles». Hvis blodtrykket er virkelig høyt, trenger man medisiner; meditasjon alene er ikke nok. For de som derimot ligger på grensen til et forhøyet blodtrykk, eller hvor blodtrykket varierer mye, kan meditasjon være av betydning. I hvilken grad meditasjon har bidratt til å redusere dødeligheten ved stressrelatert blodtrykksstigning, kan vi ikke anslå, men at meditasjon har spilt en dempende rolle i forhold til hjerte-karsykdom generelt, synes rimelig å anta.

KREFT

Den neste store sykdomsgruppen som tar livet av befolkningen i Norge er kreft. Det finnes rundt 300 ulike kreftformer. Noen av dem er påvirket av stressnivået for at en kreftutvikling kan starte. For andre kreftformer spiller stress liten eller ingen rolle. I senere tid har man også oppdaget at stressnivået kan stimulere spredningen av kreft gjennom lymfesystemet dersom kreften allerede er til stede. Graden av spredning avgjør om kreftutviklingen kan utsettes eller begrenses ved behandling. Hvis kreften håndteres før vesentlig spredning er startet, er sjansene for overlevelse større. Derfor er tidlig oppdagelse viktig.

DØDELIGHET VED ANDRE SYKDOMMER

Når det gjelder demens har vi få holdepunkter for at meditasjon spiller en avgjørende rolle for dødeligheten eller sykeligheten, men noen observasjoner er interessante.

Tykkelsen på grå substans i hjernen blir gjerne mindre med økende alder. Studier har vist at dens tykkelse i hjernen ikke minker eller endog kan øke hos personer som mediterer (5), men det er ikke vist om dette i neste omgang demper risikoen for en demensutvikling. Man vet ennå ikke nok om disse forhold til å ha en klar formening om virkningene.

Som Svend Davanger omtaler i artikkelen «Kan meditasjon forsinke aldringsprosessen?» i dette nummer av Dyade, sammenlignet en nylig utkommet studie fra UCLA aldring av hjernen hos to grupper: personer som hadde meditert regelmessig i lang tid, og personer som ikke hadde meditert i det hele tatt. Ved 50 års alder fremsto hjernene til de som mediterte, å være anslagsvis 7.5 år «yngre» i snitt enn hos dem som ikke mediterte. Dessuten, med økende alder over 50 viste de mediterende en langsommere aldring av hjernen (7). Sammenhengen mellom meditasjonseffekter og demens er ennå et uavklart felt. Det vil være uriktig å innkassere en meditasjonsgevinst i forhold til demens, men siste ord i denne saken er ikke sagt.

MOT RUS

Kommer vi til ulykker, er et stort antall av dem alkohol- eller rusrelatert. Også på dette punkt er det uvisst hvordan meditasjon kan virke inn. Kanskje demper meditasjon noe av trangen til å slappe av med ”en drink” eller andre droger. Meditasjon er i alle fall et alternativ til den avslapning og rekreasjon som mange søker i alkohol. I tillegg kommer at Acem tilbyr et sosialt miljø hvor mulighetene til å innta alkohol praktisk talt er borte. Miljøet bidrar kanskje også til å fremme holdninger hvor inntak av alkohol blir mindre idealisert og forbruket tilsvarende dempet. Det samme gjelder forholdet til illegale rusmidler. Kanskje er personer som mediterer regelmessig, mindre utsatt for ulykker?

Noen anser marihuana og andre ikke-legale rusmidler som kilder til rekreasjon og hevder
at stoffene er mindre farlige enn alkohol. De mener endog at meditasjon gjør det samme som stoffrusen, men på andre måter. Fra et Acem-ståsted er man fundamentalt uenig i en slik idé. Ut fra aktualiseringer i meditasjon hos personer med mye stofferfaring, ser det ut som stoffbruk kan være en kjemisk traumatisering. På dypere nivåer av psyken etterlater rusopplevelser sterke, destruktive spor som krever mye bearbeidelse å overkomme, mer hos enkelte enn hos andre. Acem har således tatt et klart standpunkt mot illegale rusmidler. Om det er å anse som et viktig samfunnsbidrag eller ikke, kommer an på hvor man står i debatten om rusmidler.

