Du og Milada

Hva foregår egentlig i prosjektgruppa? spør Carl Henrik Grøndahl og undersøker hva som kunne skje dersom Hanne fikk hjelp til å forstå sinnet sitt, og du ble konfront med at du kan være en litt ubehagelig baksnakker.

Torsdagsmøte i prosjektgruppa på jobben. Det går bra. Dere får ros. Hanne kommer seilende inn med tekanna og er full av stønn og latter. Truls er på plass, korrekt som alltid. Milada litt oppkavet, sjefen Magnus selvsikker, mens du som vanlig styrter inn litt for seint.

Effektivt. En stund. Men så kommer Milada med sitt første ”apropos det, så...” Hun klarer aldri å holde seg til saken. Ett eller annet innfall farer forbi på tvers oppi hodet hennes, og så drar hun møtet ut på vidotta. Magnus lar henne holde på. Du kjenner irritasjonen igjen. Hvorfor kan han ikke stoppe henne? Få henne på sporet? Han er da ellers både ironisk og arrogant nok mot andre, men Milada - - kanskje det er noe mellom dem? I alle fall slipper hun alltid unna når hun ikke holder frister.

Det blir ditt punkt. Du har en ganske fresk idé, syns du selv. Da må naturligvis Truls skurre og bremse. Han er ikke sikker på om dette er innenfor avtalen eller regelverket, eller om vi kan tillate oss slikt. Av og til kan han være håpløst firkanta. Når han er på den måten, blir det tungt i gruppa for sånne som deg, som liker å sprudle litt uforpliktende. Får du støtte fra Magnus? Sjelden. Du har en følelse av at han ikke tar deg helt på alvor.

Så er det Hanne. Sitter og kjæler med tekoppen og er bare deilig. I dag. Spiller den kloke. Ellers kan hun fare opp og blir usannsynlig krenket når hun føler at noen får mer oppmerksomhet eller ros eller at hun blir holdt utenfor. Hun får det litt for mye som hun vil, og hun er virkelig ikke så god.

Dere har – som alle prosjektgruppene - hatt møter med organisasjonspsykolog. Funnet ut hvem som fungerer i hvilke roller. Hvem som er igangsetter, hvem som er ivaretager, hvem som driver. Nyttig? Ja, men kanskje ikke så praktisk anvendelig i hverdagen. Dere kan fleipe litt med hverandre. Med tekanna til Hanne, kosekluten hennes. Med Milada og hennes kreative kaos. Oppveid av Truls, som har tellekant på kulepennene og vanvittig orden i outlook. Med deg som klarer konsekvent å komme to minutter for sent til alle møter. Bare sjefen Magnus fleiper dere ikke med. Han inviterer ikke til den slags. Men til tross for rolleutredninger og fleipen som kan ta unna litt når det tetner seg til, kjenner du at det ligger begrensninger i gruppa.

Truls er helt klart en ressurs, fordi han alltid har oversikt og struktur, men han kan argumentere ganske intenst mot alt som truer med å forstyrre hans systemer, og da er det ikke lett å være kreativ.

Milada er fargerik, men omtrentlig og upresis, og hennes evne til konsentrasjon er ikke overveldende. Hun kan terge på seg gråstein når hun flagrer av gårde etter innfallsmetoden og gjør det vanskelig å holde gruppa på sporet.

Hanne styrer mye med å fare opp og bli forurettet. Hun kjører det mest inn i sitt spor, fordi ingen orker å ta kampene med henne. Selv Magnus er tydeligvis redd for sinnet hennes.

Og sjefen sjøl? Magnus er uten tvil intelligent og kan være ganske dristig. Men er ikke god å ha med å gjøre når noe går feil, og du har følelsen av at han aldri spiller med åpne kort. Han er politisk beregnende i alt han foretar seg. Det kan dyppe litt selvironi fra ham i ny og ne, men du har opplevd at han gjemmer på det og tar igjen senere hvis andre fleiper med ham.

Og du? Tja. Du syns du er en ressurs som ikke helt blir satt pris på, og du har evnen til å få ting unna. Som regel. I motsetning til visse andre.

