Det er flere muligheter for den som ønsker å fordype sin meditasjonserfaring.
Det er flere muligheter for den som vil fordype seg videre i Acem-meditasjon og arbeide mer med utførelsen og forholdet mellom ledighet og spontanaktivitet. Teori og begrepsforståelse hjelper, men det avgjørende er kvaliteten på meditasjonsutførelsen. Ulike aktiviteter i Acem er lagt til rette for å stimulere forbedring av utførelsen og fordypelse – enten man vil forfølge interessen bare et stykke på veien eller gå langt inn i meditasjonsprosessene.
Utgangspunktet for alle vil være grunnkurset i Acem-meditasjon. Når det er gjennomført, mediterer man videre på egen hånd. Forhåpentlig har man etablert faste meditasjonsvaner og innarbeidet de mest grunnleggende prinsippene i utførelsen samt erfart de typiske virkningene: avspenning, energi, bedre konsentrasjon, stressreduksjon, bedre søvn og bedre relasjoner. Dette er hva man kaller kvantitative virkninger; de har betydning for trivsel og ytelse i hverdagen.
Én vei videre er å delta på Acem-retretter. Som gjennomgått annet sted i boken, er det fire nivåer av langmeditasjoner ut fra deres lengde som man kan arbeide seg opp gjennom. Grunnkurset omfatter normalt én langmeditasjon, men den beste arena for langmeditasjoner er retretter. Mange mediterende har glede av å delta på dem en eller flere ganger i året, særlig ved behov for ekstra påfyll til å møte tilværelsens utfordringer, eller for å kvitte seg med rester fra krevende oppgaver eller vanskelige relasjoner. En annen grunn kan være at man vil fordype seg i meditasjon, arbeide med seg selv og komme videre i meditativ bearbeidelse og selverkjennelse.
En annen vei samler seg om å utdype forståelsen av sentrale meditasjonspsykologiske begreper i teori og praksis, for eksempel gjennom studiegrupper, temakurs, forelesninger eller seminarer. M1-kurset i meditasjonspsykologi gir fundament for bedre meditasjonsutførelse og forståelse av meditasjonsprosessen. Etter dette kan man fortsette enten til M2, temakurs eller gå i en veiledningsgruppe hvor man treffes jevnlig. Før eller senere vil man kanskje prøve alle alternativene.
En tredje vei er å kombinere meditasjon med meditativ yoga. Slik yoga påvirker kroppen og gjør den mer disponert for meditativ åpning og forsenkning. På de fleste retretter tilbys det undervisning i enklere yoga, og det oppfordres til at man setter av noe tid til slike øvelser, dels fordi det hjelper en til å meditere bedre, dels fordi det gjør det lettere å komme over større utfordringer i ens meditative praksis. Det finnes mange ulike versjoner av yoga. Mest forenlig med Acem-meditasjon er meditativ eller klassisk yoga (se Yogaboken. Bevegelse og pust, Dyade forlag).
Følger man noen av veiene som er skissert over, vil man gradvis lære mer om hvordan takle sentrale utfordringer i meditasjonsprosessen. Man trenger ikke velge et bestemt av alternativene, men gjerne følge flere parallelt eller veksle mellom dem.
Acem-meditasjon kan gi kvalitative virkninger. Det innebærer å utvide forutsetningene for opplevelse, erkjennelse og handling, noe som henger sammen med modifikasjoner av dypere personlighetstrekk og selvbilder. Den sjenerte kan med tiden bli mindre sky, den temperamentsfulle litt mindre følelsesstyrt, den kompetitive mindre preget av behov for stadig å vinne etc. For å oppnå kvalitative resultater må man lære å håndtere de mange og sammensatte utfordringer som er forbundet med aktualisering (se eget kapittel på side 113). Det omfatter blant annet mestring av paradoksale virkninger, motstand og metatanker.
Det kan virke noe underlig, kanskje til og med forvirrende, at riktig meditasjon kan medføre tendenser til konsentrasjon og avvik i utførelsen, eller sagt på en annen måte, rett Yogaboken viser trinn for trinn hvordan du kan utføre over 60 ulike øvelser. Den legger vekt på hvordan samstemme pust og bevegelse. I tillegg lærer du innledende pusteøvelser og enkle meditasjonsformer. Bak i boken finner du øvelsesprogrammer for begynnere, øvede og videregående. Boken er illustrert med mer enn 140 bilder. Innholdet er fra Norsk Yoga-skole, som har undervist siden 1968 og bygger på erfaring med titusener av mennesker fra ulike kulturer.
meditasjon kan føre til meditasjonsproblemer, riktignok på et dypere nivå. Man skal være klar over at dette er vekstutfordringer; de byr på særlige muligheter til å komme videre. Aktualisering av uforløste sider ved personligheten tydeliggjør begrensninger i den mentale frihet. Samtidig åpner aktualisering for å moderere nettopp disse sidene av en selv.
Aktualisering med konsentrasjonsparadokser, motstand, metatanker o.a. finner ikke sin løsning en gang for alle. De vender tilbake i nye former og fasonger, sjelden på akkurat samme vis.
De viktigste organiserte mulighetene for utvikling av din egen meditasjon er kort oppsummert nedenfor. Bortsett fra grunnkurs og kommunikasjonskurs forutsetter alle at man har lært Acem-meditasjon.
1. Grunnkurs – omfatter gruppemøter, egenpraksis, vanligvis én langmeditasjon 2. Studiegrupper eller temakurs – M1, M2, ulike tema etter valg, bl.a. ut fra bruk av lydfiler 3. Kortere langmeditasjoner – arrangert av Acem-sentre, vanligvis 1,5-2 timer 4. Langmeditasjoner av ulik lengde på retretter og drop-in: regulær retrett, fordypelsesretrett eller videregående fordypelsesretrett Etter grunnkurset i Acem-meditasjon er det mulig å delta i ulike studiegrupper om meditasjonspsykologien. Man kan også være med i veiledningsgrupper, der deltakerne møtes en gang iblant for å drøfte sin utførelse.
- det trengs to for å se én Acem har utviklet ulike typer meditasjonsveiledning for enkeltindivider og grupper. De er alle forankret i prinsippene for meditasjonsutførelse og prosessforståelse. Hensikten med veiledningen er å hjelpe deg videre i meditasjonen – enten du er begynner, øvet eller viderekommen. Også om du ikke har tvil eller problemer knyttet til utførelsen, anbefales veiledning fra tid til annen. Det kan gi bedre tak på sider ved meditasjonsutførelsen og dens prosesser, og det kan bidra til at du ser tydeligere sammenhenger mellom hvem du er i meditasjonen og ellers i livet.
Mens meditasjonspsykologien dekker generelle aspekter ved Acem-meditasjon, kan veiledning gi individuell klargjøring av ditt ståsted og dine utfordringer i forhold til utførelse og prosess. Meditasjonsveilederen gir ikke mange svar eller råd, men stiller ofte en del spørsmål som kan stimulere tanker om hvordan du mediterer og hva du er inne i. Veilederen kan i noen tilfeller foreslå en tekst du kan lese, en lydfil du kan lytte til, at du med fordel kan delta på et temakurs eller en studiegruppe, eller at du bør gå på en del langmeditasjoner, eventuelt dra på retrett.
