Innspill fra nevrovitenskapen
Det er liksom noe diffust over intuisjon. Hvor kommer den fra, og kan vi egentlig stole på den?
Skrevet av Svend Davanger
Nyere forskning viser at, ja, noen ganger kan intuisjon være vel så bra som bevisst gjennomtenkning og planlegging når vi skal gjennomføre en oppgave. Det er oppgavens struktur som avgjør hvordan vi bør gripe den an: Jo mer komplisert og jo dårligere strukturert en oppgave er, jo mer egner den seg for intuitive løsninger. Og, sier forskerne, vi bruker ulike deler av hjernen på bevisst planlegging og på intuisjon. Så intuisjon er en egen måte å bruke hjernen på for å komme til en avgjørelse i komplekse spørsmål. Sannsynligvis bruker vi intuisjon langt oftere enn vi selv er klar over, både i hverdagslivet og i meditasjon.
Hva er likheten mellom en fysiker, en fotballspiller og en jazzmusiker? Det kan høres ut som en morsom gåte, men disse høyt spesialiserte menneskene har det til felles at de bruker bestemte deler av hjernen til å løse komplekse problemer ved hjelp av intuisjon. Fysikeren Albert Einstein er kjent for blant annet å påpeke at intuisjon er en «sacred gift» som han gjerne brukte til å løse komplekse problemer. Jazzmusikeren John Coltrane var en beundrer av Einstein i så måte, og prøvde å bruke Einsteins tenkemåter når han selv skulle lage prinsipper for jazz-improvisasjon. En fotballspiller har kanskje ikke ord på seg for å være like intellektuell, men faktisk må han eller hun løse svært komplekse problemer på fotballbanen såpass raskt at det ikke nytter med gjennomtenkning og analyse, man må faktisk bruke, ja nettopp, intuisjon! I nyere tid er intuisjon i ferd med å bevege seg over fra interessesfæren til kunstnere og religiøse til å bli et tema for forskning.
Kan man i det hele tatt forske på intuisjon? Opprinnelig var perspektivet i intuisjonsforsk-ning at intuisjon var en mangelfull måte å ta avgjørelser på, fremfor bevisst kalkulering basert på kjent informasjon og analyse. Nyere forskning peker nå på at intuisjon i noen tilfeller kan være like bra som, og i enkelte tilfeller bedre enn, mer analytisk tenkning. Den tyske forskeren Christian Julmi ved “Faculty of Business Administration and Economics” ved Fern universitet påpeker (2019) at det avgjørende er om problemet er godt strukturert eller ikke. Et godt strukturert problem har et avgrenset antall faktorer hvor det er en viss sammenheng. For eksempel: Hvordan skal jeg bake et brød? Her er analytisk gjennomtenkning den beste måten å finne en løsning. Du har et visst antall mulige ingredienser som skal kombineres etter bestemte regler. Et lite godt strukturert problem, derimot, er mer omfattende og har mindre sammenheng mellom faktorene. La oss si, at du vil holde en fest. Reglene for å definere suksess er ikke klare. Det finnes mange flere måter å holde fest på enn å bake brød. Og hva er suksesskriteriene? Er det hvor mange gjester som kommer? Eller hvor mye de smiler? Hvor mye de snakker sammen? Hvor mye de spiser? Om de synger og danser på bordene? Eller om de sitter rolig i fortrolige og innsiktsfulle samtaler? Her, sier Julmi, er en intuitiv tilnærming overlegen hvis man skal finne en løsning. For å si det med Julmi, i slike tilfeller er det mest rasjonelt å ty til intuisjon fremfor analytisk gjennomtenkning. Han refererer også til Salas og medarbeidere (2010) som sier at «det intuitive system er i stand til å håndtere store mengder informasjon for å integrere dem med komplekse sett med ledetråder». At informasjonen skal integreres med flere ledetråder vil nok si at oppgaven som informasjonen skal bidra til å løse ikke har ett enkelt kriterium for vellykkethet, men at oppgaven må forholde seg til flere, ulike kriterier på en gang.