Så til tross for rolleutredninger og humor som kan ta unna når det tetner seg til, kjenner du at gruppa ikke fungerer max. Sjefen Magnus var fjong med ordene da dere hadde kick-off. Han har vært på dyre lederkurs. Dette skulle bli den beste prosjektgruppa verden hadde sett. Eller noe sånt. Og det går jo bra. Stort sett. I alle grupper er det psykologisk støy, og dere har vel verken mer eller mindre av den slags. Dere produserer resultater. Hva mer kan man forvente og forlange?

Av og til skifter dere nivå. Sier rett ut hva dere tenker om hverandre. Men det skjer helst to og to – som snakker om de andre. Du har flere ganger forsøkt å få med deg tørre Truls i kampen mot Milada. Han som er så stramt strukturert, må da bli gærn av den dama? Mmm, sier Truls, men han gjør ingen ting. Som alle andre snakker dere om sjefen. Lurer på hvem han egentlig er og hva han egentlig vil, og hva dere har sett av tegn på at han og Milada avogtil nyter sengehalmen sammen, og dere syns ærlig talt ikke han er særlig flink til å ivareta folk. Litt baksnakk i krokene hører vel med.

På julebordene skjer det gjerne nivåskifter sent på kvelden. På dykkene ned i rusen kan utblåsningene komme. Åpent og i fellesskap. Sist jul skrek Hanne til Magnus og kalte ham en oppblåst gris. Milada sa hva hun mente om dere alle, og Truls slapp seg løs med en ypperlig parodi på deg. Hos noen svei kanskje angeren like sterkt som hodepinen dagen etter, men det er jo godt å blåse ut litt, og alle vet at ingen mener for alvor det de sier i fylla.

Tenk deg nå at denne baksnakkingen eller utblåsningene i sene, rusede nattetimer kan sies åpent og voksent i fellesskap i dagslys. Ikke som ukritisk og uforpliktet uttømming av rester og krenkelser og sinne, men som sindig utforskning av samhandling og reaksjoner. Tenk deg at det gikk an å ta opp Miladas utflytende arbeidsstil og hennes lite konstruktive tidsbruk på møtene. Uten at det ble krangel og rettferdiggjørelse av det. At Truls’ tellekanter og firkanter og angst for alt som truer med å rokke det trygge, kunne bli tema. At Hannes forurettede sinne og evne til å bli fornærmet kunne snakkes om og holdes opp for henne. Og sjefen Magnus – alt han driver med i det skjulte som gjør dere utrygge, og dette litt hevngjerrige som ligger i ham – hvis han nå fikk høre det? Og ikke minst – om dine kolleger kunne slippe til med hva de mente var problematisk med din væremåte? Alt dette slik at det ikke ble anklager, men konstruktiv fidbækk? Ville man da være på vei mot det som skjer i en kommunikasjonsgruppe i Acem? Kanskje, men her er det mye mer å hente.

Kritikk mot andre er enkel vare. Lett å komme på. Kanskje vanskeligere å fremføre på en god måte. Innimellom, når det spisser seg til, kan den brase ut. I godt fungerende grupper tåler man slikt, renser lufta, går videre og vokser litt på det.

Men tenk deg at det var mulig å gå enda ett steg videre i ærlighet. Du tar opp dine rester på Hanne. Hun farer opp og blir sint når hun synes hun er holdt utenfor eller ikke blir anerkjent nok, eller noen påpeker at hun har gjort feil. Dermed blir alle i prosjektgruppa litt mer forsiktige og litt mer uegentlige enn nødvendig. Hvis det nå var skapt et klima i gruppen der Hanne godt kunne fare opp når hun føler seg krenket, men samtidig få hjelp til ikke bare å kjøre det ut. Ikke måtte forsvare seg, ikke møte bebreidelser eller anklager. Hun kan være i følelsen, kjenne etter hva det er som gjør henne så sint. Kanskje føler hun seg oversett, urettferdig behandlet, tråkket på som en drittunge. Urimelig eller ikke, det er i alle fall slik hun føler det. Ja, men den følelsen oppstår vel ikke bare i prosjektgruppa? Det er kanskje noe hun kommer inn i også i andre situasjoner i livet? Fikk Hanne ro og trygghet til å være i seg selv, ville hun trolig vedgå at dette er noe hun kjenner igjen. Det er slik hun reagerer. Ofte. Hvis hun så møtte en gruppe som lyttet og lot henne lete i minner og historie, dukket det sannsynligvis opp episoder fra tidligere i livet, der denne reaksjonsmåten ble formet. Kanskje oppdaget hun at mangel på anerkjennelse og kritikk får henne til å føle seg uutholdelig dum og ynkelig. Hun kommer borti en selvfølelse som ikke er til å bære. Det gjør vondt. På ubevisst refleks beskytter hun seg med sinne.