Formålet er i alle tilfeller å bidra til at du blir mer klar over uerkjente sider ved din meditasjon, og at du kan finne nye løsninger på meditasjonsdilemmaer og utfordringer.
Det å delta på et temakurs eller gå i en veiledningsgruppe over tid gir deg anledning til å reflektere jevnlig over din meditasjon. Det klargjør gjerne subtile sider ved utførelsen og prosessene som er satt i gang. Dermed får du bredere innsikt i egne og andres prosesser. I tillegg synes mange at det å lytte til andres meditasjonserfaringer beriker deres egen forståelse og utførelse. Som alternativ Av og til kan det være godt med litt hjelp for å komme videre. Meditasjonsveiledning gir en mulighet til å reflektere over utførelsen og meditasjonsprosessen, for således kanskje å meditere med større utbytte i etterkant av samtalen.
til retretter, studieeller veiledningsgrupper kan du avtale tid for individuell veiledning ved å kontakte en kurslærer eller det lokale Acem-senteret.
I faser med ulike meditative utfordringer har de fleste god nytte av å drøfte sine meditasjonserfaringer, dilemmaer, tanker og motforestillinger med en kvalifisert veileder. Det kan bidra til å snu en fordreid forståelse av hva som skjer, og vedkommende kan oppnå bedre bearbeidelse av sine aktualiserte tema.
På grunnkurset gir kurslæreren den nødvendige rettledning for å komme i gang. De større utfordringene i meditasjonsprosessen kommer gjerne en god tid etter at grunnkurset er slutt. Man er da mer overlatt til seg selv.
Veiledning hjelper en til å opprettholde motivasjonen, forstå mer av prosessene og unngå utilsiktede avvik i utførelsen. Den mediterende øyner ofte ikke selv hva som er utfordringene, og hvordan de bør takles. Meditasjonsveiledning kan motvirke at utførelsen blir rutinepreget, og at man handler i ”blinde” med avvikende utførelse. Spørsmål, usikkerhet og tvil om egen meditasjon bør tas opp i veiledning, enten individuelt, i en gruppe eller på seminarer.
Som beskrevet i et eget kapittel på side 113 starter gjerne Acem-meditasjon praktisert regelmessig over tid aktualisering i forhold til dypere, ofte ubevisste reaksjonsmønstre. Slike endringsprosesser kan være forbundet med noe motstand, ubehag (paradoksale effekter), manglende ledighet (konsentrasjonsparadoks), selvkritiske vurderinger (metatanker) osv. Dette er viktige prosesser. Deres sammensatte vesen får dessverre mange til å slutte med meditasjon, men blir de håndtert riktig med uforstyrret regelmessighet og avklarende drøftelse, kan de føre til befriende forandringer i personligheten og hverdagen.
Begreper som tilsvarer ”aktualisering”, er fraværende i de fleste meditasjonstradisjoner. Dette er først og fremst fordi kun et fåtall meditasjonsteknikker går dypt nok til å sette i gang slike endringsprosesser.
Mange buddhistisk orienterte grupper tilbyr retretter der deltakerne blir oppfordret til absolutt taushet og lite eller ingen dialog om meditasjonserfaringene. Stillhet har en verdi, særlig i forhold til tomt snakk. Hensikten med absolutt taushet er å avskjære muligheten for å benytte snakk som psykologisk forsvar, men det er langt fra sikkert at slik taushet faktisk har den ønskede virkning. Fravær av dialog kan tvert imot gjøre det vanskeligere å forstå det som floker seg til i ens meditasjon eller liv.
Noen meditasjonsretninger tilbyr veiledning, men den kan være nokså mekanisk og følge en fastlagt oppskrift, der veilederen velger svar fra en liste av på forhånd godkjente alternativer og tilbakemeldinger. Slik veiledning kan hjelpe til å avklare grunnprinsippene, men vil neppe bidra til dypere forståelse og prosess.
For atter andre meditasjonsskoler er samtalen om ens meditasjon kun en måte å undersøke om den mediterende har hatt de rette opplevelser, følelser, visjoner eller sinnstilstander, altså kontrollere om vedkommende har nådd opplevelsesmålene for deres meditasjonstype. Slike meditasjonsretninger kan lett stimulere, endog suggerere den mediterende til å innbille seg at de har sett ”lyset”, har erfart både det ene og det andre av indre tilstander.
Selv om man ikke skulle trekke i tvil opplevelsene, kan man allikevel spørre om deres egentlige betydning og mening for menneskers liv og hverdag. I Acem legger man vanligvis ikke mye vekt på opplevelsesinnholdet i meditasjon, men desto mer på utførelsen, på hva den mediterende selv gjør under meditasjon. Det anses viktigere enn hva man opplever. Acems holdning er at resultatene av god meditasjon også vil vise seg i livet utenom meditasjonen, i hverdagen, i arbeid, relasjoner og i ens livskvalitet, ikke bare under meditasjon som spesielle opplevelser eller tilstander.
Hvis man behersker grunnprinsippene i Acem-meditasjon, vil veiledningen ikke fokusere så mye på informasjon, råd og korreksjon, men snarere utforske prosessaspekter i meditasjonen. Når dilemmaer eller problemer oppstår etter at begynnertiden er tilbakelagt, er det gjerne fordi den mediterende har aktivert områder av sinnet der blinde flekker gjør seg gjeldende; man ser ikke sin indre situasjon klart. For å komme ut av slike floker kan man enten gå en lang vei alene eller en kortere vei via veiledning. Veiledningen sparer en for prosesstid. Veilederens overveielser og spørsmål kan få den mediterende til å tenke over sider ved utførelsen som vedkommende selv ikke er bevisst. Slik kan meditasjonsveiledning bli en spennende reise – både for den som søker veiledning, og for veilederen. De har et felles prosjekt, det å finne ut av hvordan den mediterende kan få mer ut av meditasjonen og stadig komme videre.
Hva skal man ta opp i en veiledning? Det enkle svaret er: det som i øyeblikket opptar en mest i meditasjonen – enten man anser det viktig eller ikke. Man kan drøfte meditasjonsvaner, meditasjonsutførelse (teknisk veiledning) eller dilemmaer, motstand, metatanker, fragmenter og livstema som dukker opp. Det siste er særlig viktig i forbindelse med langmeditasjoner på retretter (prosessveiledning), men også ellers.
Hva den mediterende tar opp, er ikke uvesentlig, selv om startpunktet kan virke trivielt eller tilfeldig. Ofte vil det vise seg at startpunktet kan ligge i ytterkanten av den egentlige utfordringen. Veilederen spiller gjerne ballen over til den mediterende, som snakker ut fra sin egenerfaring. Det kan være noe den mediterende undrer seg over, er usikker på, dilemmaer eller problemer eller hva som ellers preger meditasjonen på det tidspunkt. I starten kan dette virke uvant, men etter hvert som samtalen går videre, oppdager man gjerne at tankene og assosiasjonene gradvis bringer en til sentrale tema som åpner for ny innsikt og fremgang i meditasjonen.
