For å meditere trenger du ikke noe annet enn et sted å sitte.
Sitt behagelig med god støtte i korsryggen i en egnet stol eller i sengen. Lukk øynene. Bruk noen få sekunder innledningsvis for å falle til ro.
Begynn deretter å gjenta metodelyden rolig og uanstrengt i tankene uten å bruke tunge, lepper eller stemmebånd og uten å bruke kraft eller press i gjentakelsen.
La oppmerksomheten hvile på metodelyden, mens du samtidig gjentar den lett og ledig inne i deg.
De tanker, bilder, følelser, minner, kroppsfornemmelser, kroppsbevegelser eller andre spontane aktiviteter som dukker opp i sinn og kropp, lar du komme og gå helt fritt, samtidig som du gjentar lyden i tankene uten anstrengelse. Du utfører meditasjonen med en ledig flyt.
Hver gang du blir klar over at metodelyden er borte, fordi tanker eller andre spontanaktiviteter har tatt over, begynner du på nytt å gjenta lyden i tankene – uten å skynde deg, uten å stenge noe ute. ”Gli” mykt tilbake til den ledige og uanstrengte gjentakelsen.
Hastigheten du gjentar lyden med, kan variere. Uansett skal den alltid ha et rolig og ubesværet tempo. Gjentakelsen skal ikke være presset eller hastig, og den må heller ikke brukes til å holde borte tanker, følelser, smerter eller stemninger. Hver gang du starter metodelyden på ny i løpet av en meditasjon, bør du gjøre det i ro og mak med en naturlig hastighet ut fra hvor du befinner deg akkurat da.
Etter at meditasjonen er avsluttet, kan du gjerne bli sittende stille noen sekunder og strekke deg litt før du rolig reiser deg og går i gang med andre aktiviteter. Med økende alder kan brå overgang fra sittende til stående stilling etter meditasjon være ugunstig og gi en kortvarig følelse av svimmelhet.
Når du mediterer, sitter du behagelig med hendene i fanget, slik at de er i berøring med hverandre, gjerne med håndflatene opp og føttene samlet eller plassert i et kryss ved anklene. Du sitter oppreist med god støtte i korsryggen. Du kan sitte på en god stol, eller du kan sitte i sengen med bena rett frem eller i kors. Sittestillingen må være slik at den ikke krever oppmerksomhet eller gir ubehag mens du mediterer. Ubehag fra sittestillingen drar unødig oppmerksomhet og vil forstyrre fordypelsen i meditasjonen. Du kan godt flytte forsiktig på deg under meditasjonen, eller klø deg om du kjenner behov for det, uten at det forstyrrer. Hvis du lener hodet for mye bakover, kan det gi smerter i nakken. I slike tilfeller bør du skaffe deg god nakkestøtte. Det kan være en stol med høy rygg eller en pute bak hodet. Faller derimot hodet fremover, skal du ikke prøve å forhindre det. I løpet av en meditasjon kan ofte hodet bevege seg opp igjen, eller du beveger selv hodet langsomt opp når det kjennes naturlig.
Om ikke helsemessige grunner tilsier annet, f.eks. akutte ryggproblemer, bør man ikke ligge å meditere.
Velg rolige omgivelser når du skal meditere, et sted der du kan sitte uforstyrret, skjermet fra avbrytelser eller påtrengende stimuli. Godt dempet lys eller mørke er å foretrekke.
Det å meditere ute i naturen eller i solen vil nesten alltid forstyrre meditasjonen. Likedan kan det å meditere på tog, buss eller fly medføre at kroppen utsettes for bevegelser som vanskeliggjør større avspenning og fordypelse, men noe gir det. For enkelte kan det være dager hvor dette er eneste mulighet til å få meditert, så selv om det ikke er et fullgodt alternativ, er det bedre enn å droppe meditasjonen helt.
Det gjelder å være praktisk og pragmatisk.
Du kan meditere på trikken, men det er ikke et ideelt sted.
Ideelt utføres Acem-meditasjon for voksne to ganger 30 minutter hver dag eller 45 minutter en gang om dagen. Du kan veksle mellom de to alternativene etter behov.
Hvis du er presset på tid eller har forsovet deg, er det bedre å meditere 5-10 minutter enn å la helt være. Selv korte meditasjoner gir litt avspenning og bidrar i noen grad til å holde prosessene i gang.
