Berømt? Greit. Vellykket? Utmerket. Men vegetarianer? Den er verre. Kjendisjournalistene vil helst ikke at deres intervjuobjekter skal være opptatt av etikk eller bekymret over hvordan det går med vår klode. Popstjernen Sting ble møtt med atskillig forakt da han gikk inn for å bevare regnskogen. Litt veldedighet for syke barn er fint, men å antyde at endring i personlig livsstil kan være en nødvendig del av arbeidet for å sikre en fredeligere og tryggere fremtid – nei, det er litt for mye av det gode.
Disse holdningene kjenner ekteparet Linda og Paul McCartney svært godt. Journalistene som omtaler og intervjuer dem, anstrenger seg for å bortforklare deres «ekstreme» holdninger til mat. En skribent, som lekte populærpsykolog, antydet til og med at Linda McCartneys ofte uttalte livsmotto – ‘Hvis det har et ansikt, så spiser jeg det ikke’ – på en eller annen måte hang sammen med hennes forhastede ekteskap til en geologistudent da hun var 19, med hennes mors tidlige bortgang, og med en manglende evne til å relatere seg til sin sørgende far! Tanken på at det å spise dyr ganske enkelt fortoner seg formålsløst, grusomt og usunt streifet ham aldri.
Men det ligger også varme og avvæpnende humor bak Pauls og Lindas vegetarianisme. De er like humoristiske og reflekterte i sin holdning til sitt kosthold som de er til Pauls fortid i the Beatles. En tabloidoppfatning er at Lindas eneste krav på berømthet var at hun er fru Paul MacCartney. Derfor ga ekteparet Lindas populære kokebok: Linda McCartney’s Home Cooking (som er solgt i over 400,000 eksemplarer og fortsatt den bestselgende vegetariske kokebok noensinne) arbeidstittelen «I Fed a Beatle» («Jeg matet en Bille»).
Suksessen som Linda McCartney har oppnådd både med sin kokebok og senere med sine frosne vegetariske retter, har stort sett gjort slik kritikk til skamme. Linda åpnet nylig nok en ny fabrikk i Norfolk, som bare produserer hennes vegetarretter, med over 100 ansatte. Hennes suksess som forkjemper for ny og innovativ vegetarkost er nå sikret. Mens Paul alltid vil være kjent som komponisten av ‘Yesterday’, vil Linda gå inn i historien som kvinnen som gjorde vegetarmat tilgjengelig for alle.
- Noen ynder å fremstille vegetarianere som en dyster og bister gjeng. Er det viktig å ha humoristisk sans når en forsøker å overbevise andre om å bli «veggies» – og når og med hvem bør en være alvorlig?
Linda: Jeg tror faktisk at forestillingen om vegetarianeren som en slags dyster, lidende martyr forsvant for lenge siden. Grunnen til at folk tidligere trodde at «veggies» var slik, var at vegetarmat tidligere ble stemplet som kjedelig og smakløs. Men med den utrolige variasjon i mat som vegetarianere i dag kan kjøpe eller lage, vil jeg hevde at vi er mer fargerike enn kjøttspisere. De har et begrenset valg – og alt sammen er dødt. Variasjonen i frukt og grønnsaker er langt mer smakfull og interessant. Men jo, humoristisk sans er viktig – det er viktig å få med seg latter i livet, og det er det vi egentlig her snakker om; å være vegetarianer dreier seg om å leve livet, ikke avlutte det.
- Dere beskriver kjærlighet til naturen som en av de lidenskaper dere deler – er det også hovedgrunnen til at dere ble vegetarianere for vel 20 år siden? Hvordan ser dere på klodens fremtid i dag?
Paul: Jeg har et håp. Jeg må håpe at klodens fremtid kan sikres, ellers kommer vi alle til å forsvinne opp i våre egne bukseben. Som far til fire barn, er dette noe jeg tar svært alvorlig, fordi hverken Linda eller jeg ønsker at våre barn – eller noen barn – arver en verden hvor luften ikke kan pustes, hvor havet er for forurenset til å bade i, og hvor man må søke dekning hver gang solen titter frem. En god del politikere snakker som om miljøet ikke er det mest presserende problemet, men det er det. Det er PROBLEMET, for hvis vi ikke har en klode, har vi ikke liv. Dette er den eneste kloden vi kommer til å få, og vi får se å ta vare på den.
Det betyr, blant annet, ikke å spise kjøtt, fordi vi alle kjenner til den skade på regnskogene – alle skogene – som kjøttproduksjon forårsaker.
- Kjøttindustrien har ofte benyttet seg av macho-taktikk – «virkelige menn trenger virkelig kjøtt» – for å holde kjøttet på våre tallerkener, og den virker til en viss grad – det er langt større sannsynlighet for at vegetarianere er kvinner enn menn. Hvordan nedkjemper vi disse stereotypiene om «utkokte grønnsaker», «sveklinger» og «umandige menn»?
Paul: Alle de virkelige-mannfolk-greiene er ganske harry, ikke sant? Det er så gammeldags. Jeg vet at jeg ikke er noen svekling, og jeg har vært vegetarianer i over 20 år. Faktisk, da jeg holdt på med vår siste verdensturné, forventet jeg å komme hjem fullstendig utkjørt, fordi å dra på turne i over 10 måneder, og stå på scenen i over to timer hver natt, ville vært helt ødeleggende for et yngre band. Men jeg kom hjem klar til å ta fatt og full av energi – og jeg tilskriver det vårt vegetariske kosthold. Våre siste to verdensturneer har vært helt vegetariske – det betyr ikke at du må være vegetarianer for å være med, men det var jeg som betalte for all maten som bandet og hjelpemannskapet spiste på turneen, så jeg følte at jeg ville vært en hykler om jeg ga dem kjøtt. Jeg skal si deg – hver kveld var spisestedet fullt av disse solide riggfolkene og typene som ulvet ned denne maten. Tidlig på turnéen kom det ettpar svære riggkarer til meg og sa de trengte kjøtt for å beholde styrken – og jeg sa til dem, se på dyrene – gorillaer, elefanter, hester: svære, sterke dyr, og de spiser bare blader.