Et meditasjonsproblem er sett og opplevd med et sinn som ikke ser løsninger – ellers ville det ikke vært noe problem. Meditasjonsproblemet har i seg et begrenset perspektiv. Derfor må man på ett eller annet vis komme over i et nytt perspektiv som gir tilgang på andre og nye muligheter. Problemopplevelsen bygger på visse forutsetninger. Veilederen kan etter hvert sirkle inn hvor de begrensende premisser ligger. Dermed kan disse bli gjort til gjenstand for refleksjon, dialog og avklaring.
Det viktigste er å bli mer bevisst utfordringene i meditasjonen og kanskje redefinere dem. Regelmessig meditasjon starter prosesser med lang tidshorisont. Noen dilemmaer eller problemer løses raskt og lett. Andre trenger tid og flere omganger, hver gang med litt nye vinkler og andre nyanser. Tilbakevendende meditasjonstema henger ofte sammen med større sentrale strukturer i ens personlighet; det tar tid å bearbeide dem og deres mange forgreninger.
Den som mediterer uregelmessig, kan eventuelt drøfte sine meditasjonsvaner i veiledning. Siktemålet med å drøfte uregelmessighet skal ikke være å overtale den mediterende til å etablere gode meditasjonsvaner, men snarere det å utforske de psykologiske og praktiske grunnene til at vedkommende har vanskelig for å få meditert daglig.
Det første som bør klargjøres, er motivasjonen. Ikke alle ønsker å meditere regelmessig. Noen vil bruke teknikken til å hanskes med stress fra tid til annen når de trenger det.
Andre har lært å meditere etter påtrykk fra ektefelle, venner eller slektninger. De ønsker kanskje å meditere bare av og til.
Noen ytterst få kan bli noe emosjonelt overveldet av det en halvtimes meditasjonen bringer dem i kontakt med; de kan bli engstelige for meditasjonen og unngår den. I de fleste slike tilfeller vil en daglig forkortelse av meditasjonstiden ned til 10, 15 eller 20 minutter som oftest løse problemet.
Hensikten med veiledningen er å etablere en praksis i samsvar med vedkommendes ønsker, interesser og behov. Selv om man gjerne vil meditere regelmessig, kan det være vanskelig å få gjort det. Ytre faktorer kan påvirke meditasjonsvanene. De fleste i det moderne samfunn har gjerne en stram dagsplan, der yrkesliv, familie, husarbeid og fritid skal passe inn. Tidvis kan man havne i kriser innen familien, med venner eller på jobb, i forhold til økonomi eller annet som kan påvirke meditasjonsvanene.
For noen kan problemet være å finne et passende sted hvor man kan meditere. De har kanskje ikke boforhold som gir tilstrekkelig ro, rom og avsondring til meditasjon.
Noen kan meditere på jobb før de går hjem. Noen mediterer på tog eller buss.
Litt mer uklart kan det være når uregelmessighet kommer i forbindelse med aktualisering og inngår i en uerkjent motstand. Aktualisering kan prege både vaner, innhold og utførelse. Selv om man overhodet ikke kjenner motstand, kan den ubevisst bidra til at man kutter ned meditasjonstiden, eller man glemmer helt å meditere. Andre kommer inn i utførelsesavvik og begynner å meditere delvis feil.
Veiledning kan hjelpe dem til å se at disse forandringene er uttrykk for at noe er i bevegelse, snarere enn at de bare er problemer eller uvaner. Ettersom aktualisering kan dra en bort fra meditasjon og regelmessighet, kan oppdagelse av de underliggende drivkrefter gjøre det lettere å opprettholde regelmessige meditasjonsvaner.
Et viktig tema i meditasjonsveiledningen er knyttet til grunninstruksjonen. Anvendelsen av prinsippene i den er ikke alltid så opplagt som man kan tro. Både begynnere og øvede kan fra tid til annen ha behov for å klargjøre hva det å følge grunninstruksjonen egentlig innebærer under ulike indre forhold.
I veiledningen begynner gjerne den mediterende å fortelle hva han eller hun opplever i meditasjonen, snarere enn å ta opp de dilemmaer eller problemer som vedkommende står overfor i utførelsen. Det er lettere å fortelle hva som ”hender”, enn hva man selv ”gjør” i meditasjonen, f.eks. at den gode følelsen som man venter seg, ikke alltid er der lenger. Rastløshet kan ha overtatt. Kanskje er tankene overveldende, eller metodelyden forsvinner fort o.l.
Det man føler eller opplever når man mediterer i hverdagen, er langt mindre viktig enn hvordan man selv håndterer rastløsheten, følelsene, tankene og bildene.
Veilederen kan derfor stille spørsmål som skifter fokus fra opplevelse til utførelse, fra spontanaktivitet til egenaktivitet, til hva man faktisk gjør, for eksempel: ”Når du blir rastløs, hvordan gjentar du metodelyden da?” Fordi man kan være under påvirkning fra gråsoner i bevisstheten, er det ikke alltid lett å finne ut av slike dilemmaer på egen hånd. Kanskje oppdager den mediterende at metodelyden gjentas med unødig mye kraft for å unngå å kjenne et ubehag eller for å unngå å bli trukket inn i aktualiserte tanker og følelser fra spontanaktivitetene. Eller man holder unna rastløshet, fordi man liksom ikke synes den hører hjemme i en avslappet, god meditasjon. Man vet at dette ikke er forenlig med ledig lydgjentakelse, men man oppfatter det slik – i blindsonen – at man ikke har noe annet valg annet enn å konsentrere seg ”litt” som et forsøk på å komme tilbake til en tilfredsstillende meditasjon. Dette er selvsagt feil, men en ”løsning” som mange griper til.
Når man forstår at utfordringene i meditasjonen ikke ligger i hva man opplever, og derfor ikke i innholdet, men i hva man selv bidrar med og hvordan man forholder seg til det, kan man lettere skifte fra en passiv til en aktiv holdning i utførelsen.
På retretter i Acem-meditasjon, der man mediterer lenge flere dager på rad, vil spontanaktivitetene skifte karakter.
Slike langmeditasjoner øker aktualiseringstrykket og gjør deler av innholdet i meditasjonen mer betydningsfullt.
Dette forhold utnyttes i såkalt prosessveiledning. Fragmenter som dukker opp anmodes man å snakke om i veiledningsgruppen. Det vil føre til raskere, men fortsatt gradvis konvergering mot mer sentrale livstema. Temaene kan videreutvikles gjennom samtalen i prosessveiledningsgruppen, noe som forsterker videre aktualisering og bearbeidelse i kommende langmeditasjoner. I tillegg til å drøfte meditasjonsutførelsen bør man på retretter derfor også ta opp sider ved innholdet i sin meditasjon. Det er ikke aktuelt på samme måte for meditasjonene i hverdagen.