Når det gjelder lengre meditasjoner, er Acems anbefaling at du på egen hånd mediterer opptil en time sammenhengende hvis du ønsker, men helst ikke lenger. Særlig i krevende perioder, hvor det forlanges mye av deg på jobb, i studier eller privat, kan det lønne seg å meditere så lenge, altså inntil en time ad gangen den ene eller begge gangene daglig. Noen har gjort det til en vane i helgene å meditere en time, én eller begge gangene. På den måten får de hentet seg bedre inn, fornyet kreftene og har mer å gå på gjennom uken.
I prinsippet kan du meditere når som helst. Det er allikevel en fordel å ta noen hensyn. De fleste mediterer om morgenen før frokost. Den beste tiden til ettermiddagseller kveldsmeditasjon er før middag. Større måltider gir kroppen mye å fordøye, og det skaper ikke et gunstig fysiologisk utgangspunkt for meditasjon. Det beste er derfor å meditere før du spiser, eller drøyt to timer etter et større måltid. Et lett måltid har liten innvirkning på meditasjonen. I de fleste tilfeller bør du unngå å meditere 1-2 timer før du legger deg, fordi meditasjonen kan være så oppkvikkende og energigivende at det kan være vanskelig å få sove rett etter, men her er det unntak. Personer plaget med søvnløshet sover ofte svært godt etter meditasjon. Se egen omtale av søvnløshet.
Prøv å tilpasse tiden for meditasjon i forhold til daglige rutiner og måltider.
Morgenmeditasjonen gir en god start på dagen og er en fin anledning til å la sinnet fylles med ro og indre styrke. Dessuten kan du bedre bearbeide sider ved dine livstema.
Noen er alltid svært morgentrette og har da lett for å gå inn i søvn igjen når de setter seg for å meditere. I slike tilfeller kan det være en fordel å stå opp, vaske seg, dusje eller annet som gjør at du våkner før du setter deg for å meditere.
Frokosten bør uansett komme etter meditasjonen.
Om ettermiddagen eller kvelden er man vanligvis mer trett enn om morgenen. Det å meditere etter jobb gir ”dobbelt” utbytte, både avspenning og nyladede batterier til det som gjenstår av dagen. Ettermiddagsmeditasjonen kjennes ofte dyp og behagelig, fordi den tar bort oppsamlet og tretthet fra dagens aktiviteter. Den gir gjerne overskudd til samvær med familie, venner og andre fritidsaktiviteter, men samtidig gir den litt mindre bearbeidelse av dypere livstema. Inntrykksbearbeidelse av erfaringer fra hverdagen tar mer av tiden.
Acem-meditasjon bør innarbeides i den daglige rutine blant øvrige gjøremål slik som måltider, arbeid, henting av barn, fritidsvaner m.m. De som gjør det, blir lettest regelmessige og får mer ut av meditasjon. Hvis man derimot hver dag må finne ut på nytt når det måtte passe å meditere, kommer man sjelden godt i gang. For moderne mennesker kjemper mye om ens tid og oppmerksomhet; hvis man ikke rydder plass til meditasjon, har den lett for å falle ut av hverdagen – til tross for gode hensikter. Dessuten er det en erfaring at jo lenger man utsetter det, desto vanskeligere blir det å etablere gode meditasjonsvaner. Av slike grunner er det tilrådelig å utvikle faste vaner fra starten av, tenke ut hvordan man kan få meditasjon inn i et fast mønster i hverdagen.
De resultater du oppnår ved å meditere, avhenger av hvor regelmessig du praktiserer, hvor lenge du har holdt på, kvaliteten av din utførelse og håndteringen av ulike meditasjonsutfordringer. Enhver meditasjon gir avspenning, mens regelmessighet driver dypere prosesser fremover.
Typiske resultater er avkobling fra tretthet og stressende tanker og følelser. Acem-meditasjon gir inntrykksbearbeidelse – demper trykket fra hverdagens stress og mas, men også rester fra fortiden. Med regelmessighet kan du etter hvert øke din stresstoleranse. Mange får mer overskudd til arbeid og relasjoner, bedre søvnkvalitet, større konsentrasjonsevne og personlighetsutvikling. Acem-meditasjon øker velværet i tilværelsen, gir mer energi og kan bedre evnen til å representere seg selv i sosiale sammenhenger.
