Undringer om lyden? Mange gode råd

Acemmagasinet

Jeg er ikke lenger så flink til å tenke metodelyden. Den blir borte i lange perioder før jeg husker å gjenta den. Hva kan jeg gjøre med det?

RÅD:

Hvis man tar tiden på en som løper 100 meter på bane og sammenlikner med en som løper opp en bakke, eller en som løper i en myr eller i snø, vet vi at det blir feil å si at den ene er raskere enn den andre. Det er lett å vurdere seg selv som flink eller mindre flink til å meditere. Mengden av metodelyd eller klarheten av metodelyden blir gjerne målestokk for vurderingen. Men slikt blir misvisende. 

Noen ganger er vi uthvilte og lette når vi setter oss til å meditere. Andre ganger er vi preget av stress eller hendelser, eller er generelt trette. Under slike forhold er presset fra spontanaktivitetene større. Vi skal ikke holde igjen for presset. Bare starte gjentakelsen av metodelyden når vi er klar over at den er borte eller fjern. Lett og uanstrengt.

Skulle tankestrømmen ta over igjen, skal vi ikke prøve å hindre det. Noe av hensikten med meditasjon er å frigjøre trykket fra det ubevisste. Er trykket stort, vil det naturlig bli mye tanker. Er trykket mindre, vil det bli mer plass til metodelyden. Vi kan ikke og skal ikke gjøre noe med det som skjer når vi er ”borte i tanker”. Bare tenke lyden når vi er det bevisst.

”Metodelyden er der nesten hele tiden. Noen ganger i sentrum, andre ganger summer den i bakgrunnen. Da er den nærmest som en rytme. Er det riktig?”

I perioder kan metodelyden være mye til stede. Andre ganger mindre. Det er naturlig og vi skal ikke forsøke å endre på dette når det skjer spontant. Det er også naturlig at metodelyden kan være på siden av oppmerksomheten eller i bakgrunnen for andre tanker. Når vi blir klar over det, retter vi ledig oppmerksomheten mot den igjen.

Mange opplever i perioder at rytmen dominerer. Det er å betrakte som at metodelyden er borte, og vi behandler det på samme vis. Rett oppmerksomheten lett mot lyden og gjenta den uanstrengt. Finn lyden i rytmen om du vil. Om lyden ikke er helt slik du skulle ønske den skulle være, er ikke så viktig. Ledighet er viktigere. Igjen kan metodelyden komme ut av fokus og havne i bakgrunnen som en rytme. Når vi blir klar over det, henter vi frem lyden igjen.

UNDRING:

”Metodelyden gjør meg aggressiv. Jeg blir sint når jeg gjentar lyden. Kan det være mulig å skifte lyd?

RÅD:

Metodelyden er en nøytral lyd uten mening. Den åpner for det som ligger i den som gjentar lyden. Lyden i seg selv bringer ikke frem følelser. Det kan være tanker fra dagen som farer forbi. Eller det kan være triste følelser, gode følelser eller sinne.

Å tro at metodelyden bringer frem sinnet, kan være en måte å ikke godta at sinnet tilhører en selv. Erfaring viser at det å skifte lyd ikke gir en annen meditasjon. Det er deg selv du møter, ikke noe som kommer utenfra..

 

UNDRING:

”Metodelyden er ikke slik den pleide å være.. Tidligere hadde jeg metodelyd med stavelser som jeg kjente igjen. Nå er den ugjenkjennelig. Den blir et sammensurium av lyder og rytmer, blandet i en saus med kroppsfornemmelser. Nå går det på tålmodigheten løs. Jeg klarer ikke å løsrive meg fra kaoset. Bare hvis jeg anstrenger meg, klarer jeg å få fram den kjente metodelyden, men det skal jeg vel ikke?”

RÅD:

I utgangspunktet gjentar vi lyden slik vi lærte den. Under greie indre forhold er det enkelt. Men slik er det jo ikke alltid. Det fins utforbakke med sol og medvind. Det fins motbakke med regn og motvind. Vi kan løpe på myke stier, eller vi løper i myr og buskas. Det går ikke like fort. Motbakke og myrterreng møter vi også i oss selv. Det påvirker vår evne til å gjenta lyden med ledighet, og det kan påvirke vår evne til å tenke lyd med de stavelser vi lærte.

Når vi ikke greier å tenke hele lyden eller tenker en forvridd lyd, er vi i kontakt med sider av oss som provoserer, og som vi ikke har et klart forhold til. Det nytter ikke å forvente av seg selv at lyden skal være hel og grei. Vi er ikke i stand til det. Hva skal vi så gjøre? Akseptere situasjonen. Godta at vi er der vi er, at lyden er slik den er. Og uten anstrengelse lete etter lyden i det vi gjentar. Kanskje vi er nær lyden en gang i blant. Kanskje lyden blir noe annet enn det vi ventet, mindre klar og distinkt enn tidligere, men likevel ”min” lyd.