En nyere definisjon på intuisjon som en del forskere bruker er: «følelsesmessig ladete vurderinger som fremkommer gjennom raske, ikke-bevisste og helhetlige assosiasjoner» (Dane og Pratt, 2007). Her ser vi at følelser trekkes inn i intuisjonsbegrepet. Vi ser også at det skal være en relativt rask vurdering, trolig for å skille det fra rasjonell gjennomtenkning som jo krever litt tid. Dernest skal prosessen ha innslag av ikke-bevisst prosessering, og det skal være en helhetlig avgjørelse som ikke kommer frem ved å stykke opp spørsmålet i mindre deler eller underspørsmål, slik som man blant annet gjør i forskning.
For å gjøre det mulig å forske på temaet, velger man ofte å si at når mennesker skal ta valg og avgjørelser på områder der de mangler fullstendig informasjon, så tyr man til intuisjon. Dette er situasjoner det er enkelt å gjenskape i forskningssammenheng.
Litt overraskende ser det ut til at forskere innen økonomi er blant de som har interessert seg mest for fenomenet intuisjon, ofte i samarbeid med hjerneforskere og nevropsykologer. Nevroøkonomi bygger bro mellom psykologi, hjerneforskning og økonomi for å kaste lys over beslutningsprosessene vi tyr til når vi skal ta avgjørelser om pengespørsmål og investeringer. Nevroøkonomer undersøker ved hjelp av hjernescanning og biokjemiske tester før, under og etter at forsøkspersonene gjør økonomiske valg hvordan hjernen arbeider. Økonomi er et komplisert felt, og avgjørelser må som regel tas uten å ha full oversikt over alle faktorer som påvirker økonomien fremover, samtidig som utfallet lar seg tallfeste. Dette gjør det til et velegnet område for å studere intuisjon.
Hvor kommer den intuitive evnen fra i hjernen? Mye av forskningen på dette feltet springer ut fra en artikkel i tidsskriftet Science i 2009 av en gruppe forskere i Taiwan: «Intuition and Deliberation: Two Systems for Strategizing in the Brain». Her viser de at under utførelse av et dataspill som kan løses sikkert dersom man tenker grundig nok gjennom alle faktorene, bruker man særlig tre områder i hjernen: midtre pannelapp, nedre isselapp og et område som ligger langs midtlinjen i hjernen, rett foran synsbarken: precuneus. Vi kan kalle dette for gjennomtenkningsnettverket. På den andre siden, dersom dataspillet kun kan løses på en intuitiv måte, gjør man mer bruk av to helt andre områder: hjernebarkens øy-område, eller insula, og fremre belte-område langs hjernens midtlinje, også kalt ACC. Vi kan kalle dette for intuisjonsnettverket. (Se figuren for en pekepinn om hvor disse områdene finnes i hjernen.)
Det er interessant at hjernen skiller så klart mellom disse to måtene å treffe avgjørelser på, at man bruker tre områder til sammen for gjennomtenkning og analyse, og to helt andre områder til intuisjon. Det som er like interessant er at jo mer anstrengende den logiske oppgaven er, jo sterkere aktiverer man precuneus i planleggingsnettverket, mens jo mer uanstrengt den mer intuitive oppgaven er, jo sterkere aktiverer man øy-området i intuisjonsnettverket. Dette øy-området er for øvrig en del av hjernebarken som er knyttet til følesansen i indre deler av kroppen som for eksempel magen, men også i behandling av emosjoner. Så øy-området er bokstavelig talt knyttet til den såkalte magefølelsen. Precuneus er knyttet til hukommelse og det å hente frem minner om tidligere erfaringer, som vi jo gjerne bruker når vi skal planlegge ting.