Acem-meditasjon er som idrett – resultatene kommer med regelmessig trening. Toppytelser følger av finjusteringer i utførelsen. Mediterer du av og til, får du hjelp til å koble av og sove bedre, men virkninger som øket stresstoleranse og personlighetsutvikling forutsetter regelmessig meditasjon over tid.
Når du har lært Acem-meditasjon, er du selvsagt opptatt av å vite om du utfører teknikken riktig. Da er det viktig å vite at god meditasjon ikke bestemmes så mye av hva du opplever eller føler, men snarere av hva du selv gjør. Riktig utført Acem-meditasjon er kjennetegnet ved rett indre handling, ikke av bestemte opplevelser eller tilstander i kropp og sinn.
Iblant kan du oppleve at du ikke ”slapper av” under meditasjoner, men kun oppholder deg på ”overflaten”.
Etter meditasjoner med en slik erfaring vil du allikevel ofte kjenne at du har slappet av og fått mer å gå på. Opplevelsen av god eller dårlig meditasjon mens du sitter der, viser ikke alltid hva som faktisk skjer i kropp og sinn. Du bør derfor ikke stole blindt på din egen opplevelse under selve meditasjonen. Opplevelsesstyrende krefter i sinnet er i bevegelse og kan ”bedra” en.
Spontane tanker, bilder, kroppsfornemmelser etc. i sinnet vil stadig være i endring. De styrer seg selv – og bør få lov til det – enten de er dempet eller kraftige, stille eller påtrengende. Kvaliteten av meditasjonen skal ikke bedømmes ut fra tankeinnholdet.
Oppgaven for den mediterende er å møte alle variasjoner av det som foregår spontant i sinnet med ledig metodelydgjentakelse. Ledighet skaper fordypelse og prosess og etableres utelukkende i sinnet gjennom måten vi gjentar metodelyden på, enten tankeaktivitetene er lite påtrengende eller sterke og forstyrrende. Kvaliteten av meditasjonen bør derfor ikke bedømmes ut fra opplevelser under utførelsen.
Når du mediterer, oppleves som oftest tiden å gå raskere enn vanlig. Dette er mest tydelig for begynnere. Etter hvert venner øvede mediterende seg til fenomenet og tenker mindre over det. Fra tid til annen vil det imidlertid være meditasjoner hvor tiden slett ikke oppleves å gå raskt.
Iblant kan man kjede seg og kjenne rastløshet. Det kan skyldes at man mediterer feil, men langt vanligere er at det foreligger motstand, et uerkjent misforhold eller en dissonans mellom utførelsen og de ubevisste forhold som akkurat da lever seg ut.
Over tid kan det imidlertid finne sted en gradvis endring av utførelsen, og særlig av ledigheten, som gjør at balansen bedres. Da vil opplevelsen av flyt komme inn i meditasjonen på nytt, og tiden oppleves igjen å gå raskere.
Grunnen til forbedring av utførelsen kan være økt sensitivitet for indre forhold, men også at spontanaktivitetene forskyver seg til andre områder der balansen er bedre.
Slike endringer foregår umerkelig hele tiden. Arbeid med utførelsen i perioder hvor tiden går langsomt, er viktig for fremgang; det gir mulighet til å flytte noen grenser.
Under hypnose oppleves tiden selv i korte stunder å gå nokså langsomt. Dette er en av flere sentrale forskjeller mellom Acem-meditasjon og hypnose, inkludert selvhypnose. Meditasjon og hypnose representerer nokså ulike og motsatte prosesser i bevisstheten. Under meditasjon arbeider man stadig med å redusere innflytelse fra opplevelsesstyrende sider av bevisstheten for å oppnå en friere eller mindre begrenset bevissthet. I hypnose er man opptatt av det motsatte, nemlig å styre og manipulere opplevelsene i ønsket retning, f.eks. bort fra smerte og ubehag, i retning av velvære og hvile. Noe forenklet sagt er hypnose lukkende og basert på konsentrasjon, mens meditasjon er åpnende og bygger på ledighet.
Mange spørsmål kan melde seg når vi har lært Acem-meditasjon.
