Politikere viser sine sanne jeg ikke gjennom hva de sier, men hva de gjør.
Skrevet av Ole Gjems-Onstad
Hurdal-erklæringen 13. oktober 2021, den rødgrønne regjeringens politiske plattform, har et underavsnitt med overskriften: Ein sterkare frivillig sektor som står på eigne bein. De vakre ordene som fulgte ivaretok løfter om ekstra støtte til frivillige organisasjoner etter pandemien.
Tre uker senere, 8. november 2021, la Ap og Sp frem forslag til statsbudsjettet 2022. Uten forhåndsvarsel og drøftelser med berørte orga- nisasjoner halverte Støre-regjeringen grensen for fradragsberettigede bidrag til frivilligheten fra kr 50 000 til kr 25 000. Regjeringspartiene hadde ikke bare sagt de ville støtte frivilligheten, men fremme dialog. Her var ingen utveksling av synspunkter, bare maktfullhet.
I tillegg hevet de rødgrønne formuesskattesat- sen for stiftelser og foreninger der ideelle orga- nisasjoner kan ha økonomiske reserver, med 60%, fra 0,15 % til 0,25 %.
MISVISENDE BEGRUNNELSE
Begrunnelsen for å halvere fradraget var misvi- sende og ideologisk vridd: «Gaver er en privat kostnad. Gavefradraget svekker skattegrunnla- get og kommer i størst grad de med høye inn- tekter til gode. Fradraget virker kompliserende blant annet fordi det er krevende å avgrense hvilke organisasjoner som skal omfattes.»1 (1. Prop 1 LS 2021-2022 Tillegg 1 pkt 3.6.)
Gavefradraget kommer ikke «i størst grad de med høye inntekter til gode». Den som gir kr 50 000, sparer kr 11 000 i skatt (22 %) og gir fra seg netto kr 39 000. Den allmennyttige organi- sasjonen mottar kr 50 000 og er selvfølgelig den som «i størst grad» har nytte av ordningen.
Fradraget er ikke mer «kompliserende» enn mange andre skatteregler. Når skatteetaten finner at en organisasjon tilfredsstiller vilkårene, føres den opp på listen over kvalifiserte mottagere. Det fordres en konkret vurdering fra skatteetaten, men ikke veldig ressurskrevende. Organisasjo- nene innrapporterer bidragene elektronisk som automatisk legges inn i givernes skattemelding.
Mange bidragsytere tror at fradraget gir større skattebesparelse enn det som er tilfellet. Bidra- get går ikke til fradrag i den delen av inntekten som er underlagt marginalskatteprosent (per- soninntekt) som kan være over 45 %, men bare mot den delen av inntekten som skattlegges med 22 % (alminnelig inntekt). Denne «komplikasjonen» er til statens og organisasjonenes fordel, ikke skattyterne.
I et høyskattesamfunn er gaver til allmennyt- tig virksomhet dyre uten fradragsrett. Med mar- ginal skatteprosent (skatt på øverste del av inn- tekten) rundt 40 %, krever et bidrag på kr 100, at man først tjener kr 166 og så betaler kr 66 i skatt. Det må også betales inntil 14,1 % i arbeidsgi- veravgift, kr 23. Organisasjonen mottar kr 100, staten har fått kr 87. Av hver krone organisasjo- nen mottar uten fradragsrett, tar staten nesten like mye. Selv med fradragsrett tar staten nær kr 0,50 for hver krone organisasjonen mottar.
Reduksjonen av fradraget illustrerer også det offentliges forskjellsbehandling av frivilligheten. Finansdepartementet anslo at staten sparte kr 100 millioner på å halvere maksimumsfradraget for alle de 600 mottagerorganisasjonene. Det var omtrent en tidel (10 %) av det alene Oslo-avdelingen til Oslo Bymisjon mottok i offentlig støtte i 2020.
Det de rødgrønne sparte på å halvere maksi- malgrensen for bidrag til idealistisk virksomhet, finansierte bare en firedel av de kr 425 millioner de brukte på å øke fagforeningsfradraget med ca 50 %, fra kr 3 850 til kr 5 800.
