Rolf Brandrud
Meditasjonslærer Rolf Brandrud døde 30.12.2020. Mange har hatt glede av hans nærvær og engasjement. Les minneord ved Acems stifter Are Holen.
Menneskehetens historie kan sees som en stadig utforskning av grenselandet mot "det neste tenkbare".
Hver ny oppdagelse eller oppfinnelse åpner en dør inn til et nytt rom med helt nye muligheter å utforske og ta i bruk. Inntil man møter veggene og leter etter nye dører inn til nye rom.
Døren videre kan bli åpnet av ytre hendelser i verden eller vårt eget liv. 9/11 og 22/7 er eksempler på det. Det er også opplevelsen når et barn eller en ungdom brått og uventet blir revet bort. Fred, trygghet og idyll flerres og bak åpningen kommer en hard og brutal virkelighet til syne. Det utenkelige er med ett blitt tenkbart. Der vi i går ante fred og ingen fare, er vi i dag i beredskap og har fantasier i nye retninger. Men vi kan også selv åpne dører - både i eget liv og for samfunnet som helhet. Barn gjør det hele tiden. Først krabber de, så går de, etter hvert løper de og tilslutt flyr de på egne vinger ut i verden. For hvert steg i utviklingen utvider horisonten seg og legger ny virkelighet åpen for dem. Som voksne skaper vi ny virkelighet hver gang vi gir slipp på gamle vaneforestillinger og åpner for nye innfallsvinkler og idéer - eller når noen gjør oppdagelser som blir springbrett til en ny kulturepoke.
DONT IfflND
Hitler
Kreativitet utspiller seg i en sammenheng, mener psykologen Mihaly Csikszentmihalyi. Den utvikles samspill mellom en person med nye idéer, et kulturområde preget av en innarbeidet måte å tenke på og en gruppe eksperter med autoritet til å si ja eller nei til nye idéer. Csikszentmihalyi tenker spesielt på kreative prosesser i forskning og vitenskap. handler det ikke bare om å få en god idé, men om å gjennomgå hele prosessen fra start til mål. Man må kjenne sitt fagområde til bunns for å kunne gå ut over det og fornye Vi* T" *: ' ' 4:TfÉ * '« jjjii
I \imhiw vw»
sosial det. Og når en lanserer sine idéer skal man ikke ha illusjoner om å bli mottatt med åpne i et armer. Nye tanker forstyrrer innarbeidede forestillinger og med det følger gjerne et visst ubehag som vil vekke motstand. Derfor må den som vil vinne fram ha utholdenheten til å utvikle sine idéer til et helhetlig perspektiv og være i stand til å kommunisere med fagets autoriteter på en slik måte at hun Der vekker interesse, blir lyttet til og kanskje etter hvert vinner anerkjennelse for sitt bidrag til förnyelse av faget. Hans trekantmodell er laget i forhold til den vitenskapelige verden, men gir også et godt utgangspunkt for å beskrive ringvirkninger av kreativitet mer generelt. Jeg vil bruke den på utviklingen i samtidskulturens forhold til meditasjon. Det gjør jeg dels fordi meditasjonsforståelsen har gjennomgått en interessant utvikling gjennom de siste tiårene som jeg selv også har førstehånds kjennskap til. Men dessuten fordi utviklingen på dette feltet gir en mulighet til å se på virkelig nært hold hvordan innarbeidede tenkemåter kan sette grenser for hva man kan se og forstå av verden omkring seg.
Døråpner 1: mahesh yogi 1960
Det var en fremmed fugl som kom til USA i 1957 og til Norge i 1960. Mahesh Yogi med sine flagrende lyse gevanter, antilopeskinn og lange ravnsvarte hår kom inn som noe eksotisk og fremmed. Han kom med østlig filosofi og meditasjon, og hans budskap ble klart assosiert med religion. Det var ikke så rart siden meditasjon tradisjonelt er blitt praktisert mest av munker og nonner i Østens ashrams og Europas klostre.