Lengre meditasjoner flere dager etter hverandre bringer ubevisst materiale nærmere bevissthet. Ved å drøfte innholdet fra langmeditasjoner ser man kanskje klarere sider ved sine eksistensielle tema, og man kan dermed arbeide videre med dem – i og utenfor meditasjonen. Når vage tanker får ord, blir temaene gjerne klarere for den logiske del av vårt tankeliv. I meditasjonen kan tankene ofte virke flyktige og uten særlig betydning. Dermed er de lette å glemme, nesten som drømmer fra natten. Med mindre man henter dem inn, f.eks. gjennom prosessveiledning, Meditasjonserfaringen kan romme dimensjoner som det tar litt tid å se og få tak på.
blir de raskt borte. Deler man derimot tankene med andre, kan man oppdage sammenhenger mellom fragmenter som fra starten av virker helt uten indre forbindelse. Fra kaotiske fragmenter kan gradvis større livstema tre frem.
Et eksempel: På en retrett fortalte en deltaker om sine spredte tanker fra dagens langmeditasjon. En av dem handlet om at metodelyden var uklar. Han mistenkte at han var for slapp med gjentakelsen og ville få kritikk av veilederen for det. En annen tanke handlet om en jente han kjente på videregående. Han var tiltrukket av henne, men turte aldri å nærme seg vedkommende av frykt for å bli avvist. En tredje tanke dreiet seg om jobben. I det siste hadde han fått tilbakemelding fra sjefen om at han ikke sjekket sine avgjørelser nok med overordnede før han handlet. Det førte til en del unødige feil, misforståelser og dobbeltarbeid.
På overflaten var det ingen sammenheng mellom disse tankene, men de handlet alle om relasjoner der andre var over, og han var under. Dessuten hadde alle episodene én felles følelse; de rommet andres dom over ”dumme” ham.
I forholdet til meditasjonsveilederen, i forholdet til jenta, i relasjonen til sjefen på jobben. Også i en rekke andre sammenhenger så han tydeligere hvordan han var redd for å bli avvist eller få kritikk, hvordan det holdt ham tilbake eller fikk ham til å unngå situasjoner. Derfor handlet han ofte ut fra egne antakelser snarere enn å teste ut hva andre faktisk mente. Temaet dukket opp igjen i ulike former i flere langmeditasjoner, og han brukte veiledningsgruppene aktivt til å dele sine tanker, følelser og assosiasjoner. Han ble etter hvert klar over hvor mye engstelse for andres kritiske tanker styrte ham. Gradvis begynte han å bli tryggere på seg selv og tok mer initiativ i situasjoner hvor han tidligere hadde styrt unna, vært hemmet og hatt mye ensomhet og smerte.
Eksemplet over illustrerer hvordan ulike deler av tankeinnholdet kan ha et felles psykologisk utgangspunkt.
Det å se sammenhenger mellom slike fragmenter i meditasjonen er ikke alltid lett. Prosessveiledning tar sikte på å hjelpe den enkelte til etter hvert å finne forbindelsen mellom liv og meditasjon, for gradvis å modifisere begrensende mønstre. I prosessveiledning kombinerer man meditativ prosessering med verbal og mellommenneskelig bearbeidelse av de tema som er aktualisert.
I prinsippet er det tre grunnleggende former for bearbeidelse som kan være aktuelle i forhold til Acem-retretter: meditativ bearbeidelse i meditasjon, verbal bearbeidelse i veiledningsgruppene og kroppslig bearbeidelse gjennom meditativ yoga og ”body feeling”. Av disse tre er den meditative bearbeidelsen viktigst og den mest grunnleggende, mens de to andre følger opp og fordøyer videre aktualisert materiale.
Meditasjonsveiledning kan gjøres i grupper eller individuelt. Begge har sine fordeler og begrensninger. Den som ønsker meditasjonsveiledning, kan kontakte et Acem-senter eller en erfaren Acem-kurslærer for avtale.
En individuell veiledning varer vanligvis 30-45 minutter og fokuserer på meditasjonsvaner og/eller utførelse.
Noen ganger kan fokus være på grunninstruksjonen, andre ganger på innholdet; man utdyper relevante psykologiske tema som meditasjonen berører, slik som i prosessveiledning. Tiden satt av til individuell veiledning er viet personens egen meditasjon. Noen kan føle at det å være i gruppe med andre er et hinder for å drøfte mer personlige tema. Men hvis denne motstanden lar seg overvinne, er det å dele meditasjonserfaringer i en gruppe av stor betydning, både for den som taler og dem som lytter. Grupper gir som oftest et rikere tilfang på varierte perspektiver og bidrar da til å bygge en bredere meditasjonsforståelse.
Gruppeveiledning er alltid et tilbud etter langmeditasjoner. Etter en enkelt langmeditasjon i et Acem-senter varer veiledningen gjerne 30-45 min. På retretter derimot varer hvert møte lenger, vanligvis 1-2 timer. I veiledningsgrupper utvikler det seg ofte en verdifull og trygg gruppeprosess. Deltakerne tar opp forhold som ofte treffer andre og stimulerer til refleksjon over egne tema. Når en snakker om sitt, kan flere personer kjenne seg igjen og belyse emnet ut fra sine egne livsog meditasjonserfaringer. Alle får mulighet til å dvele ved sine egne tema uten å måtte forholde seg mye til andres reaksjoner. I veiledningsgrupper stimuleres det i mindre grad til samhandling mellom gruppedeltakerne, til forskjell fra i kommunikasjonsgrupper og andre gruppepsykologiske aktiviteter i Acem.
Evnen til å uttrykke seg bearbeidende om eksistensielle og psykologiske forhold innvirker i noen grad på hva man kan få ut av en meditasjonsveiledning. Særlig gjelder dette prosessveiledning på fordypelsesretretter. For å utvikle den bearbeidende formidlingsevnen kan man ha nytte av Acems kommunikasjonskurs. De kan bidra til at man får mer ut av meditasjon. Kommunikasjonstreningen har også betydning for ens mellommenneskelige utfordringer eller i jobb og fritid, som leder, medarbeider, venn og familiemedlem. Kommunikasjonskurs holdes gjerne en gang årlig og går vanligvis over en drøy uke, fra lørdag til neste søndag. Siktepunktet er å stimulere verbal bearbeidelse av livstema og atferdsmønstre hos en selv og andre.
Treningen utvikler i noen grad også evnen til å oppfatte underliggende non-verbale budskap i utvekslingen mellom mennesker. Kommunikasjonskursene inneholder nesten ikke formell undervisning, men består av interaktiv, erfaringsbasert læring i grupper. Kursene har et nokså tett program fra morgen til kveld. Man bør derfor ikke ha andre oppgaver under kurset.
På kommunikasjonskursene gis deltakerne rikelig anledning til å arbeide med seg selv og andre i ulike strukturerte og åpne gruppesituasjoner – med og uten ledere.
Kursene er intensive og krevende, men også lærerike og stimulerende. Det er mulig å delta på kommunikasjonskurs uten å ha lært Acem-meditasjon. Deltakelse forutsetter full tilstedeværelse fra start til slutt, dessuten villighet til å arbeide sammen med andre om egne reaksjonsog væremåter. For å få full uttelling for den mellommenneskelige kompetansebyggingen som kommunikasjonskursene tilbyr, bør man erfaringsmessig delta tre eller flere ganger.