KNAPT EN DRÅPE I HAVET
Bidragene som organisasjonene kan miste, ble anslått til kr 450 millioner i 2022, langt mer enn de kr 100 millioner staten sparte. Bare i 2018 utgjorde ifølge SSBs satellittregnskap for frivil- lige organisasjoner den offentlige (statlige og kommunale) finansieringen av frivillig sektor kr 59,9 mrd. De økte skatteinntektene er under 0,17%, under 2 promille, av det offentliges totale bevilgninger til frivilligheten.
For landet Norge gir regnestykket et dårlig resultat: Kr 450 millioner mindre til ideell virksomhet mot kr 100 millioner mer i skatt. Fradragsberettigede bidrag betyr grasrotfinan- siering utenfor politisk og departemental kon- troll. Politisk styring var tydeligvis det viktigste.
BRUDD PÅ SUBSIDIARITETS- OG DEMOKRATIPRINSIPP
Innenfor EU er subsidiaritetsprinsippet et ideal:
Beslutninger skal ikke legges sentralt eller opp i makthierarkiet, hvis det like gjerne eller bedre kan treffes av lavere organer med mer lokal og
direkte tilknytning. Prinsippet er naturlig og by- råkratireduserende. Det burde stå Senterpartiet nær, og ha stort gjennomslag for finansiering av frivillige organisasjoner. Private bidragsytere re- presenterer grasrot, lokalt engasjement og privat samhandling, og er nærmere til å forstå organi- sasjonenes behov enn byråkrater og politikere.
Demokrati kan defineres på et utall måter.
En enkel definisjon er at demokrati gir flertallet styringsrett innenfor de skranker som settes av overordnede regler som grunnlov og menneske- rettigheter.
De fleste finner en slik forståelse av demokrati utilfredsstillende. Alternativt kan demokrati innebære at flest mulig skal ha mulighet for å in- fluere beslutninger som gjelder dem. Fradrags-
rett for bidrag innebærer ut fra en slik definisjon en demokratisering av det offentliges bevilgnin- ger til frivilligheten. Når det offentlige selv yter støtten, påløper større administrasjonsutgifter enn ved en fradragsordning.
GRASROTBIDRAG I FORM AV PENGER
Korvald-utvalgets utredning om frivillige organi- sasjoner, NOU 1988:17, fremhevet at de frivillige organisasjoner burde bli mindre avhengige av offentlig støtte. Det ville gi mer frihet og selvsten- dighet om flere midler kom fra private kilder.
I forhold til andre land har norske skattereg- ler for frivillige organisasjoner befunnet seg mellom ytterpunkter. For å bli kjent skattefri er de norske reglene om skattefrihet for ideelle og allmennyttige organisasjoner nokså enkle og liberale. Men det gjelder inntekts- og formues- skatt. Norsk merverdiavgiftslovgivning er mer belastende selv om det er innført en kompen- sasjonsordning. Derimot har Norge ligget langt etter når det gjelder fradragsrett for bidrag til frivillige organisasjoner.
Acem hadde i mange år argumentert for fradragsrett for bidrag til allmennyttige orga- nisasjoner da dette fra 2000 endelig ble innført. Fradragsrett for bidrag til ideelle organisasjoner er særlig viktig når en så høy andel av borgernes midler går til skattebetaling.
I forhold til mange andre land er det nye maksimumsbeløpet på kr 25 000 svært restrik- tivt. Det opprinnelige maksimumsbeløpet på kr 500 (år 2000) var nærmest komisk. På en større internasjonal skattekonferanse redegjorde undertegnede for de norske reglene. En del i for- samlingen begynte å le eller trodde det dreide seg om en forsnakkelse, da jeg anga det norske maksimumsbeløpet.
Beløpet er etter hvert øket, senest i 2019 fra kr 40 000 til kr 50 000 (før halveringen for 2022). Det tok tid før ordningen ble oppdaget. I 2003 var det omtrent 230 000 givere; i 2019 øket til 870 000 bidragsytere, litt over 20 prosent av alle skattepliktige. For dem som vil sentralisere politiske beslutninger, kan det være et reelt argument mot ordningen at så mange benytter seg av den. Undersøkelser viser at langt flere perso- ner gir et økonomisk bidrag til frivillige organi- sasjoner utenfor fradragsordningen, 74 % eller over 4 millioner. De fleste bidrag skjer dermed uten inntektsfradrag, antagelig fordi gavene er under minstegrensen for fradragsrett på kr 500 eller fordi giverne ikke kjenner ordningen.
