Rolf Brandrud
Meditasjonslærer Rolf Brandrud døde 30.12.2020. Mange har hatt glede av hans nærvær og engasjement. Les minneord ved Acems stifter Are Holen.
Jazzmusikeren kan spille melodien fra bladet slik den står.
Men han kan mer. Han kan kjenne på stemningen i lokalet, tune seg inn på musikerne han spiller sammen med og improvisere og skape nye varianter av melodien i samspill med de andre. Han inkluderer i spillet også det som rører seg i sinnet i øyeblikket. Han er i kreativ utfoldelse. Han er i FLYT.
Flyt
Begrepet flyt (flow) kommer fra psykologen Mihaly Csikszentmihalyi som nærmest har gjort det til sitt varemerke. Han kom fra det krigsherjede Europa til Amerika på 1950-tallet. Der ble han opptatt av - ikke menneskelig lidelse og smerte, men av hva som gjorde livet meningsfylt. Han begynte med å utforske hva som preget kunstnere når de var på sitt mest kreative og produktive. Han fortsatte med å studere hvordan spillentusiaster og sportsutøvere nærmet seg sine felter - og kom etter hvert til å sette fokus på hvordan alle kan oppleve flyt i arbeid og lek. Med årene er det blitt mange bøker om flyt i ulike livssammenhenger.
Flyt knytter seg til aktiviteter som oppleves som meningsfylte i seg selv - helt uavhengig av hva de evt. kan gi av ytre belønning i form av penger, berømmelse eller status. Hva slags aktiviteter det er, kan variere. Flyt er ikke selve aktiviteten, men vårt forhold til den - måten vi går inn i den på. A være i flyt er ifølge Csikszentmihalyi å være nærmest totalt oppslukt i det en gjør i en slik grad at alt annet - tid, sult, tørst, sosiale behov - nærmest ikke eksisterer. Aktiviteten en er inne i fyller en totalt. Og det er aktivitet som ikke tapper en for energi, men tvert imot frisetter energi og engasjement. Andre ord for flyt kunne være mestring og mestringsglede. Mange vil gjenkjenne øyeblikk situasjoner hvor vi selv har vært i noe som ligner på flyt. Det kan være når vi kjenner kroppsgleden, strekker ut og sklir raskt over vidda på ski. Det kan være når idéene faller på plass i et prosjekt vi jobber med. Det kan være i idékasting med gode kolleger. Det kan være i lek eller ballspill med barna. Det er situasjoner hvor aktiviteten flyter, engasjerer og gir kreativt utfoldelsesrom. Og vi kan kjenne at slik skulle vi gjerne ha hatt det hele tiden.
Mer eller mindre flyt
Flyt er de gyldne situasjonene hvor allting klaffer. Men de er sjeldne. Som regel preges ikke livet av at vi enten er i flyt eller ikke, men snarere av mer eller mindre flyt. Og det er mangt som kan skape friksjon og skurre og bremse oss i det vi gjør. Er vi trette, slitne og stressede, skaper det gjerne en distansert holdning. Melder det seg uavsluttede følel ser og selvkritiske tanker tærer det gløden og engasjementet. Og det kan være vi forsøker oss på noe vi ennå ikke mestrer godt nok til å kunne gjøre med flyt - som for eksempel jazzimprovisasjon. Så hvordan kan vi nærme oss mer flyt i aktiviteter og livet generelt? I hovedsak er det to veier. Den ene går gjennom økt mestring. Den andre gjennom å utvikle større frihet i forhold til egne bremser.
Mer flyt gjennom mestring
I en av sine tidlige bøker - Beyond Boredom and Anxiety - skisserer Csikszentmihalyi en modell for når vi kan være i flyt. Det er når det er balanse mellom utfordringene vi står overfor og evnen vi har til å mestre dem. Er utfordringene for små, kjeder vi oss. Er de og for store, blir vi overveldet og engstelige. Det er når vi oppsøker utfordringer som går litt ut over det vi er komfortable med, men ikke mer enn at vi føler vi etter hvert kan mestre det - ja, det er da vi kan være i flyt. Læring av fremmedspråk er en god illustrasjon av hvordan det å lære å mestre noe godt kan skape flyt. Det starter gjerne med innlæring av gloser og grammatikk. I den fasen preges vi av alt annet enn flyt når vi forsøker å snakke språket. Det går tungt. Vi leter etter ord. Vi er usikre på kasus og bøyningsformer. Oppmerksomheten sentreres ikke bare omkring det vi skal si, men kanskje først og fremst om hvordan vi skal få sagt det - vi mangler ordene og er usikre på om vi sier det feil. Og slik varer det ved lenge. Det er trening og trening og trening som gjør at friksjonen etter hvert kan slippe mer og mer. Gradvis kan du oppleve at du spontant begynner å tenke på på det aktuelle språket. Da har du nok av vokabularet og formene inne til at du kan spinne mer umiddelbart videre og komme inn i en assosiativ flyt - og med tiden bli i stand til å snakke språket tilnærmet flytende. Tilsvarende prosesser vil det være i forbindelse med andre former for ferdighetslæring. Det kan være å lære å kjøre bil, spille piano, fotball eller tennis, danse, synge eller hva det måtte være. Alt dette er aktiviteter hvor du ikke har tid til å tenke først og handle deretter. Du må ha repertoiret av bevegelser og ferdigheter innøvd først, og så kan improvisasjonen og den mer kreative utfoldelsen komme etter hvert. Derfor tar det tid å trene seg tilstrekkelig opp til å spille tennis eller danse med god flyt. Men så er det desto mer tilfredsstillende når det skjer.