Over har vi sett på hvordan stressreduksjon kan influere på forekomsten av de store sykdomsgrupper som topper dødsstatistikken i Norge. Det er hjerte-karsykdommer, kreft- og infeksjonssykdommer, dessuten dødsulykker, ofte med utgangspunkt i rus. Stress kan bidra til å øke forekomsten av disse. Omvendt kan vi regne med at regelmessig eller sporadisk stressreduksjon gjennom f.eks. Acem-meditasjon kan bidra til å redusere innslaget av slike hendelser.

STRESS OG SYKEMELDING

De store sykdomsgrupper som folk i arbeid sykemeldes for i Norge, utgjøres av helt andre lidelser enn de man dør av. Dette er noe mange ikke er klar over. Generelt kan vi si at folk er eldre og pensjonerte når de dør, mens sykemeldingstallene snarere angår den yngre, arbeidsføre del av befolkningen. Aldersforskjellen sammen med andre forhold innvirker på statistikken. Sykdomspanoramaet i dødsstatistikken og sykemeldingsstatistikken, er derfor på en del punkter vesentlig forskjellige. Ut fra sykemeldingsstatistikken vil vi vurdere hvordan stressreduksjon med f.eks. Acem-meditasjon kan ha betydning. Som vi vil se, er det mye man kan bli sykemeldt for, men som man slett ikke dør av.

Generelt kan vi slå fast at tallene for sykefravær i Norge er langt høyere enn i de fleste andre land som det er naturlig å sammenligne seg med. Noe av grunnen kan være at vi mottar full lønn ved sykdom allerede fra første fraværsdag, noe som fagforeninger her i landet ikke har ønsket å endre, men som de politiske ungdomsorganisasjonene vil forandre. I Sverige har man derimot et antall karensdager før sykepenger utbetales. Ordningen ble innført i Sverige i 1993 og halverte sykefraværet. Karensdager innebærer at man ikke får lønn ved fravær de første dagene man er sykemeldt.

MUSKEL- OG SKJELETTLIDELSER

Som vi kan se, topper muskel- og skjelettlidelser statistikken med hele 35 % av alle tilfeller for legemeldte sykefravær. Det kan dreie seg om hodepine, vonde skuldre, rygg og ledd, betennelser i sener og muskler. Denne type lidelser volder mye besvær, men få, hvis noen dør av dem. For muskel- og skjelettlidelser vil regelmessig avspenning både kunne bidra til å motvirke og lege plagene hurtigere. Det er vist at muskeltonus, det vil si spenningsgraden i musklene, faller under meditasjon, noe også de fleste som mediterer, selv har opplevd allerede i sine første meditasjoner.

PSYKISKE LIDELSER

Som nummer to av årsakene til sykefravær kommer psykiske lidelser. De utgjør hele 15% av alt sykefravær i Norge. Dette er likedan en gruppe lidelser som få dør av, men de kan gjøre det umulig i perioder å forbli i jobb. Psykiske lidelser inndeles i lettere psykiske og tyngre psykiske tilstander. I forhold til de lettere psykiske lidelser har vi erfaring for at Acem-meditasjon i noen tilfelle kan dempe, av og til fjerne, men i flere tilfeller forebygge funksjonssvikt.

Overfor tyngre psykiske lidelser, psykoser, har neppe meditasjon et stort bidrag, selv om vi har sett at personer med slike psykiske lidelser over tid kan vinne økt stabilitet ved å meditere i friske perioder. De får gradvis bedre kontakt med seg selv og økt indre kontroll, noe som kan gjøre at det skal mer til før de eventuelt får tilbakefall.

For en del tiår siden kom et spørsmål til Socialstyrelsen i Sverige om meditasjon kunne øke forekomsten av psykiske lidelser. Professor Jan-Otto Ottosson fikk i oppdrag å undersøke saken. Gjennom å se på et større tallmateriale kom han til at psykisk sykelighet generelt lot til å være lavere hos folk som mediterte, enn hos befolkningen for øvrig.