Begrepet «rike» er i offentlig debatt svært utvannet, men selv de mest polemiske politikere vil være forsiktige med å karakterisere et så stort antall givere som rike, fremfor det populistiske «vanlige folk». Den rødgrønne regjeringen la heller ikke frem data for å dokumentere at halv- eringen av maksimumsgrensen særlig ville gjelde «rike», uansett hvordan man avgrenser begrepet.
DET OFFENTLIGE TJENER PÅ INNTEKTSFRADRAG
Allerede i NOU 2014:13 foreslo et offentlig skat- teutvalg under Finansdepartementet enstemmig å fjerne fradragsrett for bidrag til frivilligheten. Begrunnelsen er ikke bare sur, men skjev: «Etter utvalgets oppfatning er det ikke skattesystemets oppgave å subsidiere skattytere som ønsker å støtte frivillige organisasjoner. Slike gaver er en privat kostnad.»2 Saken snus på hodet ved å kalle fradraget subsidiering av giverne. Det er misvisende å likestille bidrag til allmennyttige formål med private kostnader. (2. NOU 2014:13 pkt. 11.3.2.4 s 280.)
NOU 2014:13 viser usjenert til en departemen- tal styringsideologi: «Eventuell offentlig støtte til frivillige organisasjoner vil være mer målrettet hvis den skjer i form av direkte overføringer.»
Tallene viser at utvalget ikke var opptatt av rasjonelle løsninger, men politisk kontroll. Samlede inntektsfradrag utgjorde noe over kr 4 milliarder som betyr et skattetap for det offentlige på kr 880 millioner, men samtidig
et tilskudd på nær fem ganger det beløpet til allmennyttige tiltak. (Tidligere er det referert til at det ga et skattetap på kr 100 millioner da maksimalgrensen ble halvert. Dette vedrørte ikke gaver opp til kr 25 000 og førte ikke til en halvering av samlede bidrag.)
Skatteutvalget bak NOU 2014:13 som var så negativ til fradragsretten, ble ledet av ekspedi- sjonssjef Hans Henrik Scheel, nå finansråd og øverste embetsmann i Finansdepartementet.
Regjeringen Støre kan i forhold til fradragsret- ten ha vært mer lydhør overfor departementets utvalg enn Regjeringen Solberg.
INGEN POLITISK PRIS
I Norge der også media vanligvis roser frivil- lighet, var det få kommentarer til den rød- grønne regjeringens halvering av inntektsfra- draget. Vårt Land, en avis som ofte lovpriser frivillighet, var den første tiden nærmest taus om kuttet. Den 18. november hadde avisen en større artikkel, «Ikke kutt gavene til frivilligheten», undertegnet av ledere i flere av Norges største frivillige organisasjoner. Aftenposten kritiserte også på lederplass reduksjonen av fradraget. Men det ble mildt sagt ingen medie- storm, bare noen spredte, knapt merkbare skvulp.
Frivillighet Norge er et samarbeidsforum med 350 frivillige organisasjoner. Hjemmesidene lister opp viktige saker for frivillige organisasjo- ner i statsbudsjettet for 2022 og gjengir skriftlige innspill til Stortingets finanskomite. Halverin- gen av maksimalbeløpet for fradrag er ikke nevnt. Fokuset er på støtteordninger, herunder momskompensasjonsordningen.
Styreleder i Frivillighet Norge er tilknyt- tet Kirkens Bymisjon Oslo som fra stat og kommune mottar mange ganger det beløp staten sparte ved å halvere maksimalfradraget for gaver. Passiviteten overfor halveringen av maksimalfradraget er likevel forbausende siden Frivillighet Norge i flere år har utarbeidet rapporten Verdifulle bidrag med oversikt over fradragsberettigede bidrag.
Lærdommen for Støre-regjeringen synes klar. Selv om frivillighet lovprises, slipper politikerne lett fra å gjøre frivillige organisasjoner enda mer avhengige av staten. Får embetsverket i Finans- departementet og mange styringsivrige politikere det som de vil, kan fradragsretten helt forsvinne.
