Meditasjon
- kongevei til å forstå skammen
Skam, å føle seg foraktelig, utenfor, uønsket, slem og stygg er en av de mest grunnleggende og sterkeste følelser i menneskets psykologi. Den er så vond at vi ofte ikke orker å kjenne på den. Fordi vi benekter, fortrenger og skjuler skammen, kan den være vanskelig å bearbeide i terapi. Vi bringer den nødig åpent inn i et sosialt felt, og den kan være så flyktig for det bevisste sinn at den er borte før vi har kjent den.
Hvorfor er Acems kulturtidsskrift Dyade opptatt av skam? Dette er “tredje runde” og tittelen kunne vært: “Aldri nok skam!”. Dyade 3/17 handlet om skamfulle tanker og Dyade 4/08 trakk frem dynamikken mellom krenkelser og skam. Atskillige artikler i andre Dyade-numre har berørt temaet.
Acem-meditasjon kan gi den ro, åpenhet og styrke som gjør det mulig å nærme seg skammen og komme på skuddhold av den, ofte uten først å forstå det. Et sentralt begrep i meditasjonspsykologien er metatanker, dvs. vurderinger av oss selv når vi mediterer. Typiske metatanker kan være: “Dette får jeg aldri til”, “andre mediterer mye bedre enn jeg”. En mer sjelden metatanke kan være at vi mediterer utrolig godt - vårt grandiose selv som vi igjen kan skamme oss over. Metatankene kan gjennom meditasjonsveiledning bli en “kongevei” til å se mer basale bilder av oss selv, herunder skammen.
Dette Dyade henter mye materiale fra arbeidet med skam i meditasjon og kommunikasjonsgrupper, og fra tilspisset samfunnsdebatt der vi ofte forsøker å dytte skammen over på andre - shame dumping. Å tillegge andre sine negative egenskaper er tradisjonelt benevnt projisering. Uttrykket shame dumping forklarer hvorfor mekanismen kan være så konflikteskalerende. Man blir kvitt følelsen av at noe er galt med en selv ved ganske enkelt å dytte skitten over på andre. Det er de, ikke jeg, som feiler noe.
Den ironiske arbeidstittelen på dette heftet var “Betong-Dyade”. Det er vanskelig å endre grunnleggende skamfølelser; de sitter som støpt. Man tror at skammen og det tilknyttede lave selvbilde virkelig er sannheten om en selv. Likevel hviler en slags meditativ optimisme over dette nummerets refleksjoner rundt et utfordrende tema.
Skammen har vi alle i oss. Dette nummer er også skrevet innenfra.
Artiklene er et fellesprodukt, der forfatterne gjentatte ganger har omarbeidet hverandres produkter. Det endte i et språklig virvar av norsk og dansk, slik at vi til slutt måtte språkvaske det enkelte bidrag til et konsekvent norsk eller dansk. Språkdrakten sier intet om hvem som har bidratt mest til artikkelen, men gjenspeiler bare en praktisk arbeids- og likedeling i sluttfasen.
Halvor Eifring takkes for konstruktive, og paradoksalt nok til dels morsomme, kommentarer til første utkast. Videre satte vi stor pris på mange nyttige innspill fra Elisabeth Heimdal Wærsted og Knud Erik Meyer til henholdsvis annet og tredje utkast.
Uttrykket “shame dumping” som alternativ til “projeksjon” er brukt av den amerikanske psykoterapeut Sandy S Hothckiss i boken Why is it always about you. The Seven Deadly Sins of Narcissism omtalt i “Hvorfor speiler vi oss”, Dyade 1/18.