Situasjonen du beskriver oppleves ikke som tilfredsstillende, heller tvert i mot. Noe er aktualisert og kommet nær bevisstheten uten at forstanden henger med. Selv om opplevelsen ikke er god, er det en god situasjon for å endre forholdet til det som påvirker. Noen få gjenkjennbare lyder innebærer et langt skritt i retning av nytt og avklaret forhold til det som påvirker og styrer.

UNDRING:

Jeg gikk på kurs i Acem meditasjon for 1-2 år siden, og fortsatte en stund å meditere. Etter hvert sluknet det hen uten noen spesiell grunn. Forleden da jeg satt for meg selv, drev jeg helt uten formål en gjentagende lyd om og om igjen. Kanskje forsøkte jeg å slappe av. Lyden forandret seg etter hvert, men det var helt subtile overganger. Det fikk meg til å tenke tilbake på metodelyden jeg brukte når jeg mediterte. Og så det jeg hørte på kurset at man får bedre utbytte av meditasjonen om repetisjonshastigheten økes, opptil en viss hastighet vel å merke.
Jeg har nå tatt opp igjen meditasjonen, og hadde sikkert hatt behov for et repetisjonskurs, men lar det ligge foreløpig. Det jeg lurer på er; de tankene som dukker opp underveis, når jeg oppdager at jeg ikke lenger fokuserer på metodelyden, skal de prosesseres på en eller annen måte etter endt meditasjon? Er det behov for noen ettertanke i forhold til det som dukker opp underveis, eller skal jeg la det ligge?
Hadde satt pris på om dere kunne si noe om dette, og kanskje kommentert det med repetisjonshastigheten.

RÅD:

Som mange andre har du også funnet tilbake til meditasjonspraksis etter en pause. På grunnkurset lærer man grunnleggende utførelse. Likevel er det vanlig å sitte igjen med mange spørsmål knyttet til egen meditasjon. Det er to spørsmål du stiller.

Det første: Er det behov for ettertanke? Du spør ikke om du skal dvele ved tankene underveis i meditasjon. For det skal du ikke. Tankene skal komme og gå uten at vi gir dem ekstra oppmerksomhet. Men etterpå? De daglige halvtimene, eller tre kvarter, er til bearbeidelse av dagsrester og fornyelse av energi. Vi setter ikke av tid til refleksjon i tillegg. Det er ikke skadelig, men det er ikke så lett å trekke noe ut av de tilfeldige tankene som kommer. Det forholder seg annerledes etter lengre meditasjoner. Da kan refleksjon sammen med en veileder gi grunnlag for bedre meditasjon.

Det andre spørsmålet: Gir økt hastighet større utbytte? I daglige meditasjoner er hastighet ikke viktig. Du skal starte med ”normalhastighet”. ”Normalhastighet” er slik man får instruksen første gang. Litt langsommere eller litt raskere er ok. Det hender at man henfaller til svært langsom lydgjentagelse. Det kjennes så behagelig og avslappende ut. Da kan det være riktig å øke hastigheten, opp mot det normale.

Men ledighet er viktigere enn hastighet. Hvis det krever anstrengelse, skal du ikke forsøke å øke hastighet. Men du skal heller ikke gjenta den spesielt sakte fordi det oppleves mest avspennende. Avspenning kommer ikke av at det kjennes avslappende, men av riktig utførelse.

Hvis hastigheten endrer seg spontant, er det ok. Når vi starter lyden igjen, tar vi den opp i normal hastighet.

UNDRING:

Jeg har hørt mye om ledighet i Acem. Etter å ha meditert i 18 år burde jeg kanskje ha skjønt det, men hvordan kjenner jeg egentlig om jeg gjentar metodelyden ledig? Jeg synes ofte det er vanskelig å finne ut og det misliker jeg. Jeg kan sitte og meditere med en tvil som for meg er nagende, er jeg ledig nå? eller nå? eller nå?

Jeg har begynt å lure på om dette kravet til ledighet er en metatanke? Det oppleves innimellom som imperativt å finne ut om jeg er ledig eller ikke.

 RÅD:

Vi blir aldri utlært i ledighet som i så mange andre utfordringer i livet. Gjentar jeg lyden ledig? Åpner jeg for spontane prosesser i sinnet? Det er et spørsmål vi møter om og om igjen og som vi kan se på fra flere synsvinkler.