Take your
Ouday
;|§j§ Dåtidens autoriteter på religionsområdet i Norge var Ole Hallesby og Kristian Schjelderup. De hadde stått imot hverandre siden 1920-tallet - den ene som Indremisjonshøvding, den andre som liberal teolog og etter hvert Hamarbiskop. Få år var gått siden Hallesby hadde holdt sin helvetespreken i morgenandakten på NRK: "Hvordan våger du som ikke selv er frelst, å legge deg til å sove i kveld når du ikke vet om du vil våkne i sengen eller i helvete?" I hans tankeverden var det forbundet med evig pine ikke å ha latt seg frelse. Langt verre måtte det være å lefle med fremmede guder, som var slik Hallesbyfløyen opplevde meditasjon. Schjelderup var et mer utforskende menneske. Han hadde interessert seg for Sigmund Freud og psykoanalysen, og hadde også studert østlig religiøsitet og utviklet sine tanker om det i boken "Der mennesker blir guder". Han orienterte seg også om Mahesh Yogi da han kom til Norge, men endte opp med ikke å engasjere seg. Dermed ble det først og fremst Hallesbyfløyen innenfor Kirken som ble å høre med en holdning overfor meditasjon. Mahesh Yogis besøk og aktiviteten som kom i gang, skapte en åpning for østlig filosofi og meditasjon i Norge. Blant annet ble Acem dannet av en gruppe Oslo-studenter med psykologi-studenten Are Holen som initiativtaker. Men fram mot slutten av 1960-tallet berørte dette fortsatt få.
Døråpner 2: the beatles 1968
The Beatles snudde opp ned på det. De fattet interesse for meditasjon og reiste til India for å lære det hos Mahesh Yogi i 1968. Det rykket meditasjon ut av religionssfæren og gjorde det til en del av dåtidens ungdomskultur. Hallesbys helvetesteologi nådde i liten grad fram til en etterkrigsgenerasjon i oppbrudd. Den søkte nye impulser fra alle kanter - psykedeliske stoffer, østlig mystikk, kinesisk kulturrevolusjon og mye annet. Den orienterte seg i stor grad ut fra sine jevnaldrende. Og når generasjonsidolene The Beatles fattet interesse, var det mer enn godt nok som autoritetsstempel. Deres India-reise og musikken de lagde med inspirasjon derfrå, utløste et skred av meditasjons-interesse blant vestlig ungdom - en interesse som rullet videre lenge etter at The Beatles selv hadde brutt med Mahesh Yogi. The Beatles åpnet en dør inn til et nytt rom å utforske. Hva søkte etterkrigsgenerasjon en der? Framfor alt sterke opplevelser forhold til narkotiske stoffer, meditasjon og politikk. På meditasjonsfeltet appellerte blant annet det eksotiske inntrykket av røkelse, gumbilder, flagrende gevanter og østlig mystikk. Og Mahesh Yogis vyer om kosmisk og guddommelig bevissthet. Dernest også egenerfaring med lydmeditasjonen som skulle lede fram til disse høyere bevissthetsformene. Alt dette var fascinerende, eksotisk og nytt for en tid. Så kom skuffelsen. Mahesh Yogi selv levde ikke opp til idealbildet som var blitt skapt. Og egenerfåringen med meditasjon førte ikke til de høyere bevissthetsformene man var blitt forespeilet. Skuffelsen førte til at The Beatles trakk seg unna og at tiden med meditasjon for svært mange bare ble til et kortvarig blaff.