Som metode er Acem-meditasjon ikke målstyrt. Utviklingen er snarere en åpen prosess; den «går» sine egne veier. Man kan ikke bestille et bestemt resultat bortsett fra avspenning. I noen tilfeller kan metoden virke raskt og dempe nervøse plager, søvnvansker, kroppslig anspenthet, angst eller tristhet. I andre tilfeller kan effektene like gjerne starte i en helt annen ende av personens tilværelse. Det kan ta tid med regelmessig meditasjon før de psykiske problemene blir aktualisert og kommer inn i bearbeidelse. Har noen psykiatriske plager, bør de derfor

ikke primært søke meditasjon, men heller profesjonell hjelp. Hvis derimot en lege, psykolog eller annet helsepersonell anbefaler meditasjon til en person med nervøse plager, er det en annen sak. Da ligger det en faglig vurdering bak rådet.

For en del mediterende kan en tids meditasjon klargjøre deres psykiske problemer. Meditasjonsutviklingen har bidratt til at de oppsøker psykiatrisk eller psykoterapeutisk hjelp med et langt klarere utgangspunkt for videre hjelp og bearbeidelse enn hva de ellers ville hatt. Det kan dessuten bidra til større motivasjon og til at hjelpen derfor blir bedre og får større gjennomslag.

Forskjellig fra mindfulness

For tiden er kognitiv atferdsterapi en behandlingsform som benyttes over en bred front i mange land, også i Norge, noen ganger i kombinasjon med mindfulness-øvelser. Mindfulness blir tidvis lansert som del av et behandlingsopplegg. Behandleren kan da undervise i bruk av slike mentale øvelser for å hjelpe pasienten. Noen har diskutert Acem-meditasjon opp mot slik bruk av mindfulness og stilt spørsmålet: Hva er best? Spørsmålet lar seg neppe besvare kategorisk. Man trenger å vurdere forholdet ut fra flere nyanser og den enkeltes utgangspunkt.

Kognitiv atferdsterapi er en målrettet behandling for noen psykopatologiske tilstander. Kombinasjonen av målrettede mindfulness-øvelser går i samme retning. Med andre ord, ved bruk av både kognitiv terapi og mindfulness-øvelser arbeider man med et spesifikt behandlingstrengende psykisk eller atferdsmessig problem.

Nå skal det føyes til at mindfulness ikke er et enhetlig begrep, men omfatter temmelig ulike typer bruk av oppmerksomheten. Videre må man skille tydelig mellom mindfulness-øvelser kombinert med ulike aktiviteter i hverdagen og mindfulness-meditasjon. Kognitiv terapi og mindfulness har ikke som mål å gi dypere avspenning slik Acem-meditasjon gjør, men å bidra til større oppmerksomt nærvær og kontroll.

Acem-meditasjon er ikke målrettet, men snarere bredt eksistensielt orientert. Vi kan ikke sikte Acem-meditasjon inn mot å løse et bestemt psykisk problem. Som Acem-mediterende gir man seg snarere inn i en prosess som alltid gir avspenning og det som kroppslig ledsager denne. Det kan bedre muskel-skjelettplager, gi bedre søvn og rekreasjon og dempe et generelt høyt psykisk spenningsnivå. Med lengre tids regelmessig meditasjon kan man i tillegg bearbeide gjentakende uheldige reaksjonsmønstre og deres underliggende ubevisste prosesser. Ved å Acem-meditere legger man ut på en reise der man ikke kjenner hvilke havner man skal innom, når og hvor. For noen er dette forbundet med en viss utrygghet. For de fleste er det spennende.

Avspennings- og erkjennelsesorientert, ikke målstyrt
Blant meditasjonsformer skiller man mellom målstyrte (directive) vs. ikke-målstyrte metoder (non-directive). De første kan være behandlingsrettet, de andre er snarere erkjennelsesorienterte. Den første typen sikter mot å være problemløsende, den andre beveger seg snarere inn på overordnede nivåer hvor også forhold som ikke er opplevet som et tema i utgangspunktet, kan bli gjenstand for forandring og bearbeidelse.

