Rolf Brandrud
Meditasjonslærer Rolf Brandrud døde 30.12.2020. Mange har hatt glede av hans nærvær og engasjement. Les minneord ved Acems stifter Are Holen.
Aha-opplevelser er øyeblikk av plutselig innsikt.
Problemer vi har bakset med lenge, står med ett fram i et helt nytt perspektiv. Vi ser dem med nye øyne og løsningen virker plutselig selvfølgelig og klar: "Slik må det være! At jeg ikke har tenkt på det før!" Hadde vi hatt en oppskrift på hvordan vi kan hente fram aha-opplevelsene når vi trenger dem, så ville livet vært langt enklere!
EUREKA! ropte Arkimedes fra badekaret. Jeg har det! Han hadde fått idéen til Arkimedes' lov: "Hvis du senker et legeme i vann, så får det en oppdrift som svarer til vekten av den vannmengde den fortrenger". Hva Isaac Newton ropte, vet vi ikke. Men han skal ha oppdaget tyngdekraften da han satt under et epletre og med ett fikk et eple i hodet.
Varierende innhold, felles
Prosess
Innholdet i aha-opplevelsene kan så mangt. Det kan være en kreativ om hvordan jeg kan feire bursdagen kjæresten. Det kan være et grep jeg kan gjøre for å bidra til å løse opp i konflikter på jobben. Det kan være en idé til en oppfinnelse eller oppdagelse som kanskje kan bli til noe. For innholdet i aha-opplevelsene er innholdet i sinnet ellers - det avspeiler hvem vi er, hvor vi er i livet og hva vi er opptatt av. Innsikten som melder seg, er ny. Om ikke for alle i hele verden - det meste har noen tenkt før, men i alle fall for meg selv. Kreativitet handler om å være i bevegelse og kunne fornye og utvikle seg i forhold til utfordringene vi står overfor i livet. Om innholdet varierer, så har prosessen som bringer de kreative impulsene fram klare fellestrekk enten man er kreativ i de lille eller store format. Det er vanlig å skissere den kreative prosessen i fem faser. Problem. Den starter med et problem vi grunner på, og gjerne i en slik grad at vi har følelsen av å ha kjørt oss fast. Modning. Deretter kommer en modningsfase hvor vi selv har gitt litt opp, men hvor sinnet arbeider videre med problemet i det stille. Innsikt. Dette kan så - etter timer, dager, uker, måneder eller år - lede fram til aha-opplevelser. Vurdering. Deretter kommer først vurderingen av aha opplevelsen, alt virker ikke like genialt når en har fått litt avstand til det. Utvikling. Så følger utviklingen av idéen til et helhetlig perspektiv og evt. helt fram til en oppfinnelse for lansering på markedet. Det ligger mye slit og hardt arbeid både før og etter innsiktsfasen. Man må sette seg være godt inn i et emne før man har et håp om å idé kunne fornye förståelsen av det. Og det er til lang vei fra en god idé til et levedyktig og suksessfylt produkt. Likevel er modnings og innsiktsfasene de mest fascinerende og mysteriøse delene av den kreative prosessen. For det er der perspektivskiftet og aha som opplevelsene kommer - i overgangen fra én innarbeidet tenkemåte man møtte veggen med og over til et nytt perspektiv som åpner dører til en ny virkelighet å utforske. Hva skjer der - og hvordan?
Kreativ latskap
De gode idéene kommer oftest når jeg står i dusjen, sier et av intervjuobjektene til psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. I boka Creativity trekker han på intervjuer han har fått gjort med 91 personer som alle har gjort betydelige oppdagelser innenfor sine fagområder - deriblant 14 Nobel prisvinnere. De fleste av dem forteller om øyeblikk av plutselig innsikt - og om hva slags situasjoner de er i når disse melder seg. Jeg får mine beste idéer når jeg går tur, sier en annen. Andre kreative situasjoner er når de kjører bil, spiller golf, luker ugress eller slapper av og drodler i vei om løst og fast med gode venner. Eller når de mediterer. De var også gjennomgående enige om at det er viktig å ha modningsperioder hvor problemene får surre en tid under bevissthetsterskelen. Fysikeren Freeman Dyson svarte slik på hva han holdt på med for tiden: Jeg surrer omkring og gjør ingenting, og det betyr sannsynligvis at dette er en kreativ periode Jeg surrer omkring og gjør ingenting, og det betyr sannsynligvis at dette er en kreativ periode, selv om du selvsagt aldri kan vite det før etterpå. Jeg tror det er viktig å ha perioder hvor en bare later seg. De sier at Shakespeare latet seg mellom skuespillene. Jeg sammenligner meg ikke med Shakespeare. Men folk som sørger for å ha det travelt hele tiden, er som regel ikke kreative. Så jeg skammer meg ikke over å late meg. Hva er det som karakteriserer disse situasjonene? De preges av avkobling og rekreasjon hvor tanker om dette og hint får surre og gå uten innblanding. Det er rom for å lytte til og snakke om assosiasjoner på skrå og tilsynelatende uvesentlige ting. Man trenger ikke være Nobelprisvinner for å ha glede av den kreative åpenheten som ligger i dette.