Døråpner 3: acems
Kommgrupper 1970
Det var oppstått en splitt meditasjonsbevegelsen mellom dem trodde på Mahesh Yogi og dem som var blitt skuffet, ikke lenger trodde på ham og derfor for en stor del sluttet å meditere. Kommunikasjonsgruppene som kom i gang i Acem fra 1970, ble etablert ut fra en tredje holdning: Man verdsatte erfaringene med å praktisere lydmeditasjon, men distanserte seg mer og mer fra sammenhengen Mahesh Yogi satte teknikken inn i. Man så vyene om kosmisk og guddommelig bevissthet som fremmedgjørende og forstyrrende. De kunne få mediterende til å lage forestillinger om å være noe stort og spesielt inne i sitt eget hode, mens ytre forhold i livet som eksamener, partnerforhold og jobbutvikling kunne bli opplevd som uvesentlige og gå fullstendig Kommunikasjonsgruppene var grupper på 6-8 personer med 1 leder som møttes et antall ganger for å drøfte hva som opptok den enkelte i eget liv og i ens forhold til andre. Fokus var på hvordan man kunne virkeliggjøre i ens eget liv en del av de resultatene man hadde erfart meditasjon faktisk kunne gi: Avspenning, overskudd og personlig utvikling. Og svaret kunne ikke finnes hos andre enn en selv. Denne nye impulsen ble etter konfrontert med sterke reaksjoner Mahesh Yogis bevegelse både i Norge og internasjonalt. Sett ut fra deres ståsted var Acem de troløse som sviktet dem som sto for den rene og riktige lære. Sett ut fra Acems ståsted representerte komm- gruppefilosofien en förnyelse som kunne gjøre lydmeditasjonsteknikken langt mer i anvendelig og nyttig som redskap for som menneskelig utvikling. Konfrontasjonen varte ved gjennom nesten hele 1970-tallet inntil den endte i et forlik hvor partene gikk hver sin vei.
Døråpner 4: vitenskapelig
Forskning 1975-2012
Om 1970-tallet innenfor meditasjons verdenen var preget av strid mellom Mahesh Yogi og Acem om hvem som skulle sette normen for hva som var god latin på meditasjonsfeltet, så framsto meditasjon på 1980-tallet for allmennheten som del seg av et langt bredere felt av alternativkultur. Diverse meditasjonsformer var kommet til. Blant dem som var interessert i meditasjon var mange også opptatt av yoga, healing, astrologi, nær-døden-opplevelser m.m. skeis. New Age var en sekkebetegnelse som ofte ble brukt om hele dette feltet. Og vi er inne i tiåret som mer generelt er blitt knyttet til postmodernisme. De store fortellingene er døde, heter det - og det var sant i den forstand at det ikke lenger var så mange som holdt fast på troen på rettlinjede veier framover mot en eller annen utopi. Mahesh Yogi's kosmiske bevissthet, marxismens klasseløse samfunn og MF-kristendommens løfter om et himmelrike som venter for de hvert frelste hadde tapt det meste av sin glans. I fra stedet sto de ulike retningene der med det som ble opplevd som ulike fortellinger om hvordan de så for seg at framtiden ville bli. Og siden dette framsto som diktning, kunne den ene fortellingen være like god som den andre. Motpolen til 1980-tallets New Age og postmodernisme var forskning og vitenskap. Det gjaldt ikke bare "skolemedisin" som alternativkulturen så på med stor skepsis. Det gjaldt også seriøs forskning på meditasjon. Forskningsinnsatsen er kommet i tre bølger. Den første startet i 1975 med Harvard-medisineren Herbert Bensons bok The Relaxation Resiponse. Der dokumenterte han at uanstrengt mental gjentakelse av lyd gir dypere avspenning og hvile enn søvn. Andre bølge kommer på 1980-tallet da det ble mulig å måle hjernebølger under meditasjon ved hjelp av såkalt EEG apparater. Og den tredje bølgen er kommet de siste årene med mulighet for å kartlegge aktiviteten i hjernen langt mer detaljert ved hjelp av såkalt fMRI-målinger. Den vitenskapelige forskningen på meditasjon åpner en dør inntil nye måter å nærme seg og utforske fenomenet på. Det dreier seg ikke om riktig eller gal tro. Det handier heller ikke om at "enhver er salig i sin tro" og at den ene meditasjonsretningen kan være like bra som den andre så lenge folk er fornøyd. Nei, det retter søkelyset mot hva man kan dokumentere fungerer i praksis - og hva som ikke gjør det. Meditasjon omfatter like mange forskjellige metoder som sport har av sportsgrener. Ved hjelp av forskning kan man avklare hvilke av disse metodene som faktisk gir avspenning og overskudd - og hvilke som evt. ikke gir det. Og også for det det foreløpig ikke er mulig å måle vitenskapelig, er det mulig å danne seg hypoteser om sannsynlige effekter ut fra studier av hvordan metoden er oppbygd.