Du er inne på at metatanker ligger bak, og det høres slik ut siden du sier du har en nagende tvil og en trang til å finne ut om du er ledig eller ikke. Metatanker har stor påvirkning. De påvirker gjerne våre handlinger. Det er ikke så lett å fortsette upåvirket å lytte til metodelyden når det kommer indre meldinger om at det man gjør ikke er bra nok. Usikkerhet bidrar til å forsøke ulike utveier for å bli kvitt problemet. Utveiene er sjelden i tråd med ledighet og riktig meditasjon. De er heller ulike typer triks preget av lav ledighet. Går det an å la tvil være tvil og gjenta metodelyden uanstrengt uten å ta hensyn til tvilen?

Tvil har blant annet en tendens til å påvirke oppmerksomheten. Oppmerksomheten skal være lett hvilende på lyden i metodelyden. Er den det når tvilen får overtaket? Rettes da en kritisk oppmerksomhet i stedet mot de mulige feil vi kan gjøre? Lytt til lyden. Lytt uten å være kritisk til om holdningen er ledig eller ikke. Innta en holdning hvor du gjør det du skal gjøre: gjenta metodelyden lett og uanstrengt med åpen oppmerksomhet rettet mot lyden. La tanker og metatanker få være der uten å bry deg om dem. Da mister de etter hvert taket på deg.

UNDRING:

Metodelyden min er der neste hele tiden – hver dag. Slik har det vært i lang tid. Enten har jeg lyden eller så er den i bakgrunnen og kan bare hente den fram. Jeg er sjelden helt borte i de daglige meditasjonene, men på kurs med lengre meditasjoner kan jeg finne meg selv igjen etter lengre absorpsjon i spontanaktiviteter. Kan dere gi noen kommentarer?

RÅD:

Du beskriver en tilstand i din meditasjon. En tilstand som varer kortere tid, sier ingen ting om kvaliteten på meditasjonsutførelsen. Samme tilstand i lengre perioder forteller mer, men vi er avhengig av å stille noen spørsmål for å finne ut hva som ligger bak. La oss derfor se på noen alternative muligheter.

I perioder er det helt naturlig at vekslingen mellom gjentagelse av metodelyd og spontanaktivitet er glidende. Tankene er mer eller mindre i forgrunnen mens oppmerksomheten på metodelyden varierer tilsvarende. Utførelsen kan være helt ok, like bra som når skiftet mellom metodelyd og spontanaktivitet er tydeligere. Det er som om man med en viss grad av automatikk trekker metodelyden lengre frem når den har sklidd i bakgrunnen.

Vi skal se på mulige scenarier der endring kan være påkrevet. Mange vil etter en tid med mer regelmessig meditasjon, bli mindre opptatt av lyden i metodelyden. Følelsen av kroppsrytme som følger med metodelydgjentagelsen, kan bli indikasjonen på at lyden er til stede. For den mediterende er det som om alt er ok når man har kontakt med rytmen.  Likevel er lydaspektet glemt. Så selv om man opplever at alt er greit, er det blitt en uvane som trenger korreksjon. Opplevelsen av kroppsrytme kan være der, men det er lyden vi skal lytte til for å få god effekt.

Mange vil også oppleve at metodelyden over tid siger langsomt bakover i oppmerksomheten. Det kan være naturlig i løpet av meditasjonen, men er mer et mønster å korrigere hvis den i løpet av måneders meditasjon mer kontinuerlig forblir i bakgrunnen. Veiledning vil ofte avsløre at lyden ikke kommer i sentrum selv når man tar den opp. Da er det viktig å bli bevisst hvordan man gjør dette, og vie en del oppmerksomhet til lyden, ikke bare automatisk gjeninnføre den i bevisstheten. At den raskt kan gli ut i periferien etter noen gjentagelser, er ikke noe å bry seg om. Det viktige er at vi forsøker å gjenta den med større nærhet når vi er bevisst at den er borte eller svært fjern.

UNDRING:

Siden jeg lærte å meditere i fjor høst har jeg vært sløv med metodelyden min. Den har bare surret og gått mens jeg har tenkt tanker. Jeg trodde det var ledighet. Ved påsketider snakket jeg om meditasjonen min og oppdaget at jeg kunne ha lyden mer i fokus. Meditasjonen ble helt annerledes. Mer skiftende og sterkere avspenning. Men også rotete. Det ble jeg advart om og godtok det. Nå virker det ikke lenger. Jeg forsøker å ha fokus på lyden, men jeg blir bare urolig. Så “finsliper” jeg lyden for å få den enda mer riktig. Men det hjelper ikke. Avspenningen jeg kjente fra påske er ikke der lenger. Siden jeg nå ikke har tilgang på noen å snakke med, spør jeg dere.