Mer flyt gjennom større
Frihet til egne bremser
Flyt begrenses ikke bare av manglende ferdighet. Også dagsformen og vårt forhold til oss selv setter grenser for vår utfoldelse. Hva kan vi gjøre med det for å bringe mer flyt inn i livet? To innfallsvinkler er tenkbare - konsentrasjon og ledighet. Konsentrasjon er målrettet. Vi går etter det vi vil ha og holder unna det vi ikke vil ha. Til en viss grad er det mulig. Preges livet av tretthet, slitenhet og stress er det mulig å legge om livsstilen slik at en får sovet nok, får avsatt tilstrekkelig tid til pauser og re kreasjon i hverdagen, og får tatt seg ferier for å hente seg inn. Verre er det med forhold som negativ selvfølelse, angst og uro. Der kan man ty til selvsuggesjonsmetoder hvor en innprenter seg setninger som "Jeg er sterk og trygg og vet jeg kan klare oppgaven jeg står overfor!" Det kan ha positiv effekt i forhold til konkrete, kortsiktige oppgåver. Men på lengre sikt, og spesielt i forhold til kreativ utfoldelse, har selvsuggesjonsmeto der lite å gi. Ledighet er prosessorientert. Her definerer man ikke hvilket tankeinnhold eller livsinn hold som er positivt eller negativt, men arbeider i stedet for å være tilstede med ledighet i det som til enhver tid rører seg i oss. Om det melder seg vanskelig innhold som selv-kritiske tanker, uro eller tristhet, forsøker man heller ikke å stenge det ute. Snarere er prosjektet å utvikle større frihet også i forhold til dette innholdet ved å møte det med ledig og uanstrengt egenaktivitet. Og kan man mestre dette i ledighetsmetoder som Acem-meditasjon, kan det etter hvert også være lettere å utvikle større frihet til slike følelser også i tilsvarende situasjoner i hverdagen.
Våkent tilstede i sinnets
Kreative grenseland
Jazz og ledighetsmeditasjon har grunnleggende felles -begge er spontannære aktiviteter. Det vil si det er uanstrengte egenaktiviteter som utfolder seg i samspill med det som spontant rører seg i sinnet. Samtidig er stor forskjell på hva man må mestre for å oppnå flyt i disse aktivitetene. I jazz krever det årelang trening. ledighetsmeditasjon a la Acem-meditasjon er det noe de fleste får rimelig godt til allerede første gang de mediterer. For i meditasjon er forholdene lagt til rette. Du er i rimelig grad skjermet for ytre forstyrrelser, du har fått en metodelyd som er avslappende å gjenta i sinnet og du instrueres i å gjøre det så lett og uanstrengt som mulig. Det er en overkommelig utfordring å mestre det godt nok til å oppnå klare resultater. Men så kommer neste utfordring. Jo mer metodelydgjentakelsen preges av uanstrengt flyt, jo dypere og lengre kommer vi inn i sinnets grenseland mellom viljestyrt spontant, bevisst og ubevisst. Vi kommer fra den viljestyrte og bevisste siden, og bruker akkurat det minimum av energi som skal til for å gjenta en lyd slik at oppmerksomheten har noe å fokusere lett på. Men ikke så mye at vi stenger av for noe av det som melder seg fra den spontane og ubevisste siden. Og med denne minimumsaktiviteten den våkne siden, skal det minimalt trykk til fra den andre siden før vi blir fanget inn i spontanstrømmen. Der flyter vi uvitende med for en kortere eller lengre stund inntil vi våkner til - og tar fatt på vår minimumsaktivitet igjen. Sagt på en annen måte: Vi bruker noe meditasjonsteknikken til å skape en så spontannær aktivitet som mulig, vi fanges opp i spontanstrømmen, vi våkner til og fortsetter, fanges opp igjen, våkner til igjen. Osv. Kort sagt vi legger oss inntil grensen viljestyrt/spontant og bevisst/ubevisst og pendler uvilkårlig fram og tilbake over denne grensen. Gjennom denne vekslingen I kommer vi i kontakt med og får et forhold til stadig mer av det som rører seg i oss. Og dette hører nettopp til den typen innhold som kan tilføre vår våkne og reflekterende bevissthet nye kreative impulser.
Handling først, hodet sist
Jazzmusikeren, fotballspilleren og danseren tenker ikke gjennom hver bevegelse med hodet før de handler. De handler først - og kan i beste fall sette ord på og reflektere over noe av det de var inne i etterpå. Men det er handlingen som er det primære og refleksjonen det sekundære. og Slik er det også med meditasjonens prosess. Utfordringen er hele veien å finne eller gjenfinne den frisettende handlingen - den som åpner opp for spontansiden og gjen skaper flyt og engasjement i meditasjonen. Det er ikke noe vi pønsker oss fram til intellektuelt, men noe vi bare kan finne fram til gjennom varsom justering og på utprøving i måten vi gjentar lyden på i jfl «.,>* t Ä 4| j A«É^P^j jÉ 4fl i •*•. B I Jå »3!'®r*' yjBMMB ShHf,j m møte med utfordringer som irritasjon, tristhet eller selvkritikk fra spontansiden. Det kan ta tid - både å bli klar over at det er noe som skrubber, se at det har noe med egen utførelse å gjøre og endelig å justere utførelsen til ny flyt. Men når det skjer, kan det representere en stor og viktig forandring. Kulturskribenten Steven Berlin Johnson skriver i boka Where good ideas comefrom at vi ikke skal se på aha opplevelser som enkeltstående gode idéer, men snarere som en stim av gode idéer som utløses av at det er åpnet for nye måter å tenke på. Grunnleggende adferdsendringer i meditasjon og livet for øvrig er slike åpninger for nye måter å tenke på som kan utløse et vell av assosiasjoner i en ny retning - og være uhyre vesentlige bidrag i utviklingen av kreativ livsutfoldelse og livsstil.