Et raskt søk på google viser at mange forbinder intuisjon med meditasjon, ofte slik at man tenker at meditasjon kan stimulere intuisjon. Som kjent finnes det mange meditasjonsteknikker, men la oss i hvert fall se litt nærmere på Acem-meditasjon. Vi har ikke gjort noen undersøkelse av om personer som praktiserer Acem-meditasjon typisk oppgir økte intuitive evner som et resultat av å meditere, men dette er i hvert fall ikke en effekt som diskuteres mye på kurs eller retretter i Acem-meditasjon eller som nevnes i markedsføring av teknikken. Men hva med hjernen? Er det noen likheter i hjernefunksjon mellom intuisjon og Acem-meditasjon?
Her begynner det å bli komplisert. Men det er en del som tyder på at det faktisk er en sammenheng. I artikkelen fra 2009 fremkom det altså at særlig to hjerneområder brukes under intuisjon, nemlig øy-området og det fremre belte-området. Faktisk er begge disse også aktivert under ledig utførelse av Acem-meditasjon (Xu et al., 2014). Under konsentrert tenkning av meditasjonslyd faller aktiveringen av øy-området bort. Så det kan kanskje virke som uanstrengt, dvs ledig, mental aktivitet er sterkt knyttet til øy-området, både under meditasjon og intuisjon.
Så det er tegn til at det er en sammenheng mellom ledig utførelse av Acem-meditasjon og ledig utførelse av intuitive oppgaver, nemlig aktiveringen av hjernebarkens øy-område, og en sammenheng mellom grundig gjennomtenkning av ikke-intuitive oppgaver og konsentrert utførelse av Acem-meditasjon, nemlig midtre pannelapp.
Fremre belte-område og precuneus bryter imidlertid, på hver sin måte, med dette mønsteret. Hvordan kan vi forstå dette? Begge disse to siste er involvert i en rekke forskjellige funksjoner, det vil si de er lite spesifikke. Det som er interessant med precuneus er at den blant annet er viktig for fremkalling av minner. Derfor aktiveres den sannsynligvis under Acem-meditasjon, som en del av spontanaktiviteten, men den kan dermed også gjøre nytte for seg under grundig gjennomtenkning av arbeidsoppgaver, nemlig på en bevisst måte for å hente frem tidligere erfaringer for å sjekke om de kan brukes ved gjennomføring av oppgaven.
Så meditasjon er ikke identisk med intuisjon, den deler faktisk trekk både med intuisjon og med aktiv planlegging og gjennomtenkning. Kanskje kan vi tenke oss at vi gjennom en meditasjonsøkt er inne i begge disse måtene å fungere mentalt på. I noen perioder prøver vi bevisst ut bestemte måter å gjenta lyden på, ut fra hvordan vi etter å ha tenkt gjennom meditasjonsoppgaven vurderer vil være den beste, eller mest ledige, måten å gjenta meditasjonslyden på. Feilen vi potensielt kan gjøre her, er å planlegge og streve for mye, slik at ledigheten reduseres. I andre perioder av meditasjonen er vi mer intuitive, vi glir mer spontant inn i en ledig, uanstrengt gjentagelse, kanskje uten helt å ha planlagt det. Feilen vi potensielt kan gjøre her, er å «intuitivt» gli inn i utflytenhet, hvor vi er mer stemningspreget uten å gjenta metodelyden med oppmerksomhet. Det er som med både forskning, fotballspilling, jazzimprovisasjon og i livet for øvrig: intuisjonen, magefølelsen, kan også ta feil! Vellykkede valg i livet bygger ofte på en kombinasjon av kontakt med det intuitive og planmessig gjennomtenkning.
Lege og hjerneforsker. Professor i medisin ved Universitetet i Oslo. Redaktør for et kommende temanummer av tidsskriftet Dyade om psykedelika. Han har tidligere engasjert seg i offentlig debatt om cannabis. Han har også lang erfaring med å praktisere og undervise i Acem-meditasjon.