Vi dagdrømmer 47% av tiden vi
Er våkne
Det høres utrolig mye ut, men det er faktisk riktig. Ifølge en studie publisert i Science går 47% av vår våkne tid med til dagdrømmeri. Vi mennesker er en distré dyreart som stadig försvinner ned i våre kaninhull, sier forskeren Marcus Raichle. Så snart hjernen ikke har noe ytre den må forholde seg til, så virker det som den begynner å utforske sin indre database - og lete etter sammenhenger på en avslappet måte. Det er ny hjerneforskning som har avdekket dette. Det foregår noe i hjernen vår hele tiden. Ikke bare når vi er aktivt opptatt med noe. Men overraskende nok også når vi sover, hviler eller ikke gjør noe spesielt. Marcus Raichle oppdaget dette ved en tilfeldighet. Han hadde forsøkspersoner liggende i et av de nyeste måleapparatene en såkalt fMRI-skanner. Mellom forsøkene ba han dem slappe av og ikke tenke på noe spesielt. Han ventet at hjerneaktiviteten da skulle stilne og falle til ro. I stedet flommet det over av tanker. The Wandering Mind kaller hjerneforskerne denne grunnaktiviteten som ikke er knyttet til hverken inntrykk utenfra eller noen bevisst aktivitet. De har ikke svaret på hvorfor hjernen aldri faller helt til ro. En teori er beredskap. Hjernen holder seg våken for at den skal kunne vekke oss momentant om vi blir overfalt av ville dyr eller andre farer om natta. Det var nyttig for steinaldermenneskene for 10.000 år siden og genetisk sett har vi ikke forandret oss synderlig siden den gang. En annen teori er at hjernen bearbeider inntrykk og forsøker å skape sammenheng mellom fortid, nåtid og framtid. En tredje er at sinnet vandrer rett og slett fordi det er i stand til å gjøre det. (Science vol 315,19.1. 2007, Mason m.flL). Dagdrømming kan være et annet navn på mind-wandering. Det blir gjerne sett på som bortkastet tid og uttrykk for latskap. Men Bevisstheten følger gjerne innarbeidede tankebaner, mens underbevisstheten lettere kan tenke "utenfor boksen" faktisk er dagdrømmeri svært så kreativt. Forfatteren Virginia Wolf skriver godt om dette i en skildring av en av sine roman personer i To the lighthouse: Certainly she was losing consciousness ofouter things. And as she lost consciousness ofouter things... her mind kept throwing ug from its depths, scenes, and names, and sayings, and memories and ideas, like afountain spurting. Man kan kalle det the Wandering Mind, dagdrømmeri, en indre vannfontene av idéer og minner eller romstering i sinnets indre database. Erfaringen hos Csikszentmihaly's intervjuobjekter er at det ut av denne spontane indre aktiviteten kan komme nye idéer og aha-opplevelser. Det kan ta lang tid - timer, dager, måneder eller år, men det er åpenbart for dem at dette er viktige deler av den kreative prosessen.
Konvensjonell bevissthet,
Kreativ underbevisshet
Javel. Sinnet vårt arbeider ustoppelig arbeider med noe - og er særlig når det ikke foregår noe annet. Og mange kjenner seg igjen i at det kan dukke opp aha-opplevelser når sinnet har fått surret tilstrekkelig lenge med noe vi er opptatt av. Hvordan skjer dette? Siden det foregår i underbevisstheten nytter det ikke å studere det direkte. Men det forhindrer ikke at man kan lage seg teorier. Csikszentmihalyi nevner Freud og kognitiv psykologi. Men han fester seg mest ved forskjellen mellom bevissthetens og underbevissthetens måte å fungere på. Bevisstheten har en tendens til å tenke i forutsigelige og velkjente spor, sier han. Mens underbevisstheten ikke lar seg styre på den måten. Der kan idéer kombineres og utvikles på alle mulige vis med hverandre. Det gjør at nyskapende kombinasjoner som ville ha blitt avvist av vår rasjonelle bevissthet, kan utvikle seg lenge nok i underbevisstheten til å kunne dukke opp i bevisstheten senere. Sagt på en annen måte: Bevisstheten har en tendens til å følge innarbeidede tankevaner og tenke "innenfor boksen", mens underbevisstheten ikke er bundet av slikt og dermed lettere kan bringe fram nyskapende "utenfor boksen" tanker. aktivt
Hvordan får vi tilgang til de
Kreative impulsene?