På ferier eller på lengre reiser kan det være vanskelig å opprettholde regelmessige meditasjonsvaner, særlig hvis vi er sammen med personer som ikke mediterer. Vi kan da prøve å planlegge på forhånd når og hvordan vi skal få meditert. En måte å innpasse meditasjonen på kan være å meditere før andre våkner om morgenen, og etter at de har lagt seg om kvelden. Vi kan også legge meditasjon inn i eventuelle pauser i programmet, når vi har litt tid for oss selv. I noen tilfeller kan vi kanskje inngå en grei avtale med andre, slik at vi får meditert.
I travle og krevende perioder i tilværelsen, når det røyner på, kan det være vanskelig å finne tid og ro til å meditere. I slike perioder bør vi være særlig fleksible og oppfinnsomme. Kanskje kan vi få meditert på jobb. I mer utsatte tilfeller kan vi meditere på buss eller tog, men slike meditasjoner erstatter ikke fordypelsen i de vanlige halvtimene, selv om de gir en viss avkobling. Litt meditasjon er bedre enn ingen. Om det skulle skje at vi har uker med korte, spredte og tilfeldige meditasjoner, kan det være vanskelig, til dels motstandsfylt å finne tilbake til god og fast regelmessighet.
Rett før vi gir oss i kast med krevende enkeltoppgaver, som det å holde foredrag, opptre for et publikum eller lede et viktig møte, kan noen minutters meditasjon i forkant roe oss ned og gjøre at vi er mer til stede og avNår du er på ferie, og utenfor dine vante rutiner, kan det være ekstra viktig å planlegge når du mediterer.
slappet. Hensikten da er ikke dypere avspenning, men det å samle oss og bli litt roligere.
Jobber vi hardt før eksamen, kan vi også øke meditasjonstiden i oppkjøringen for å ha mer å gå på, ikke slite oss ut for tidlig. En kort periode med uro og usikkerhet før en eksamen, gjør ofte at vi yter bedre. Derfor er det ikke om å gjøre å meditere mer enn vanlig de siste par dagene rett før vi skal opp. Det å kutte helt ut meditasjonen like før eksamen kan være uheldig for yteevnen.
Under en flere timers eksamen der vi ikke er altfor presset på tid, kan vi ha hjelp av å meditere f.eks. 5-15 minutter i selve eksamenslokalet, særlig hvis vi er kommet til et punkt hvor vi kjenner oss utmattet eller låst. Meditasjon gjør at vi trekker oss litt tilbake fra stoffet, og nye tanker og idéer kan slippe til. Vi bør imidlertid ikke meditere mer enn 10-15 minutter under selve eksamen, ellers kan vi slappe av så mye at vi slipper til oppsamlet tretthet fra eksamensinnspurten. Den håndteres bedre på senere tidspunkt enn under selve eksamen.
Når vi er forkjølet, plaget med sykdom eller kroppssmerter, kan det ofte kjennes tungt eller vanskelig å meditere.
Vi kan ha følelsen av å forbli på ”overflaten”, kan kjenne oss trette, tette, rastløse eller preget av smerte og ubehag under meditasjonen. Allikevel bør vi prøve å få meditert minst like mye som vanlig, helst noe mer. Blir man trett eller søvnig under meditasjonen ved sykdom eller smerte, er det en stor fordel å gi etter for trettheten. Da kan vi gjerne legge oss ned og slippe til søvnen.
Under sykdom har både kropp og sinn økt behov for rekreasjon og hvile. Mange erfarer at det å meditere mer ved en begynnende forkjølelse gjør at man kommer seg raskere gjennom. Kanskje kan vi i noen tilfeller unngå at sykdommen utvikler seg. Høyt nivå av stresshormoner i kroppen svekker immunforsvaret. Det å meditere, stresse ned, sove og hvile senker nivået av stresshormoner. Da gjenvinner immunforsvaret sin tapte slagkraft. Det kan bidra til at vi holder virus og bakterier bedre i sjakk, eller at vi kommer oss raskere.
Som tidligere nevnt er det alltid best å sitte når vi mediterer, fordi vi lettere faller i søvn hvis vi ligger. Under sykdom kan vi unntaksvis meditere liggende, hvis det er den eneste måten vi får det til på. Om vi da sovner, er det først og fremst gunstig for kropp og sinn.