Norges mest solgte bok om meditasjon setter metoden inn i en psykologisk, kulturell, historisk og vitenskapelig ramme.
Acems jordnære tilnærming bygger på et halvt århundre med omfattende og systematiserte meditasjonserfaringer og har frembrakt en bruker-orientert meditasjonspsykologi.
Hvis veiledningen får frem at det foreligger en grad av utførelsesavvik, er det neste spørsmålet: Hvorfor er man havnet der? Hva er de indre, kanskje ubevisste eller halvbevisste grunner til å handle slik; hva i ens livshistorie kan eventuelt ha bidratt til dette? For eksempel – hvorfor blir det så viktig å holde spontane tanker borte at man legger mer kraft i gjentakelsen eller sier metodelyden svært høyt inne i seg?
Ofte er svaret at spontanaktivitetene rommer følelser og/ eller tanker som man helst vil holde på avstand.
På grunnleggende vis gjenspeiler meditasjonsutførelsen hvordan man håndterer eksistensielle utfordringer i livet. Hvis en person strever med å unngå visse tanker eller følelser i meditasjonen, oppdager man ofte at vedkommende gjør det samme i livet. Hvis man er opphengt i en idealisert måte å gjenta lyden på, kan det skyldes at vedkommende er perfeksjonistisk, eller at personen har tendenser til nokså sterk selvkritikk og lav selvfølelse, som forsøkes unngått gjennom en overdreven perfeksjonisme.
Acem-meditasjon gir mulighet til å arbeide med bl.a. slike personlighetstrekk. Alle endringer i personlighet og atferd utvikler seg langsomt, gradvis og forsiktig.
Hensikten med meditasjonsveiledning er å hjelpe den enkelte til å meditere bedre og dermed få en rikere livsutfoldelse og hverdag. Meditasjonsveiledning kan også bidra til større regelmessighet. Dialogen i veiledningen kan dreie seg om uregelmessighet, meditasjonsdilemmaer, motstand og metatanker, det vil si, om aktualiserte livstema som trenger gjennomarbeidelse før forandring er mulig. Hensikten er å gjøre tilgjengelig flere av sinnets egne ressurser for en bedre hverdag.
Når en meditasjon varer mer enn én time, kalles den ”langmeditasjon”. En langmeditasjon bør alltid etterfølges av veiledning.
Langmeditasjon arrangeres fra tid til annen i de fleste Acem-sentre og er dessuten hovedaktiviteten på meditasjonsretretter. Acem anbefaler at man langmediterer fra tid til annen, f.eks. én gang i måneden i de aktive delene av året – høst og vinter. Man bør ikke meditere mer enn én time på egen hånd – ikke fordi det er farlig, men fordi erfaring viser at det kan være uheldig for prosess og resultater om man ikke samtidig har meditasjonsveiledning.
Hvis noe i utførelsen av meditasjon ikke er som det bør være, vil langmeditasjon vanligvis tydeliggjøre dette. Er avviket lite, blir det kanskje ikke synlig i de daglige meditasjonene på en halv time, men jo lenger meditasjonen varer, desto klarere preger avviket meditasjonen. Det kan få minst tre følger: 1. Noen ganger vil den mediterende under langmeditasjoner nesten umerkelig modifisere sin utførelse i riktig retning, og vedkommende mediterer bedre, da og i tiden etter. I slike tilfeller er avvikene gjerne beskjedne.
2. I andre tilfeller tydeliggjør langmeditasjoner større avvik i utførelsen; de avklares lettere i den etterfølgende veiledning. Dersom den mediterende som følge av aktualisering endrer sin utførelse i en uheldig retning, kan vedkommende få korrigert sin kurs i veiledningen etterpå.
3. Hvis derimot vedkommende langmediterer på egen hånd uten veiledning, kan uriktig meditasjonsutførelse i beste fall gi en viss avspenning. Utførelsesavviket kan etter hvert bli en innarbeidet vane og oppfattes da gjerne som greit: ”Jeg gjør det på min måte.” Enten direkte eller indirekte bidrar langmeditasjoner til viktige korreksjoner i utførelsen. De øker meditasjonsutbyttet. Langmeditasjoner har gunstige virkninger på kropp og sinn, helse og personlighet. Alle prosesseffekter forsterkes under langmeditasjoner; de aktiverer i større grad uferdige psykologiske tema, rester eller ubrukte reserver fra fundamentale sjikt i psyken. Endringene er gradvise og finner sted i små trinn. Starten på endringene kommer under selve meditasjonen og sprer seg derfra videre ut til de ytre deler av ens tilværelse.
Hvis man på retrett kan meditere rimelig ubesværet og sammenhengende i tre-fire timer eller mer, er det en god indikator på at man mediterer teknisk korrekt, men ikke alle sider ved utførelsen er nødvendigvis korrigert av denne meditasjonslengden. Dialog og refleksjon over egen meditasjon er noen ganger påkrevet for å ordne opp i sider ved utførelsen. Av slike grunner fremholdes det igjen og igjen at langmeditasjoner og veiledning hører sammen. De forsterker hverandre gjensidig.
I boken God langmeditasjon. Råd og vink ved retretter i Acem-meditasjon (Dyade forlag) finnes detaljert informasjon om hvordan man best kan innrette seg for et optimalt utbytte av langmeditasjoner, særlig på retretter.
Boken gir praktisk og nyttig informasjon til enhver som ønsker å vite hvordan man best kan innrette seg ved langmeditasjoner på Acem-retretter. Boken omhandler bl.a.
stillhetsperiodene, tips om søvn og døgnrytme, kosthold og mosjon. I tillegg beskrives “body feeling”, en teknikk som kan være nyttig både under lange meditasjoner og ellers når motstand og rastløshet preger meditasjonen.
Stress og spenninger som ellers ikke når overflaten i de daglige halvtimene, kommer lettere i bearbeidelse med langmeditasjoner. Dermed utgjør de en viktig kilde til mer omfattende stressutlufting, personlighetsutvikling og evne til forsoning. Langmeditasjoner åpner eksistensielle muligheter som ellers kanskje ikke ville vært innen rekkevidde, dessuten bedrer de evnen til å etablere ledighet på stadig nye nivåer under vekslende indre forhold.
Etter langmeditasjoner bør man snarlig, i alle fall samme dag, drøfte sine meditasjonserfaringer – helst i gruppe med en kvalifisert veileder, men gjerne også individuelt. Det nye i bevisstheten som søker fotfeste, er i starten ofte vagt og uspesifikt. Derfor er det er lett å miste det jo lengre tid som er gått. Allerede etter et døgns tid er viktige nyanser borte fra assosiasjonsfeltet og hukommelsen. Av slike grunner er nærhet i tid mellom langmeditasjon og veiledning viktig for å utnytte potensialet i den forbigående assosiasjonsnærheten.
Siden det nye ofte er koblet til ubevisste prosesser, vet man ikke riktig hva fra meditasjonen som er vesentlig.
