Kronikken: Hva gjør du med tankene som lurer deg i meditasjonen

Få hjelp til å takle de strenge og styrende tankene i meditasjonen

I meditasjon er utgangspunktet at vi slipper til alt det som rører seg i kropp og sinn under meditasjonen. Både det gode, det vonde og det utfordrende. En stor utfordring for oss alle er den type tanker vi kaller “metatanker».

Det som er utfordrende med disse tankene er at vi oppfatter dem som sannheter og derfor prøver å tilpasse meditasjonen slik at vi gjør «metatanken» tilfreds.

I meditasjonen dukker det alltid opp en del ulike tanker. Tanker om å justere på utførelsen for å gjøre den mer ledig er en del av disse. Skal vi kunne forholde oss til å gjenta lyden ledig må vi kunne lytte til disse tankene og foreta mindre justeringer. Men noen slike tanker er det mindre konstruktivt å følge. Det er gjerne tilfelle når det den indre stemmen sier har en sterk emosjonell undertone som feks “skjerp deg”. I det ligger det en holdning om at det du gjør nå ikke er bra nok, er svært dårlig eller ikke akseptabelt.

Når den utelukkelsen får styre meditasjonen kan meditasjonen oppleves utilfredsstillende.

Da metatanker ble diskutert i en veiledningsgruppe var det en deltaker som hadde meditert i ca 6 mnd som delte sine erfaringer fra meditasjon.

Han satt med lukkede øyne. Begynte å gjenta metodelyden sin. Det kom tanker om at det er litt mye energi i måten han tar lyden på? Han ser om han kan lette litt på gjentagelsen. Tiden forsvinner litt. Så merker han at han har vært litt borte i ulike tanker og får fokuset over mot lyden igjen. «Har jeg tatt lyden litt for slapt siden jeg var så langt borte?» – spør han seg. Men hvor lite energi kan han egentlig legge i lydgjentagelsen? Blir det for lite innsats forsvinner jo lyden! Og det er kanskje greit, men samtidig er det en indre stemme, som sier, at «jeg ikke gjør jobben min når jeg ikke er sikker på at jeg faktisk gjentar lyden»? Og så forsvinner han ut i andre spontane tanker igjen, eller kanskje døs og søvn.

En annen passasje i meditasjonen dreide seg om behovet for å flytte på seg. Etter å ha sittet en stund merket han at det begynner å bli stivt i nakken. Hodet faller forover og han strekker litt på nakken. Men er det greit da? Burde han ikke bli sittende med hodet oppreist og gjenta lyden så godt han kan mens han kjenner på impulsen om å strekke på nakken? Men nå skjedde det jo. Han fokuserer på lyden – kanskje for å komme bort fra det indre dilemmaet – men han passer på å ikke ta i for hardt når han gjentar lyden, er det ledig nå? Argumenterer frem og tilbake og så forsvinner han ut i andre spontane tanker igjen.

Lenger ut i meditasjonen ble han gjerne veldig rastløs. Har behov for å sjekke tiden. Impulsen til å avbryte trekker i han. Han «klamrer» seg til lyden, men rastløsheten gir seg ikke. Den indre dialogen blir lik som i starten av meditasjon. Ledighet blir vanskelig.

De første månedene var det mye slike utfordringer i meditasjon. Det var mange tanker om at han ikke fikk til å være ledig og kom ikke dypt nok. Han var stadig kritisk til hvordan han gjentok lyden. Det var både slitsomt og utfordrende, men han fortsatte med sine daglige meditasjoner.

Denne kritiske tankegangen er veldig vanlig under meditasjon og vi kan innimellom kjenne igjen den selvkritiske stemmen også ellers i livet. I meditasjon kaller vi denne type tanker metatanker.

Etter noen måneders meditasjon begynte han å kjenne igjen denne indre argumentasjonen og tendensen til å styre i meditasjonen. Han kunne kjenne igjen at “nå kommer kritikeren” og kunne la de kritiske tankene være der uten å følge dem opp med å gjøre endringer. De kritiske tankene fikk etter hvert passere mer som andre tanker. Det merket han påvirket meditasjonen ved at det ble mere ubesværet å meditere. Det kunne kjennes godt å la strevingen være. Han merket også at han fikk et annet forhold til «metatanker» utenfor meditasjon. Noen venner kommenterte at han hadde endret seg på en positiv måte. Han merker også at han hadde lettere for å komme videre med oppgaver på jobben hvor han før gravde seg ned og satte seg fast når den kritiske holdningen meldte seg.

Denne historien viser en gradvis utvikling av et endret forhold til metatanker ved at det gjennom meditasjon ble skapt et skifte av perspektiv. Fra å la “skjerp deg” holdningen som ofte melder seg styre i meditasjonen til å være mer åpen og undrende og se muligheter der det oppstår friksjon.

Vi merker kanskje ikke konsentrasjonen som ledsager metatenkene umiddelbart, men kan kjenne på en misfornøydhet, en uro eller en frustrasjon og ofte kan det være noe vi gjerne ønsker oss vekk fra (mer eller mindre bevisst). Metatanken kan spille på lag med den siden av deg som ønsker å meditere helt riktig – det er del av det samme, en kritisk indre streben som ikke klarer å godta det som er godt nok, om ikke supert.

Som meditanten over erfarte er det gjerne gjennom veiledning, samtale og det å være i den meditative prosessen over tid at vi lettest kan utforske hvordan vi kan korrigere metatankens innflytelse på oss selv.

Hvorfor har vi metatanker?

Vi har sett at når vi mediterer åpner vi sinnet og skaper et friere rom. Dette innebærer en endring. Fra sinnets “hverdags” tilstand til sinnets “meditasjonstilstand”. Enhver endring kan man si skaper en viss usikkerhet i vår psyke, vi vet hva vi “har”, men ikke hva som “kommer”.

Hvis vi tenker oss at gjentagelsen av en ledig metodelyd representerer en form for indre kraft i oss, kan en tenke seg at når den kraften slippes til så melder det seg samtidig en indre motkraft som ønsker “status quo” i sinnet, det drar deg mot mindre åpenhet. Ser en slik på det kan det lettere forklares at ledig meditasjonsutførelse over tid vil invitere også motkreftene til det i oss som ønsker åpenhet. Slik sett er også metatankene invitert i meditasjon, men utfordringen er å gjenkjenne dem som det de er og la de passere som enhver annen tanke uten at metatankens begrensende holdning får innflytelse på vår utførelse.

Er metatanker noe du ønsker å jobbe med?

Veiledning, individuelt eller i gruppe, på langmeditasjon eller retrett gir deg anledning til å bli mer klar over dine metatanker og å få diskutert de med andre mediterende