Gode råd når du flagrer bort

Acemmagasinet

I et par år har jeg vært ivrig til å meditere. Til min undring sluntrer jeg nå unna meditasjonene mer og mer. 

Allerede første gang fant jeg ut at meditasjon var noe for meg. Jeg slappet godt av, tankene fikk slippe til og jeg fikk overskudd i hverdagen. Etter noen måneder fikk jeg motstand, men også det kom jeg gjennom med en helgeretrett og litt hjelp.

Er jeg på vei til å slutte å meditere? Fortsatt tror jeg at meditasjon er noe for meg, men jeg fristes av så mye annet. Kan dere finne på noe motiverende?

RÅD:

For noen blir meditasjon en del av en livsstil. Å meditere er en helt naturlig del av hverdagen. Man finner alltid tid til noen minutter om det skulle bli trangt med tid. Hva den dypere motivasjonen er, er kanskje ikke så lett å sette ord på. Og at den varierer fra person til person, ser vi i våre møter med mediterende i veiledningsgrupper på retretter og ellers. Hva din motivasjon bunner i, er vel heller ikke så tydelig for deg.

Hva vi vil med hodet, stemmer ikke alltid med hva “hjertet” vil. Sagt på en annen måte: Vi har ulike krefter i oss som til tider motarbeider hverandre. Lyst versus plikt. Samvittighet versus drifter. Egodrift versus hensyn til andre. Ubevisste drivkrefter styrer oss mer enn vi liker å tenke. Og de påvirker det vi unngår og det vi foretrekker, det vi utsetter og det vi straks bruker tid på.

“Knut” er en stødig kar. Familiemann og trygg jobb i kommunen. Når han først tar et livsvalg, holder han på det. Det er utenkelig for ham å skille seg. Han bytter ikke jobb for ofte. Han har få, gode venner og liker å være ute i naturen. Han får ikke til å meditere hver dag, og sliter med negativ selvvurdering av utførelsen. Noen små, men viktige forandringer har han, og familien, likevel erfart. Barna opplever at deres pappa er mer tilstede når de henvender seg, og han deltar helhjertet i spill og lek med mer spontanitet. Han ser verdien med kontakt innover, forsterket etter en ukesretrett der han kom mer i kontakt med sine følelser.

“Grete” er en dynamisk, effektiv dame i 40-årene. Gift og tre barn. Hun har ikke mange ledige minutter i døgnet. Barna får oppmerksomheten og oppdragelsen de trenger. Trim er en selvfølge, gjerne tidlig på morgenen. Meditasjon er like selvfølgelig. Selv med sitt tette program får hun lagt inn tid til indre ro. Hun blir sett på som den som får til alt. Utenfra er det ikke så lett å oppdage en uro som plager henne. Gjennom veiledning har hun fått noe innsikt i hva som ligger bak uroen fra barndom og oppvekst. Uroen er også dempet. Hennes drivkraft for å meditere er å komme i kontakt med det som er bak uroen, som er den Grete som er mer henne selv. Det kan være et livslangt prosjekt som hun er motivert for.

“Knut” og “Grete” er bare to eksempler. Mennesker er forskjellige og har forskjellig motivasjon. En fellesnevner er kontakten innover. Det er lett å glemme at kontakten må dyrkes og stelles. Den kommer ikke av seg selv. Ha den i tankene når du vurderer å sette av tid til meditasjon. Vil jeg la kontakten innover glippe for meg?