Derfor bør man snakke om sin meditasjon ut fra det som engasjerer sinnet – også om det kan fortone seg trivielt, uinteressant eller perifert. De forhold som er aktivert, fremstår ikke med tydelighet, men må jobbes gradvis frem. I dette arbeidet er det nyttig å vite at det foreligger en assosiasjonsnærhet eller assosiasjonstilbøyelighet til de underliggende ubevisste mønstre og strukturer i det som formidles. En assosiativ utforskning, dvs. en ikke altfor målrettet prøving av inntrykk og innhold fra meditasjonen, kan gradvis lede til frigjørende psykologiske oppdagelser av sentrale underliggende tema.
Meditasjonsveiledning samme dag gjør det lettere å få tak i nye dilemmaer og utfordringer i utførelsen. Etter hvert kan man se underliggende reaksjonsmønstre, de uløste psykologiske floker og tema, motstand og livsrester som innvirker på utførelsen og former spontanaktiviteter i meditasjonen.
Hvis man i hverdagen trenger å stresse ekstra ned, er langmeditasjon ofte til stor nytte for å komme i bedre balanse.
De daglige meditasjoner blir gjerne også bedre etter en langmeditasjon og kan gi mer styrke til å hanskes med hverdagens utfordringer, bedre regulering av følelser og tanker, bedre evne til konsentrasjon og innsats, men også større evne til forsoning og tilpasning. Langmeditasjoner bidrar til mer overskudd for arbeid og relasjoner, dessuten raskere utvikling av personligheten på de områder som er aktivert. Hovedregelen er at jo lengre meditasjonen er, desto mer dyptgående prosesser settes i gang. I tillegg kommer at kvaliteten av ledigheten avgjør hvilke nivåer av ens psykologi og eksistens som beveges av meditasjon.
I tillegg til kvaliteten av meditasjonsutførelsen er det to ytre, strukturelle forhold som forsterker effekten av langmeditasjoner; lengden på den enkelte langmeditasjon og antall påfølgende dager med langmeditasjoner. Totalt sett gjelder at jo mer langmeditasjon, desto mer grunnleggende nivåer av en persons livstema og personlighet blir aktivert.
Når det gjelder den enkelte langmeditasjon er det markerte nivåskifter i hva som aktiveres ut fra meditasjonens lengde. Første nivåskifte er mellom hverdagsmeditasjoner og langmeditasjoner, altså når man mediterer mer enn ca.
en time. Neste nivåskifte finner sted etter ca. 3-4 timers sammenhengende og ubesværet meditasjon. Et ytterligere nivåsprang passeres når man sitter sammenhengende over 5-6-timersgrensen. Siste nivå i denne inndelingen nås med døgnmeditasjoner.
I tillegg kommer at jo flere langmeditasjoner en person utfører daglig etter hverandre, desto sterkere blir effekten av alle forhold i den enkelte meditasjon. I det korte tidsperspektivet vil en person neppe oppleve det slik, men ut fra et mer overordnet perspektiv trer konturene av meditasjonsprosessene klarere frem. Med påfølgende langmeditasjoner vil noen dager oppleves gode og dyptgående, mens andre kan preges av motstand og streving. Begge er nødvendige i et prosessperspektiv. Det kan være lett å glemme når man sitter der. Disse forhold understreker enda en gang hvor viktig det er ikke å benytte ”gode opplevelser” som kjennetegn på hvor betydningsfull meditasjon er. Det er langt viktigere å ha en god prosess enn gode opplevelser. Denne nivåinndeling av effekter av langmeditasjoner er erfaringsbasert.
Første nivå: over 1 time Acem-sentre byr gjerne på slike anledninger. Det er som oftest fellesmeditasjoner; man sitter på stoler i samme rom.
Forutsetninger: Ingen, men man må ha lært Acem-meditasjon. Regelmessig meditasjon i hverdagen er en fordel, men ingen nødvendighet.
Andre nivå: over 3 timer (regulære retretter) Langmeditasjoner på andre nivå praktiseres på drop-in, helgeog ukesretretter, på det man omtaler som regulære retretter. Målet er å komme over 3-timersgrensen.
Man mediterer vanligvis alene på eget rom. Mange foretrekker å sitte i sengen. Man kan gjøre yoga eller legge seg ned en stund underveis for å hvile eller sove.
Forutsetninger: Ingen, men man må ha lært Acem-meditasjon. Regelmessig meditasjon i hverdagen er en fordel, men intet krav for deltakelse.
På drop-in-retretter kan man etter eget ønske være med fra en til flere dager. Det arrangeres også retretter over helger og retretter med en eller to ukers varighet. Alle retretter byr på rike muligheter for lengre meditasjoner, dyp avspenning, intensivert prosess, veiledning samt sosialt fellesskap og utfoldelse i vakre, naturskjønne og rolige omgivelser.
Slike retretter rydder opp i lagene av stress fra hverdagen og noen aspekter av ubearbeidede livstema, og de løsner muskelspenninger. Arbeid med å finjustere meditasjonsutførelsen for dypere bearbeidelse gjør at man gradvis kan finne handlingsmønstre og følelser som tidligere var delvis skjult for bevisstheten.
Veiledningsgrupper med samtaler om meditasjon gir muligheter til å drøfte meditasjonserfaringer og videreutvikle meditasjonsforståelse og meditasjonsferdigheter. Om kveldene holdes gjerne innlegg om ulike sider ved meditasjonsprosessen; de kan bidra til økt avklaring for videre utprøving. Instruksjon i enkle yoga-øvelser og god, variert laktovegetabilsk mat gir dessuten et heldig utgangspunkt for langmeditasjoner.
Mediterer man uanstrengt i tre timer eller mer, er det et godt tegn på at man teknisk sett behersker utførelsen ut fra Ved Acems 50-års jubileum i 2016 deltok 465 personer fra hele verden på Acem Meditation World Retreat i de spanske Pyreneene. Informasjon om tid og sted for Acems meditasjonsretretter finner man på acem.no, acem.com eller i AcemMagasinet.
de forhold som er aktualisert akkurat da, og at man eventuelt kan gå videre til neste trinn (tredje nivå) hvis man ønsker.
Meditasjoner på andre nivå fyller ”reservene” for en god tid fremover, og man får mer å gå på. Slike retretter stimulerer også prosesser av betydning for den personlige utvikling.
Regulære retretter er åpne for alle som har lært Acem-meditasjon, både begynnere og erfarne. De er også et bra sted å starte opp etter avbrudd fra regelmessig meditasjon. På enkelte slike retretter er det mulig å ta med familiemedlemmer, venner eller kolleger som ønsker å lære Acem-meditasjon.
Et typisk dagsprogram på en regulær retrett: • Langmeditasjon om morgenen av 3 til 4 timers varighet på eget rom • Veiledning i gruppe, vanligvis 1,5-2 timer • Enkel yogaundervisning, 30-60 minutter • Tur; man bør daglig gå helst 3 km eller mer • Fellesmeditasjon om ettermiddagen – 45-60 minutter • Kveldsseminar med meditasjonsfaglig innlegg • Sosialt Walk-and-talk på Lundsholm, Acems retrettsenter i Värmland.