Hvordan slår vi stereotypiene? Ved eksempelets makt. Alle disse bildene er bare gammeldagse, og de holdes ved like fordi vi utfordrer en tradisjon. Men at noe er tradisjon betyr ikke nødvendigvis at det er en god idé. Det var en gang tradisjon i min hjemby Liverpool å frakte svarte mennesker fra Afrika til Amerika som slaver. Men de kom til sans og samling – og jeg tror folk vil snu når det gjelder vegetarianisme også.
- I The Vegetarian Society har alltid oppfatningen vært at god mat er hvor man begynner når man skal overbevise noen om at de bør bli vegetarianere. Er vegetarianere, etter din erfaring, glade i mat, og er det nok sanselig nytelse av maten i vegetarianismen?
Linda: Jeg synes det å lage mat er en av de mest sensuelle erfaringer, og at det bør nytes. Min erfaring er at folk som prøver vegetarmat, virkelig blir matelskere på grunn av smaken – så variert og vidunderlig. Og dessuten – hva er så sanselig tilfredsstillende ved å spise noe som er dødt og som kommer til å råtne i magen din?
- Hva regner dere som den morsomste maten og den beste vegetarmaten for barn?
Linda: Den morsomste maten er mat som ikke skader deg eller noe annet – det er god-samvittighet mat. For meg er det moro med pasta og salat, men jeg kan tenke på 200 andre oppskrifter; og det er gøy å vite at du har dette valget. Den beste mat for barn? Jeg synes vegetariske barn bør få lov til å ha det gøy sammen med sine kjøttspisende venner, så det er godt å ha soyapølser og slikt, slik at de ikke føler seg utenfor. Som mor er vel det du aller mest ønsker for dine barn, god helse. Og, som mor, hvis du vet at leger sier at kjøtt ikke er godt for helsen, hvorfor i all verden skal du da gi det som mat til dine barn?
- Dere har avgjort ett ben i USA og ett i Storbritannia – hvilke trender i vegetarianisme merker dere i de to land?
Linda: Det mest oppløftende begge steder er at vegetarianismen vokser fort. I løpet av de siste 10 årene har matvanene i begge land forandret seg dramatisk. Ifølge undersøkelser i Storbritannia har det vært en 300% økning i antall kvinnelige vegetarianere i denne perioden, og i USA har antall veggies doblet.
Det forekommer åpenbart en masse overgrep mot dyr fortsatt, men jeg håper ting vil forandre seg enda mer Jeg tror det er de unge vi må vende blikket mot nå, særlig unge jenter. Som gruppe er det tenåringsjentene både her og i Amerika som er blitt dyrenes sterkeste allierte. I Storbritannia har det nylig vært en undersøkelse blant dem som leste tenåringsblader for jenter, og resultatene var helt utrolige – 49% av jentene mellom 14 og 16 var vegetarianere, og mange hadde vært veggies i etpar år. Nå vet jeg at kjøttindustrien tror at dette bare er en mote blant tenåringer, og at jenter «vokser det av seg» når de blir eldre og innleder mer seriøse forhold – fordi menn tradisjonelt liker kjøtt. Men jeg er ikke så sikker på at de har rett. Kjøttindustrien er ganske nedlatende, og jeg tror den kommer til å oppleve litt av et sjokk.
Stadig flere yngre kvinner kommer til å stå fast ved sin overbevisning.
- At dere er blitt beskyttere for The Vegetarian Society er et stort skritt. Hva har den vegetariske bevegelse i vente – er det nå på tide å satse for fullt?
Linda: Det ER på tide å satse for fullt. Hver gang vi nøler, lider stadig flere dyr. Det er på tide å overbevise dine venner og din familie, gjennom eksempelets makt, at det å bli vegetarianer ikke er en rar eller underlig måte å være på. Det er det mest helsebringende og hensynsfulle og miljøvennlige du kan gjøre både for deg selv, for dyrene, og for kloden.
- Linda – dine matprodukter har forvandlet vegetarianisme i Storbritannia. Andre matprodusenter forsøker å svare. Hvordan føles det å ha hatt slik en dramatisk virkning på matindustrien, og hva ligger i fremtiden?
Linda: Det føles storartet fordi det eneste jeg noengang har forsøkt å gjøre, både med min kokebok og med måltider uten kjøtt, var å prøve å redde noen få dyr. Vi har solgt over 100 millioner måltider i Storbritannia. Vi har nå lansert produktene i USA og Holland, og vi har planer om å nå enda lenger. Mitt største håp er å gjøre denne nye maten – denne «nå»maten – tilgjengelig i alle land i verden. Jeg vil lage velsmakende alternativer uten kjøtt som tilsvarer hver form for kjøtt som selges – det være seg biff, hummer, røkelaks, alt sammen – slik at folk kan nyte smaken uten at noen må lide for appetittens skyld. Det er målet. Det er en lang, lang kamp som står foran oss, men tenker du over hvordan kjøtt kommer til tallerkenen, er kampen verdt det.
Gjengitt med tillatelse fra The Vegetarian Society, Email:info@vegsoc.org
Paul og Linda McCartney er popmusikere. Linda McCartney er dessuten forfatter av verdens bestselgende vegtariske kokebok, og eier et firma som produserer og selger vegetariske matretter. Ekteparet McCartney er dessuten Beskyttere av The Vegetarian Society.