Underbevisstheten er underbevisst. Vi vet ikke hva som foregår der. Men vi kan huske brokker og biter av nattdrømmene når vi våkner opp etterpå. Det er én kilde. En annen kilde er det vi kan ha kontakt med mens det foregår. Forskning har vist at personer som er klar over at de dagdrømmer mens de gjør det scorer bedre på kreativitetstester etterpå enn dem som må vekkes opp av dagdrømmen for å vite at de drømte. Forskeren Jonathan Schooler, utdyper dette slik: "A la sinnet flyte, er den enkle delen. Det slitsomme er å opprettholde nok våken bevissthet slik at du også når du begynner å dagdrømme kan avbryte deg selv og merke deg en kreativ idé" (Lehrer, s. 49). Her er det to observasjoner. Den ene er at tilgangen til det som utspiller seg i drømmene er bedre når du er våken enn når du sover - og bedre når du er "bevisst i gjerningsøyeblikket" enn når du er helt oppslukt i drømmen. Den andre er at det er anstrengende å følge aktivt med på innholdet i dagdrømmen for å kunne avbryte og notere gode idéer.
Randtankene - skal de
Observeres eller gis frihet?
Dette er interessant. La oss skifte modell fra bevisst/underbevisst til sentrum/periferi for å tenke høyt omkring dette. Synsfeltet vårt har sitt fokus rett fram, men vi kan likevel ane bevegelser ved siden av oss uten å snu oss mot dem. Tilsvarende kan man tenke seg vårt indre blikk som en lommelyktstråle mot en vegg - det lyssterke sentret er det vi fokuserer på, mens det stadig mer lyssvake området omkring er det som kan røre seg i periferien. Der finnes randtankene i oppmerksomheten. I I Så kan man tenke seg to måter å aktivt forhold til randtankene. Den er å rette lommelyktstrålen direkte dem og overvåke det som utspiller Det oppleves som slitsomt, har vi Og selv om det ga kreative resultater er det et spørsmål om det ikke også bremser den frie flyten i dagdrømmen. For når noe foregår underbevisst, så er det fordi noe i oss har et behov for å holde det borte fra bevissthet. Det er nærliggende å tenke seg at overvåking av randtanker får et element av styring og kontroll i seg. Den andre måten å komme nærmere på kan være å gi randtankene og vår bevissthet tid til å bli trygge og fortrolige med hverandre. Randtankene trenger tid til å slippe og bli gradvis tydeligere i periferien i vår våkne bevissthet. Bevisstheten trenger tid til å slakke på kontroll og oppdage at dette underbevisste innholdet ikke er så farlig å slippe til. Kanskje er det med randtankene som med barn, at de trenger tid til å bli varme i trøya før man kan henvende seg til dem direkte? Her er en selvopplevd anekdote som kan illustrere det. Vi var ankommet sent på kvelden til venner i Sverige - og hadde overnattet på sovesofa i stuen. To sønner på 3 og 5 år visste at vi var der, men kjente oss ikke. Om morgenen glir skyvedøren litt opp og inn kastes det en teddybjørn. Senere havner det en lekebil på gulvet litt nærmere oss - og deretter en ny leke helt opp til sofaen. Vi plukker den opp, bare på den og snakker om hvor fin den er, mens vi hører tassende barneskritt komme nærmere og nærmere. Så kommer de også få et inn med utsagn om lekedyret - først litt, så ene mer og mer. Da er isen brutt og vi kan se på mot hverandre og snakke direkte. Men om det seg. hadde skjedd tidligere, ville de trolig ha løpt hørt. ut igjen. Denne siste tilnærmingen er den man finner i meditasjonsformer av ledighetstypen som Acem-meditasjon er et eksempel på. Der lar man vår viljestyrte oppmerksomhet hvile på en uanstrengt gjentakelse i sinnet av en såkalt metodelyd. Det krever et minimum av energi - nok til å gi oppmerksomheten noe å fokusere på, men ikke så mye at det stenger randtanker ute fra periferien. Det skaper økt frihet for spontanaktiviteten i sinnet til å spille seg ut og lar dermed til mer og mer av det som rører seg i oss av uavsluttede erfaringer og underbevisst materiale få slippe til i sinnet, tydeliggjøres og bearbeides.
Aha-opplevelsen som gjør
Uløselige problemer løsbare
Spissformulert kan man si at det ikke finnes uløselige problemer. Bare perspektiver som gjør dem uløselige. Aha-opplevelsen er gjennombruddet for et nytt perspektiv som gjør problemet løsbart. Og i modningsprosessen som leder fram til det, er lydhørhet for det som spiller seg ut i sinnets periferi vesentlig.
Lesverdig om kreativitet:
i De anbefales for dem som vil lese mer. Jonah Lehrer: Imagine. How creativity works. New York 2012. Steven Johnson: Mihaly Csikszentmihalyi: Richard Sennett: Wladystaw Tatarkiewicz: George Hagman: A History ofSix Ideas: an Essay in Aesthetics. Nijhoff, 1980 A Psychoanalytic Perspective on Creativity, Modern Art and Modem Artists. NY 2010