På samme måte med Truls, hvis han fikk rom og ro til å kjenner etter hvorfor han kan bli så rigid. Kanskje er han redd for å miste kontroll? Hvordan blir hans liv formet av denne engstelsen? Og hvordan oppsto den?

Miladas mangel på struktur – en protest mot noe? Sjefen Magnus – hvorfor må han skjule så mye? Hva er det han beskytter?

Begynner vi nå å nærme oss arbeidet i en kommunikasjonsgruppe i Acem? Ja, men her er det mer. For hva med deg? Det kan godt være du reagerer med rette på de andre. Men hvorfor blir du for eksempel så saftig irritert på det du oppfatter som Miladas uutholdelige utflytenhet? Den ser jo ikke ut til plage de andre i samme grad. Altså må det være noe i deg som gir sterk ladning til hennes flagrende væremåte. Din sansning og opplevelse er ikke nøytral. Den er formet av din historie. Det handler altså ikke bare om henne, men like mye om deg. Minner hun deg om noen? Som har vært belastende for deg? Med andre ord - dine reaksjoner gjør også deg tydelig og er derfor godt utgangspunkt for samme sindige undersøkelse. Hva er ditt bidrag til at noe skjærer seg?

Kanskje får du høre av gruppen at du kan være ganske god til å snakke nedsettende om andre. Det er som om du forsøker å skaffe deg allianser mot dem i prosjektgruppa du har mest problemer med. Hva er det i deg selv du beskytter ved å gjøre andre små, dumme og håpløse? Det du skarpt og presist påpeker av hjelpeløshet og forvirring hos for eksempel Milada – det finnes kanskje i rikt monn hos deg selv? Og så slipper du unna selvforakten ved å forakte og bli rasende på alt dette hos henne? I denne situasjonen er ikke de andre i gruppen ute for å anklage eller straffe, men tvert imot opptatt av å gi deg rom og trygghet til å være nær dette smertefulle i deg som kan gjøre deg til en baksnakker. Så ser og kjenner du mer av de kreftene som styrer din sansning og din handling når du er sammen med andre. Og du blir ikke lenger så formet av dem. Du eier mer av deg selv på en tryggere måte.

Dette er mulig i en kommunikasjonsgruppe i Acem.

19 Kurset strekker seg over en uke og arrangeres på Acems kurssenter Halvorsbøle ved Randsfjorden, halvannen time med bil fra Oslo.

Det ledes av Acems kommunikasjonsgruppeledere, mange med faglig bakgrunn som psykologer og leger.

Kurset er rettet mot mennesker med interesse for å ta del i en ukes gruppeprosess for å bli bedre kjent med seg selv og andre – med de positive følger dette kan få for ens liv forøvrig. Deltakerne på de ukelange kommunikasjonskursene er inndelt i grupper på 6-10 personer.

Det nære fellesskapet som utvikles i gruppene gjennom kursets ulike aktiviteter, er basis for de prosesser kurset setter i gang.

Program for en typisk dag på kurset

0815-0900 Frokost

0915-1200 Kommunikasjonsgruppe

1200-1245 L unsj

1300-1615 Fellesoppgaver, tur, selvevaluering

1615-1745 Kommunikasjonsgruppe

1800-1830 Mulighet for fellesmeditasjon

1830-1930 Middag

1930-2100 Uledede grupper

2100 Sosialt. Dagbok og dagsrapport

2240-2300 Forberedelse til uledede grupper

Produkter

Dyade 2006/02: Alene men sammen

 

Relaterte artikler

Ok