Fra et Acem-ståsted ansees det som uheldig når meditasjon presenteres som behandling. Meditasjon satt inn i en behandlingskontekst forskyver noe av verdien bort fra det eksistensielle til det kurative. Vekst, forsoning og erkjennelse er kanskje de mest verdifulle og egenartede sider ved Acem-meditasjon. Meditasjonsformen kan hevdes å være generelt forebyggende idet den kan styrke menneskelige egenskaper som både direkte og indirekte kan ha betydning for helsen og livskvaliteten. Det å meditere regelmessig over tid kan bidra til en dreining i menneskers livsorientering, ikke bare på individnivå, men også i forhold til sider ved samfunnet.

INFEKSJONSSYKDOMMER

Når det gjelder infeksjonssykdommer, særlig i luftveiene, men også andre steder i kroppen, vet vi at de skyldes virus eller bakterier som bekjempes av immunforsvaret. Et vedvarende høyt nivå av stresshormoner, målt særlig ved hjelp av kortisol, svekker immunforsvaret, som tidligere nevnt. Det øker sjansene for at bakterier og virus får lettere og bedre fotfeste; de forårsaker sykdom. Den som er langvarig stresset, har økt risiko for å bli f.eks. forkjølet, pådra seg halsesyke eller andre infeksjonstilstander, men også andre sykdommer. Annet sted i artikkelen har vi omtalt hvordan stress svekker immunforsvaret.

HJERTE-KARSYKDOMMER OG KREFT

Disse lidelsene er med på å tydeliggjøre forskjellene mellom dødsstatistikken og sykefraværstatistikken. Hjerte-karlidelser, som toppet dødsstatistikken, ligger nokså lavt som årsak til sykefravær. Sykefravær knyttet til kreft, som lå nest høyest på dødsstatistikken, er ikke ført opp som egen tilstand en gang, men slått sammen med «Andre lidelser».

EGENOMSORG

Acem som organisasjon har av mange grunner hatt uvilje mot å presentere sin meditasjon som behandling for syke – ikke fordi meditasjon er uten terapeutiske egenskaper og betydning for helsen, men fordi Acem-meditasjon snarere anses som en type egenomsorg, en forebyggende og livsunderstøttende aktivitet. Den kan generelt hjelpe alminnelige mennesker til bedre å møte hverdagens utfordringer og bedre livskvaliteten på måter som kan virke forebyggende på sykdom og lidelse. For andre kan Acem-meditasjon bidra til at man lever bedre med en kronisk sykdom; man øker livskvaliteten.

Det å fremheve meditasjon som behandling er etter Acems syn å underkjenne viktige sider ved metoden. Acem-meditasjon er en motvekt mot stress og en støtte til dypere utforskning
av eksistensielle sider ved en selv og psyken. Den bidrar med avspenning og stressreduksjon samt bearbeidelse av uheldige, gjentagende psykologiske mønstre som kan bestemme hvordan vi betrakter oss selv, reagerer i kroppen og hvordan vi tenker og handler i tilværelsen i forhold til hendelser og verden omkring oss. Som egenomsorg fungerer Acem-meditasjon til dels på linje med tannpuss, kroppsvask og annen hygiene. Tidvis kan Acem-meditasjon ha klare, endog slående terapeutiske virkninger, men ingen kan love at et flertall med tilsvarende plager vil få samme resultat. For å regne noe som behandling skal gjerne metoden være målrettet og gi rimelig forutsigbare virkninger ved å dempe eller fjerne somatoforme (kroppslige plager m/psykiske årsak) og/eller psykiske helseplager.