Tredje nivå: over 5-6 timer (fordypelsesretretter) Gjentatte langmeditasjoner over 5-6 timer på enerom praktiseres på fordypelseskurs, som varer minst fem dager, som regel en eller to uker. Den mediterende bygger gradvis opp sin kroppslige og psykiske evne til langmeditasjoner med økende lengder. På retrettene arbeider deltakerne noen timer daglig med strukturerte ledighetsøvelser, som ytterligere forbedrer evnen til meditativ fordypelse.
Forutsetninger: Minst 20, helst 30 timer eller mer, med meditasjon på andre nivå. Deltakelse på en ukesretrett hvor man er kommet greit og ubesværet over 3-timersgrensen, vil vanligvis være en tilstrekkelig forutsetning for å starte på dette nivå. Deltakerne bør meditere regelmessig daglig når de er hjemme, for å få mest mulig ut av kurset.
I meditasjonstiden praktiserer deltakerne egne ledighetsøvelser i noen timer hver dag. Hensikten med disse er å finslipe kvaliteten av ledigheten i metodelydgjentakelsen for bedre å bli i stand til å oppfatte og bearbeide subtile sider ved spontanaktivitetene og i psyken. I tillegg er deltakerne oppfordret til å benytte ”body feeling” overfor kroppssmerter eller ubehag i meditasjonen i perioder hvor man legger seg ned.
Deltakelse på fordypningsretrett forutsetter motivasjon og interesse for å gå videre i bearbeidelse av sinnets eksistensielle dybde gjennom meditasjon. Langmeditasjoner på fordypelsesretretter muliggjør en gradvis og fascinerende prosess med bearbeidelse av ens eksistensielle utgangspunkt. På fordypelsesretretter er det begrenset tid til sosialt samvær. Det er ikke et krav, men deltakere vil ha større utbytte av fordypelsesretretter om de mediterer regelmessig i hverdagen.
Et vanlig dagsprogram på fordypelsesretretter varierer noe, men kan se slik ut: • Langmeditasjon 5-10 timer på eget rom, inklusive 1-2 timer ledighetsøvelser.
• Prosessveiledning i gruppe – 1,5-2 timer.
• Eventuelt teknisk veiledning for ledighetsøvelser m.m. – 30-45 minutter.
• Enkel yogasesjon – 30-60 minutter, noen ganger 2 ganger daglig • Det serveres kun to måltider i døgnet: en lett frokost og en enkel middag om kvelden, ikke lunsj; deltakerne forventes å redusere kalori-inntaket med 15-20% for ikke å forstyrre meditasjonen med økt metabolisme og fordøyelse.
• Kveldsseminar av 45-60 min. varighet.
• Tur i par, ”walk-and-talk”, oftest om kvelden. Man bør daglig gå minst 3 km, helst 5 km eller mer.
Fjerde nivå: over 24 timer (videregående fordypelsesretretter) Døgnmeditasjoner gjøres kun på videregående fordypelsesretretter, hvor deltakelse forutsetter betydelig meditativ erfaring. For å få tid til den nødvendige oppbygging av evnen til meditativ fordypelse, varer slike retretter som oftest tre uker eller mer. Døgnmeditasjoner veksler med langmeditasjoner på 5-6 timer eller mer.
Forutsetninger: Minst 300 timer meditasjon på tredje nivå for å delta på videregående fordypelseskurs. Man skal ha arbeidet seg gjennom alle ledighetsøvelsene på nivå tre. Dessuten må man meditere regelmessig i det daglige utenom kurset. Man må ha den nødvendige meditative fortrening for å nyttiggjøre seg opplegget ved å tilbringe så mye tid alene på rommet.
Foruten lange meditasjoner og døgnmeditasjoner anvendes tiden til samtaler om livstema som kommer frem i meditasjonen. Det er daglig turer i naturen som ”walk-andtalk”. Den sosiale aktiviteten på slike retretter er stort sett begrenset til ”walk-and-talk”, veiledningsgrupper, seminarer og måltider. Desto mer tid er satt av til langmeditasjon, inklusive døgnmeditasjoner.
Det er bare etter videregående fordypelsesretretter at de som ønsker det, kan komme i betraktning for å lære meditative tilleggsteknikker. De er en slags fortsettelse av ledighetstreningen fra fordypelsesretrettene. Tilleggsteknikkene sikter mot å øke den indre sensitiviteten for prefenomenelle forhold i bevisstheten. De fleste tilleggsteknikker praktiseres kun på selve fordypelsesretretten. Bare noen få av dem kan egne seg til å bli praktisert hjemme.
For å komme brukbart inn i bruk av tilleggsteknikkene og det de åpner for, er hovedregelen at man trenger minst én uke, ofte mer, til hver av dem.
På alle typer retretter bør man være uforstyrret av utenforliggende forhold. Man trenger hver gang en del tid til å bygge opp en indre plattform som muliggjør døgnmeditasjoner og dypere nærhet til relevante, grunnleggende livstema. Videregående fordypelsesretretter er meditasjonens maratonløp, men med den forskjell at det er ingen konkurranse. Enhver jobber med sitt ut fra egne forutsetninger og anvender den tid som trengs til å bygge seg opp til videre fordypelse i arbeidet med fundamentale livstema av betydning for ens kropp, sinn og hverdag.
Det å reise på meditasjonsretrett betyr at man legger hverdagen bak seg for å samle seg om det indre. Et retrettsted bør derfor være skjermet fra støy og den vanlige rutinen, slik at vi kan være avsondret og for oss selv.
Om et slikt sted er midt i naturens stillhet, bidrar det til å forsterke de nærende understrømmene i de lange meditasjonene.
Acems retrettsteder i Skandinavia ligger i naturskjønne omgivelser, med en atmosfære som gir god drahjelp til meditativ fordypelse. Andre steder i verden arrangeres gjerne Acems retretter på steder med tilsvarende kvaliteter.
Foruten Norge og Sverige, hvor Acem har egne retrettsteder, arrangeres regelmessig retretter i bl.a. Danmark, Tyskland, Spania, England, USA, India og Taiwan.
Halvorsbøle er Acems internasjonale retrettsenter. Stedet ligger rolig til og har flott utsikt over Randsfjorden, en drøy times kjøring fra Oslo og Gardermoen. Acem overtok stedet i 2003. Retretter og kurs gjennomføres til lave priser.
Deltakerne bor på enkeltrom med dusj og toalett. Kjøkkenet er spesialisert på å tilby et rikholdig laktovegetabilsk kosthold, som er velegnet for lengre meditasjoner.
Lundsholm ved Arvika i Sverige. Retrettsenteret ligger meget landlig og fredelig til på en halvøy ved innsjøen Mangen, 25 km fra Arvika i Värmland. Et nybygg i tradisjonell stil har enkeltrom med bad, mens andre hus, deriblant hovedhuset fra 1850, har komfortable enkeltrom.
Halvorsbøle – 103 – Lundsholm
Acem er en ideell, allmennyttig undervisningsog kompetanseorganisasjon der medlemmene er godkjente kurslærere, kvalifiserte til å undervise i Acem-meditasjon.
Organisasjonen tilbyr allmennheten kurs og retretter i Acem-meditasjon, men arrangerer også kulturelle, livsstilsog kommunikasjonsrettede aktiviteter som kan bidra til meditative og reflekterende livsholdninger.