Særlig i starten av en meditasjon kan vi fra tid til annen merke små bevegelser eller rykninger i kroppen. Disse skal vi ikke prøve å dempe eller overse, men gi etter for ved å la dem få spille seg ut, men heller ikke stimulere.
De er små, viktige justeringer av spenningsstrukturer i vår kropp; det kan være i holdning eller i muskelstramninger.
Vi kan merke slike bevegelser særlig i hode, nakke, skuldre, rygg og mage, steder hvor de fleste av oss har lett for å la stress, krevende erfaringer og bekymringer sette seg.
Tidvis kan det også forekomme vedvarende moderate sirkulære eller rytmiske bevegelser i de samme områdene av kroppen. Unntaksvis kan de finne sted i andre deler av kroppen. Hos enkelte kan disse bevegelsene bli kraftige for kortere tidsrom. De kan også involvere pusten. Uten å hjelpe til, men ved å gjenta metodelyden med ledighet samtidig som slike kroppslige uttrykk slipper til spontant, vil Acem-meditasjon bidra til at vi finner et nytt og mer avslappet kroppslig utgangspunkt for vår tilværelse. Slike effekter er først kortvarige, men etter hvert kan de sette et vedvarende preg på hvordan vi er til stede i vår kropp.
Noen ganger kan vi sovne når vi mediterer. Det kan dessuten forekomme perioder der vi sovner i hver eneste meditasjon. Søvn som følge av meditasjon er positivt og kan ha flere årsaker. Vi kan ha opparbeidet et søvnunderskudd som blir aktivert og delvis dekket i meditasjonen. En annen årsak til søvn i meditasjon kan være prosessrelatert; regelmessig meditasjon skaper forandringer i kroppens spenningsstrukturer og i sinnet. I en overgang kan det medføre økt behov for søvn. Under slike forhold bidrar søvn til viktig bearbeidelse av strukturer i kropp eller psyke. Det å slippe søvnen til kan være å gi rom for andre viktige endringer. På begynnelsen av meditasjonsretretter vil langmeditasjoner gjerne vekke behov for mer søvn hos de fleste.
Det er en utbredt erfaring at unge mennesker som starter med meditasjon, ofte kan få en periode i hverdagen der de sover mer enn ellers. Det samme kan gjelde personer som nylig har vært gjennom en livskrise eller belastninger knyttet til nære relasjoner, økonomi eller jobb. Søvnbehovet kan også øke hvis vi er rekonvalesente etter alvorlig sykdom, en større operasjon eller kroppslig skade. På denne måten kan meditasjon bedre livskvaliteten ved sykdom og rekonvalesens. Særlig gjelder det ved langvarig eller kronisk sykdom. I alle tilfeller vil det å gi etter for økt søvnbehov som følge av meditasjon bidra til raskere bedring og kunne skape et nytt utgangspunkt for en bedre hverdag.
Er vi plaget av dårlig søvn eller søvnløshet, reagerer vi ofte motsatt av folk flest på det å meditere sent om kvelden.
Fordi meditasjon reduserer stress og uro, slipper avspenningen til den naturlige trettheten. Ofte kan de som har søvnproblemer, meditere seg i søvn eller sovne lettere hvis de mediterer rett før sengetid.
Ved søvnløshet kan vi også legge oss ned og gjenta metodelyden liggende. Dette er ikke en erstatning for vanlig meditasjon, men bør komme som et tillegg. Mange har erfart at regelmessig meditasjon er bra mot søvnløshet. Også en del som ikke har hatt søvnproblemer, rapporterer at de sover bedre etter at de lærte å meditere. De kan våkne mer uthvilte om morgenen. De fleste, enten de har søvnproblemer eller ikke, opplever at søvnkvaliteten bedrer seg med meditasjon.
Når hendelser i tilværelsen gjør at det er vanskelig å sove, kan regelmessig meditasjon være en vesentlig hjelp til å opprettholde god funksjon i hverdagen, selv med lite søvn. Men når forholdene er tilbake til det normale, anbefales det å finne tilbake til et vanlig, godt søvnmønster.
