– Så du har vært på tre ukers ferie i Sverige. Hvor har du vært? Hva har du gjort?
Jeg sitter på toget fra Arvika til Oslo, på vei hjem fra retrett med fordypelse i meditasjon. Tre ukers ferie i januar går neppe ubemerket hen. Hvordan kan jeg få sagt noe forståelig om den gode stillheten i meditasjon, uten at det virker litt pussig?
Skrevet av Øyvind Ellingsen
Toget - en avslappende måte å reise på. Landskap med myke linjer speiler seg i vinduet. Bar mark, åpne vann, skogholt uten snø i slutten av januar. Klimaendringer? Hjernen forbereder seg på småpraten over lunsjbordet.
Sømløs småprat
Det slår meg at småprat er ganske krevende. En bekk som bobler forbi. Treffende poenger som glir friksjonsfritt inn i snakkestrømmen mellom oss. Der det er romslig nok for alles innfall, men for trangt for enetaler og lange forklaringer. Flyten blir borte, oppmerksomheten fordamper.
To minutter i heisen
Det er som når du treffer en viktig person i heisen og får en unik sjanse til å si noe som gjør inntrykk. På to minutter. «The elevator speech» som det heter på engelsk. Få, velvalgte ord som kommer lett, naturlig og nesten improvisert. Det gjelder å være godt forberedt.
Talepunkter
Hva er mine «talking points» – de velformulerte poengene mottakeren får med seg videre?
– Tankene streifer rundt etter gangbare tema. Noe som kan smyge seg sømløst inn i småpraten over lunsjbordet. I Danmark snakker man visstnok om maten. Når noen har vært i selskap, spør man:
– Hva fikk du å spise? Men ute i den store verden handler det om mennesker. – Hvem var du sammen med? Hva snakket dere om? – Jeg får en idé.
Natur, stillhet og interessante mennesker
Tre talepunkter. Starter med Värmlands villmark. Stille vann og dype skoger. Elg og rådyr som rusler uforstyrret forbi. Tid til å la tankene vandre.
Kontakt med naturen gjør noe spesielt med oss mennesker. Det er god inngang til avspenning. Vi ser for oss fredfylte naturbilder og kjenner at pusten blir dypere. Avspenning, rekreasjon, lade batteriene – noe de fleste lengter etter. Ikke noe uvanlig eller pinlig så langt.
Stillhet og meditasjon
– Greit nok. Men hva gjorde du, på meditasjonsretrett i tre uker?
Jeg merker at det neste kulepunktet er krevende. Hvordan kan jeg beskrive stillheten i meditasjon for en som aldri har meditert?
– Vi hadde lange meditasjoner, flere timer hver dag. Det var en helt spesiell erfaring. En god stillhet jeg ikke har opplevd maken til. Velvære i kroppen, rolig til sinns. Avslappet og våken på samme tid. Ikke så lett å sette ord på. Kanskje et slags hvilende nærvær?
Tid til å reflektere
Den gode stillheten preget retretten. Både i meditasjon alene på rommet og i samværet ellers.
Vi var et tyvetalls personer som spiste sammen, gikk tur sammen og gjorde yoga sammen. Og hadde rikelig med tid til å dele erfaringer og reflektere. Både om meditasjon og over livet i sin alminnelighet.
Etter noen dager skjedde det noe forunderlig og fascinerende. Det var som om vi hadde kjent hverandre lenge og kunne dele tanker vi knapt hadde ant i det daglige. Personer som virket ganske alminnelige og grå da vi kom, hadde plutselig interessante historier å fortelle. Fordypelsen innover forandret kontakten utover. Nesten umerkelig kom vi nærmere oss selv og de andre.
Livets dramatikk
Her er jeg allerede langt inne i det tredje talepunktet. Den gode stillheten åpnet for å dele livserfaringer som dukket opp i de lange meditasjonene. Det ledet ofte tilbake til viktige faser i den enkeltes livshistorie. Stillferdige glimt av livets dramatikk. Noen nyttige refleksjoner om de lange linjene i livet.
Noen antydninger
Av hensyn til vår stilltiende overenskomst om å ikke utlevere blir det bare noen vage antydninger her. Én snakker om hvordan det var å flytte fra fargerike forhold og tette familier i eksotiske strøk til et kjølig klima i Nord-Europa. En annen om klassereiser fra landsby eller drabantby til den såkalte eliten. Uvettige foreldre og formende barndomstraumer. Lengsel og håp, drømmer som brast og kjærlighet som ikke ble. Vinnerlodd og taperlodd. Detaljene er det ikke tid til, ikke på to minutter. Hverken i heisen eller ved lunsjbordet. Men i den gode stillheten.
Hva skjer i lunsjen?
Tiden til de tre talepunktene er brukt opp, og vel så det. På toget tikker tankene videre. Hvordan reagerer kollegene når de får høre at vi mediterte i flere timer hver dag?
– Blir det ikke lenge å sitte? Min erfaring så langt har vært omvendt. Mange lengter etter stillhet. Tid for seg selv, fri for stress, støy og forpliktelser.
– Meditasjonsretrett, det skal jeg dra på en gang. Har bare ikke hatt tid.
Ofte stopper det der. Blikket glir ut av vinduet, og jeg lurer på hvorfor. Leter etter svar på et spørsmål som ennå ikke er stilt.
Reservepunkt om metoden
– Hvordan får du det til, kontakten med den gode stillheten? Jeg kommer på noe jeg leste i et trendy ukeblad. Om journalisten som dro på meditasjonsretrett med taleforbud fra morgen til kveld. Dag nummer én var det en annerledes og spennende opplevelse. En kontrast til den travle, støyende hverdagen, noe eksotisk og litt mystisk å skrive hjem om. Men allerede dag to bleknet fortryllelsen. Det skjedde liksom ikke så mye, ikke nok. Mest dagligdagse, trivielle tanker. Begynte å streve med å ikke gjøre noe. Reportasjen endte med et spørsmålstegn. – Var dette alt? Hvordan nærme seg stillheten uten å rote det til? Det slår meg at vi trenger et kort reservepunkt om metoden, i tilfelle noen skulle spørre.
Hemmeligheten med lyden
I min meditasjon er metodelyden til stor hjelp. Den lokker frem den gode stillheten. Gjør det lettere å finne det lette, uanstrengte nærværet som lar tankene passere. Et nøytralt hvilepunkt. Enkelt. Jo mer uanstrengt og stille den hentes frem, desto mer hvile og nærvær i øyeblikket. Nesten som et magisk pust av ledighet inn i en stressende verden.