Acem har en erfaringsorientert tilnærming til forståelsen av meditasjon og bygger derfor ikke på en bestemt ideologi eller et trossystem. Et sentralt mål med virksomheten er å hjelpe mennesker til stressmestring, psykologisk vekst og til en bedre tilværelse ut fra psykologiske og eksistensielle forutsetninger. Formålet er også å arbeide for mellommenneskelig og interkulturell kommunikasjon, mellom individer og i samfunnet. Virksomheten har et meditativt og sosialt siktepunkt med en nasjonal og en internasjonal målsetting.
Acem er en forening og ble stiftet i Oslo i 1966 av Are Holen. Eventuelt overskudd går til å virkeliggjøre organisasjonens ideelle formål, blant annet ved å etablere nye sentre, gjennomføre intern utdanning og fremme produksjon av materiell som formidler innsikt i Acem-meditasjon og prosessene metoden setter i gang. Siden starten har Acem arbeidet med å utvikle en psykologisk meditasjonsforståelse basert på moderne tenkning og livsstil. I dag blir Acem-meditasjon undervist i mange land: Norge, Sverige, Danmark, Tyskland, Spania, Storbritannia, Nederland, USA, India, Taiwan m.fl.
Acem har et eget forlag med utgivelser på flere språk, ulike tidsskrift og en meditasjonsblogg. Acem driver også en egen yogaskole, Norsk Yoga-skole. Den vektlegger meditative sider ved yoga, egnet for praktisering i hverdaAcem Ung arrangerer aktiviteter for unge. Her fra en sommerretrett på Lundsholm.
gen og som del av programmet på de fleste retretter. Meditativ yoga er nærmere beskrevet i en egen bok om emnet.
For å undervise i Acem-meditasjon, lede grupper og drive veiledning i Acem trenger man kvalifikasjoner opparbeidet gjennom lengre tids intern opplæring, undervisningspraksis og meditativ egenutvikling. Arbeid med undervisningsoppgaver i Acem forutsetter ulønnet innsats.
I Acem finnes det tre grunnleggende nivåer for kompetanse: moderator, kurslærer og meditasjonslærer.
Moderatorene gjennomgår et kortere utdannelsesopplegg over ett år. Det vektlegger særlig anvendelse av gruppedynamiske prinsipper i mellommenneskelig samAcemMagasinet kommer 5 ganger i året og sendes til alle som betaler årsavgift i Acem. Bladet bringer intervjuer, artikler om meditasjonspsykologien og perspektiver på Acems virksomheter. Det gir også full oversikt over aktuelle aktiviteter.
handling. I mindre grad vektlegges meditasjonspsykologisk skolering. Moderatorer organiserer studiegrupper for dem som har gjennomført grunnkurset. Man må ha vært moderator og ha vist stabil sosial og faglig innsats over tid dersom man ønsker å søke om å bli tatt opp på utdannelsen til å bli kurslærer.
Kurslærere har mer omfattende trening i meditasjonsfaglige emner. De er primært skolert til å holde grunnkurs, beherske grunnleggende sider ved veiledning og ta et større ansvar for organisasjonens drift. Grunntreningen for å bli kurslærer tar til sammen minimum tre år, inkludert utdanning til og praksis som moderator. I opplæringen inngår blant annet undervisningspraksis i grupper, veiledning og supervisjon, samt ansvar for praktiske oppgaver knyttet til drift av organisasjonen.
Acems meditasjonslærere representerer det høyeste allmenne kompetansenivå i organisasjonen. Man må ha vært kurslærer i minst 5 år, vanligvis lenger, før det er mulig å komme i betraktning for å bli meditasjonslærer.
Etter høringer blant kurslærere og drøftelser blant meditasjonslærere kan erfarne kurslærere tilbys å gå inn blant meditasjonslærerne på bakgrunn av sitt organisatoriske virke, meditasjonsforståelse, formidlingsdyktighet, gruppeforståelse og egen meditasjonsprosess. Som meditasjonslærer har man hovedansvar for å gi individuelle og forsterkede metodelyder. Meditasjonslærere har dessuten det overordnede ansvar for forelesninger og veiledning ved alle typer retretter. De mest erfarne meditasjonslærere betegnes som preseptorer. Man skal ha virket som meditasjonslærer i en del år for bli preseptor.
Foruten deres plikter som meditasjonslærere har preseptorer særlig ansvar for å stimulere utvikling av organisasjonens meditasjonsforståelse, undervisningsopplegg og formidling gjennom dialog – muntlig og skriftlig. Dette gjøres primært ut fra nærhet til egen og andre mennesSeminarer og forelesninger kan være god hjelp til å forstå mer av egen meditasjon. Fra Acem Meditation World Retreat i Spania sommeren 2016.
kers meditative prosesser, men også ved å forholde seg til endringer i samfunnet og til nye allmennvitenskapelige innsikter. Det er i siste instans preseptorers oppgave å ta stilling til meditasjonsfaglige spørsmål.
Ved alle opptak inngår det også en vurdering av søkerens egnethet. Gjennom grunnutdannelsen, videre opplæring og supervisjon har mange kurslærere en meditasjonskompetanse som tilsvarer en profesjonell utdannelse. Som utdannet kurslærer kan man bli medlem av Acem. Oppleggene for utdannelsen er fastlagt av Acem International; det samme gjelder kriteriene for seleksjon av meditasjonslærere og preseptorer. Acem International er en overordnet organiserende enhet som består av erfarne meditasjonslærere og landsorganisasjoner som arbeider med Acem-meditasjon.
En av verdens fremste eksperter på sinnets spontane prosesser kommer til Norge.
Jessica Andrews-Hanna: A neuroscience perspective on mind wandering.
Not all minds that wander are lost Svend Davanger: How the brain deals with stressful memories during meditation?
Acem forum torsdag 1 oktober 2015 kl 1800 - kl 1930 Sporveisgata 37 v/Bogstadveien Entré kr 70 acem.no I tillegg til kurs i meditasjon og gruppepsykologi arrangerer Acem en rekke kulturbegivenheter. Blant annet har det vært holdt møter med Salman Rushie, Isaac B. Singer, Andrej Sakharov og Dalai Lama. I Acems sentre i Norge arrangeres Acem Forum med foredrag og diskusjonsmøter.
I Norge arrangerer Acem kurs i samarbeid med offentlige etater og store og små bedrifter. Forskning gjennomført ved norske arbeidsplasser dokumenterer positive virkninger av Acem-meditasjon på stress og helse, smerter og søvn.
I Norge arrangeres grunnkurs i Acem-meditasjon av Acem Studieorganisasjon. Flere steder gjøres det i samarbeid med Folkeuniversitetet eller annen lokal kursarrangør.
Acem Studieorganisasjon er medlem av Studieforbundet Folkeuniversitetet og er en selvstendig del av Acem med eget medlemskap, som er gratis. Medlemskapet er uavhengig av om årsavgiften til Acem er betalt. Medlemskap i Acem Studieorganisasjon tegnes ved å sende e-post til [email protected]. Årsmøtet i Acem Studieorganisasjon annonseres i bladet AcemMagasinet.