Også de som sover godt til vanlig, vil fra tid til annen oppleve en natt hvor det er vanskelig å sove. Vi kan f.eks.
våkne utpå natten og sovner ikke igjen så lett, men blir liggende og vri oss mens søvnen uteblir. Setter vi oss da opp i sengen og mediterer en stund, kan søvnen komme sigende.
Når det skjer, legger vi oss bare ned og sover videre.
Når vi er nedfor eller irritable, stresset eller preget av angst, kan vi kjenne motstand mot å meditere. I slike stunder foretrekker noen å gjøre eller tenke på noe helt annet enn meditasjon. Det er allikevel vel verdt å overvinne motstanden, fordi meditasjon hjelper oss å komme raskere i balanse, redusere uroen og bedre humøret. Meditasjon demper anspenthet, stress og ubehag som følge av tilværelsens både normale og mer uvanlige påkjenninger, forpliktelser og livsutfordringer. Den tristhet, uro eller frustrasjon som ligger innenfor hverdagens svingninger, kan meditasjon være med på å mildne.
Er man derimot alvorlig og klinisk belastet med depresjon, angst eller andre psykiske plager, bør man søke profesjonell hjelp. Meditasjon er sjelden egnet til å erstatte medisinsk eller psykologisk behandling av psykiatriske lidelser, men i mange tilfeller kan den allikevel bidra til å bedre livskvaliteten.
En psykose tilhører de psykiatriske tilstander der man har mistet grepet på virkeligheten, og den indre verden har tatt over og snudd opp-ned på ens virkelighetsoppfatninger. Personer som befinner seg i psykotisk tilstand, eller som nylig har vært behandlet for en psykose, eller som er vurdert til å befinne seg på grensen av en slik tilstand, bør vanligvis ikke starte med meditasjon før 2-3 måneder etter at tilstanden er godt stabilisert. Ved å begynne kan man opparbeide seg en større indre fleksibilitet og evne til å håndtere sider ved sin indre verden. Enkelte med en slik sykehistorie har over tid hatt betydelig hjelp av meditasjon til å bli mer stabile.
Noen medisiner gjør det tyngre å meditere, men dette gjelder i mye mindre grad dagens medikamenter enn for noen tiår siden. Hvis mulig bør medisinene tas etter meditasjon heller enn før.
Alkohol kan bidra til at vi slapper av, men avspenningen inntrer ut fra en aktivering av visse hemmende reseptorer i nervesystemet (GABA-reseptorer). Avspenning oppnådd ved meditasjon, derimot, inntreffer ut fra helt andre, gunstige prosesser i sentralnervesystemet. De virker ikke hemmende eller blokkerende. Er vi direkte påvirket av alkohol, vil det motarbeide dypere virkninger av meditasjon. Derfor er rådet at eventuelt inntak av alkohol bør skje etter meditasjon, ikke før.
Alkohol er på noen måter en slags konkurrent til meditasjon; den får oss til å slappe av ved å stenge visse følelser og tanker ute, men den gir ingen bearbeidelse eller prosess.
Acem-meditasjon gir også avspenning, men i tillegg bidrar den med bearbeidelse og utviklingsprosesser.
Småbarnsfasen kan være svært stressende, og mange foreldre har vansker med å finne tid og anledning til meditasjon eller til å koble av på andre måter. Flere har Med små barn i huset er det en utfordring å finne tid og sted for meditasjon. Prøv å meditere ved sengekanten når lyset er slukket.
hatt god erfaring med å sette seg inn til barna når lyset er slukket om kvelden eller litt før. Man sitter da og mediterer i barnas rom eller rett utenfor med døren halvåpen. Barna lærer fort at dette er en tid for ro og stillhet. Det kjennes godt og trygt å ha en voksen i nærheten når de skal sovne.
Både foreldre og barn har en stille glede av stunden. Det kan bli en vinn-vinn-situasjon for alle parter.
Mødre som ammer sine barn, kan gjerne lukke øynene og tenke metodelyden av og til mens barnet dier. Dette erstatter ikke vanlig meditasjon. En liten baby er svært var for hvordan morens kropp oppleves. Kroppslig ro, frembrakt av ledig metodelydgjentakelse, påvirker ofte barnet. Flere mødre har fortalt at babyer responderer nokså umiddelbart på deres bruk av metodelyden ved amming. Barnet blir som oftest roligere og viser tegn på å ha det særlig godt i mors armer.