OPPSUMMERING – MEDITASJON, SAMFUNN OG HELSE

Etter å ha sett nærmere på dødsstatistikken og statistikken for legerapporterte sykemeldinger i Norge synes det rimelig å hevde at stressreduksjon som følge av Acem-meditasjon kan bidra til å redusere sykelighet og dødelighet, men sammen med en rekke andre faktorer. Samtidig er det på nåværende tidspunkt vanskelig, for ikke å si umulig å fastslå mer eksakt hvilken innvirkning meditasjon kan ha på helsen for de nærmere 100 000 som har lært metoden. Blant dem har mange meditert kun en kortere stund, noen har meditert sporadisk, ofte i perioder preget av mer stress, atter andre har meditert regelmessig i år. Den siste gruppen utgjør et mindretall, anslagsvis 15-20%, altså rundt 15-20 000 personer. Det er trolig denne gruppen av regelmessige hvor meditasjon har hatt størst betydning for livskvalitet og helse. Noe tilsvarende gjelder nok også dem som har praktisert meditasjon i perioder, gjerne ved mer markerte livsbelastninger. Denne gruppen kan anslagsvis utgjøre ytterligere 20-30% av de som har lært. Også for disse kan Acem-meditasjon bedre livskvaliteten og virke som en buffer mot sykdom. Ved å sammenholde innsikt fra stressforskning generelt og studier av endringer i kroppsfunksjoner under meditasjon med ulike typer sykdomsstatistikk i Norge har vi i rimelig grad sannsynliggjort at Acem-meditasjon kan ha bidratt noe til bedring av folkehelsen.

Referanser

1. Fox K, Borer JS, Camm AJ, Danchin N, Ferrari R, Sendon JLL, Steg PG, Tardiff JC, Tavazzi L, Tendera M. Resting heart rate in cardiovascular disease. J Am Coll Cardiol 2007;50:823-830.

2. Holen A (red.). Stillhetens psykologi: Perspektiver på Acem-meditasjon. Oslo: Dyade forlag, 2017.

3. Holen A, Eifring H. Mer å hente: Håndbok for brukere av Acem-meditasjon. Oslo: Dyade forlag, 2017.

4. Jansen J, Glover J. Autonome nervesystem. Store medisinske leksikon; Kunnskapsforlaget. https://sml.snl.no/autonome_ nervesystem

5. Lazar SW, Kerr CE, Wasserman RH, Gray JR, Greve DN, Treadway MT, McGarvey M, Quinn BT, Dusek JA, Benson H, Rauch SL, Moore CI, Fischl B. Meditation experience
is associated with increased cortical thickness. Neuroreport 2005;16(17):1893-7.

6. Levine GN, Lange RA, Bairey-Merz CN, Davidson RJ, Jamerson K, Mehta PK, Michos ED, Norris K, Ray IB, Saban KL, Shah T, Stein R, Smith SC Jr; on behalf of the American Heart Association Council on Clinical Cardiology; Council
on Cardiovascular and Stroke Nursing; and Council on Hypertension. Meditation and cardiovascular risk reduction: a scientific statement from the American Heart Association. J Am Heart Assoc. 2017;6:e002218. DOI: 10.1161/JAHA.117.002218.

7. Luders, E., Cherbuin N, Gaser C. Estimating brain age using high-resolution pattern recognition: Younger brains in long-term meditation practitioners. Neuroimage 2016 134:508-513. doi: 10.1016/j.neuroimage.2016.04.007.

8. McElroy A, Hevey D. Relationship between adverse early experiences, stressors, psychosocial resources and wellbeing. Child Abuse Negl. 2014;38(1):65-75. DOI: 10.1016/j. chiabu.2013.07.017.

9. Nesvold A, Fagerland MW, Davanger D, Ellingensen Ø, Solberg EE, Holen A, Sevre K, Attar D. Increased heart rate variability during nondirective meditation. Eur J Prev Cardiol. 2011;19(4):773-780. DOI: 10.1177/1741826711414625

10. Segerstrom SC, Miller GE. Psychosocial stress and the human immune system: a meta-analytic study of 30 years of inquiry. Psychol Bull 2004;130(4):601-30.

11. Solberg EE, Halvorsen R, Sundgot-Borgen J, Ingjer F, Holen A. Meditation: a modulator of the immune response to physical stress? Br J Sports Med. 1995;29(4):255-7.

Ok