Det blir fortalt at Michelangelo bare satt der. Stille. Uten å gjøre noe som helst. Foran en diger marmorblokk. I månedsvis. -Skal du ikke snart foreta deg noe? ble han spurt. -Hysj, svarte han. -Jeg arbeider! Marmorblokken ble senere til hans berømte skulptur David.
Henrik Ibsen var en kjent skikkelse der han ruslet rundt den tyske fjell-landsbyen Gossensass om somrene. Han kunne sitte ved en bekk fullstendig stille. Ikke foreta seg noe som helst. Kom noen bort til ham for å prate, ble de bryskt avvist. -Jeg arbeider! sa Ibsen.
Mye tyder på at stillheten er undervurdert. Ikke minst den arbeidende stillheten. Der det som ennå ikke er blitt til, ligger og ulmer. Kanskje er det viktig at vi sørger for å få være i fred av og til. Ikke bare for all den støyen som spruter mot oss fra samtiden, men også fra vår egen sult på ytre opplevelser, på alt som kan fylle tomrommene.
Det er kanskje en av grunnene til at såpass mange av oss finner det meningsfylt å praktisere Acem-meditasjon. Sitte foran vår egen marmorblokk. Det er vel ikke akkurat et mesterverk gjemt inni der, men det er et liv. Som trenger stillhet for å komme til orde.
Menneskene bak organisasjonen Acem har gjennom mer enn 40 år jobbet jevnt og trutt med å skape former som ivaretar den skapende stillheten. En meditasjonsmetode som er meget effektiv. En veiledningskompetanse som gjør dialogen rundt utførelse og livstemaer meget fruktbar. Retretter med langmeditasjoner som virkelig tar oss inn i den skapende stillheten.
Dette utviklingarbeidet er gjort idealistisk. Acem er en omfattende dugnad. All arbeidsinnsats er velkommen. Alle økonomiske bidrag er kjærkomne. Bidrar du med årsavgiften til Acem hjelper du til å føre arbeidet videre. Og du får AcemMagasinet ferskt i posten fem ganger i året.