I prinsippet kan alle voksne mennesker lære Acem-meditasjon, men det betyr ikke at alle bør. Man må ønske og ville det selv, ikke dyttes av ektefeller, samboere, arbeidsgiver eller venner. Ingen bør lære meditasjon bare fordi andre tror det vil være godt for en. Det avgjørende er at personen selv er motivert, har interesse for og anledning til å sette av noe tid daglig til avspenning, overskudd, introspeksjon og selvutvikling gjennom meditasjon.
Fra tid til annen dukker spørsmålet opp om tenåringer eller barn kan lære Acem-meditasjon. Det er ingen fast aldersgrense nedad, men som hovedregel anbefales det at vedkommende må ville det selv og være 16 år eller mer.
Frem til 18 år kan det benyttes forkortet meditasjonstid, ca.
15-20 min. to ganger daglig, eller 30 min. én gang daglig.
Barn kan eventuelt lære en forenklet meditasjonsteknikk fra omtrent 6 års alder. Hovedregelen er at begge foreldre bør meditere om deres barn skal lære meditasjon. Det kan unntaksvis fungere at bare én av foreldrene mediterer, men begge må være klart enige om at barnet kan lære meditasjon, dessuten må barnet selv ønske det. Meditasjon for barn utføres med åpne øyne, enten de sitter stille eller vandrer omkring. Barnemeditasjon kan praktiseres sporadisk eller daglig i 5-10 minutter om gangen, gjerne på ulike tidspunkter som barnet selv velger.
Det å lære Acem-meditasjon forutsetter et vanlig velfungerende nervesystem. Personer med alvorlige nevrologiske eller psykiske sykdommer bør i hovedsak søke Nesten alle kan lære Acem-meditasjon. Det avgjørende er motivasjon for å gi seg tid til å prøve ut teknikken.
profesjonell hjelp, ikke meditasjon for sine plager. For en del med slike plager, sykdommer eller skader kan Acem-meditasjon allikevel fungere som en indre støtte og bidra til bedre livskvalitet.
Acem presenterer ikke meditasjon som behandling for sykdom, men som en type egenomsorg – en forebyggende og livsunderstøttende aktivitet, som kan hjelpe mennesker til bedre takling av tilværelsens utfordringer. Det å regne meditasjon som behandling er til dels å underkjenne viktige sider ved metoden. Acem-meditasjon er et verktøy til bedre livskvalitet, en motvekt mot stress og jag, dessuten en kilde til energi, kreativitet samt en støtte ved eksistensielle livsutfordringer og en vei til selverkjennelse.
Som egenomsorg fungerer Acem-meditasjon forebyggende på linje med mosjon, tannpuss og annen hygiene.
For noen kan Acem-meditasjon tidvis ha klare terapeutiske virkninger, mens andre personer med tilsvarende plager ikke nødvendigvis får samme resultat.
Utviklingen som følger av Acem-meditasjon, er en åpen prosess; den følger sine egne veier og gir ikke målrettet hjelp. Har noen alvorlige psykiske plager, bør de primært søke profesjonell hjelp. Hvis en lege, psykolog eller annet helsepersonell anbefaler Acem-meditasjon, er det en annen sak. Da ligger det en faglig vurdering bak. Særlig mindfulness-meditasjon er tidvis lansert som behandling.
Det kan inngi falske forhåpninger og dermed være uheldig, fordi meditasjon ikke settes inn i sin rette ramme, altså som en metode til rekreasjon, vekst og erkjennelse for folk flest.
Hvis vi har sluttet å meditere i et lengre tidsrom, men ønsker å ta meditasjonen opp igjen, kan vi med fordel kontakte en kurslærer eller det nærmeste Acem-senter for avtale om veiledning eller en oppstartsamtale. Noen sentre avholder tidvis oppfriskningskurs. For å komme i gang er vi ikke avhengige av slike kurs eller samtaler, men det hjelper.
Veiledning før eller straks etter gjenopptakelsen gjør det lettere å komme i gang. Vi skal dessuten være klar over at det kan ta noen uker før vi opplever at meditasjonen er like utbytterik som tidligere. Får vi imidlertid med oss en langmeditasjon eller en retrett, vil tregheten ved oppstart gå over raskere og lettere.