RÅD:

Du beskriver din meditasjonsprosess fra du lærte å meditere. Ved påsketider fikk du hjelp til å justere oppmerksomheten på metodelyden. Du merket at det forsterket avspenning og også hadde noen andre utslag. Selv om du nå prøver å gjøre det samme, har det ikke samme effekt.

Dette er typisk. Meditasjonsprosessen er dynamisk. Ledighet til en tid og en setting er ikke ledig til en annen tid og en annen setting. Ledighet må oppdages på nytt fra tid til annen. Måten å gjenta lyden, eller hvordan oppmerksomheten er på lyden, er heller ikke slik at man finner en fasit som gjelder for alltid. Også her må fornyelse til.

Det kan godt tenkes at du mediterte ledig med ok oppmerksomhet på lyden den første tiden etter at du lærte metoden. Men etter hvert ble dette en vane hvor gjentagelsen ble automatisert uten at du lyttet til lyden. Da var det en velkommen fornyelse å rette oppmerksomheten på metodelyden. Men det hjelper dessverre lite å forsøke å holde på en fast måte å meditere på som ga “suksess”. Du kan heller ikke vente å få den samme effekten som du gjorde rett etter forrige forandring. Til tider må vi godta at avspenningen er mindre merkbar, eller kanskje også at den ikke oppleves så markert hvis spenninger aktualiseres. Se Dyade nr. 2 2013 for en utdyping av aktualisering.

Så en dag er du moden for nok en justering og oppfriskning av meditasjonsutførelsen, og er videre på neste trinn i meditasjonsprosessen.

UNDRING:

Siden jeg lærte å meditere for et år siden har metodelyden vært grei, med unntak av de første par ukene da jeg strevde. Nå har strevet kommet tilbake. En halvtime er mange ganger for lenge, og jeg bryter av etter 15-20 minutter. Lyden har blitt så utydelig. Det meste av tiden er jeg bare borte i tanker, og når jeg tenker på metodelyden blir jeg nesten sint på den fordi den er så uklar. Jeg tror jeg konsentrerer meg noen ganger, ellers så lar jeg den surre videre. Men det er vel ikke slik det skal være? Jeg er i ferd med å gi opp meditasjonen, men skriver her for å gi den en sjanse til.

RÅD: 

Ledigheten som oppstår når vi gjentar lyden med ledighet, åpner nye dører innover. De første 15 – 20 minuttene av meditasjonen. går gjerne med til bearbeidelse av dagsrester.  Deretter kommer vi mer i kontakt med egen karaktertrekk, og noe vi kan kalle livsrestter. Hvem vi er som personer preger vår meditasjon. Dette kan være provoserende og gi flere utslag. Kanskje blir vi oppslukt av tanker som har sterk dragning, slik at vi etterpå ikke husker hva vi tenkte.  Da kan metodelyden bli uklar eller bli mye borte.  Eller vi kan bli rastløse eller føle motstand - , ”nå synes jeg ikke det virker mer”. 

Å  være  i en meditasjonsprosess er å se  ut over hver enkelt meditasjon. Prosessen  har perspektiv på uker, måneder og år. Dører som åpnes over måneder er ofte  mer umerkelige, men kan føre til at man opplever at meditasjonen ikke lenger gir utbytte., ;.At man ikke lenger får ekstra overskudd, eller at man synes det er kjedelig eller meningsløst å sitte der. . . Dette har utspring i det vi kaller aktualisering av spenninger. Vi slipper oss inn i felt der selv gjentakelse av en metodelyd kan oppleves problematisk. Vi må finne ledighet i gjentakelsen om og om igjen for å tåler det nye vi møter..

Meditasjon åpner også for stillhet. Stillhet som forventer stille handlinger. En stille metodelyd som ikke kan tenkes klar og tydelig den første tiden. Hvis vi blir for hengende i vår ”gamle ” måte å tenke metodelyden på, er vi ikke tilstede der vi er i sinnet. Vi må venne oss til en  mer uanstrengt lyd. Da må vi akseptere at den kan være uklar. Den beste retningslinjen er kanskje at vi skal prøve å tenke metodelyden slik at vi klarer å innkluderer det som er i sinnet. Da vil metodellyden være på omtrent  samme nivå som spontanaktiviteten.  Er det stille i meditasjonen, kan vi tenke metodelyden mer stille enn vanlig. Da er det ikke slik at vi kan ivareta krav  om at lyden skal være helt klar og tydelig eller at alle stavelsene skal være tilstede.  Å prøve ut nye måter å gjenta metdodtelyden på, vil føre til mer frihet også i andre handlinger. Vi kan ikke da være for bundet av tillærte reaksjonsmønstre. Utfordringen er å være åpen for det nye...