Døråpner 5:
Fordypelsesretretter
På 1990- og 2000-tallet er meditasjon for lengst blitt alminneliggjort. Det er ikke mer spesielt å meditere for å holde seg i god psykisk form enn det er å trene for å ivareta det fysiske. Yoga er på vei inn på treningssentrene og meditasjonens avspenningseffekter er allment kjent og akseptert. Det er heller ikke lenger så lett å ha sterke meninger om meditasjon uten selv å ha en viss erfaring med det når så vidt mange selv er inne i det. Det særegne med Acem i denne sammenhengen er at organisasjonen etter hvert har en betydelig kjerne av personer som har meditert regelmessig og arbeidet systematisk med sin egen prosess gjennom flere tiår. De siste par tiårene har man også begynt å arbeide med opptil tre ukers retretter med til dels svært lange meditasjoner. Det gir et godt utgangspunkt for å utforske hvordan meditasjon virker - ikke bare i en innledningsfase, men også gjennom år, i ulike livsfaser og under særlig lange meditasjoner. Hva har fordypelsesretretter som impuls tilført förståelsen av meditasjonsfenomenet? Man kan i alle fall identifisere en "hengekøye" -effekt. Når man kommer til en tre ukers retrett har man med seg hverdagen med alt hva den måtte romme av slitenhet, stress, praktiske oppgåver, rester fra gårsdagen og tiden før det. Gjennom de første dagene får det meste av dette spille seg ut i søvn, hvile og tankeströmmens frihet. Det slipper litt av taket i oss. Så kommer en lang midtfase dypt nede i "hengekøya" - det kjennes som en evighet siden man ankom og som en evighet til man skal reise igjen. Man kan bare være i det som er. Inntil man nærmer seg slutten og hverdagens utfordringer melder seg på nytt. Hva tilfører slike lange midtfaser på retretter til et menneskeliv? Kanskje først og fremst en fornemmelse av tidløshet. Skuespilleren Henrik Mestad har et godt bilde på det. Han snakker om den kronologiske tiden som går og går - og aldri stopper, selv om vi gjør det. Og så må vi løpe etter for å ta den igjen, men også da går den hare videre uten å vente. Men med sjeletiden, sier han, annerledes. Den går til siden og der kan vi bare være - være der i ro i det vi er i så lenge vi har behov. Og hva er det vi er i kontakt med der? Stille understrømmer i våre liv understrømmer det ikke er så mye rom for utenom meditasjonsstundene i en hverdag. Hvordan har jeg det, hva rører seg i meg, hva vil jeg egentlig, hva er savnene og lengslene i mitt liv - i den livsfasen og den livs-situasjonen jeg befinner meg nå? Hva ønsker jeg, hva kan jeg, hva vil jeg gjøre med det? Det er en form for eksistensiell refleksjon over livet.
Fem døråpnere til rom for "det
Neste tenkbare"
Meditasjonens reise starter på 60-tallet med en brytning med kravet til rett-troenhet enten troen hadde religiøst eller ideologisk tilsnitt. Den fortsetter gjennom en fase hvor ungdomskulturens jakt på sterke opplevelser i første omgang ga meditasjon langt større utbredelse, men som i neste omgang nærmest med nødvendighet måtte føre til skuffelse over meditasjon som ikke levde opp til de misvisende forventningene. Ny giv ble det med perspektivskiftet fra hvilke sterke opplevelser kan meditasjon gi meg - og videre over til hvordan kan jeg bruke meditasjon som et verktøy til å bruke meg selv bedre i forhold til studier, jobb, partner og livsutvikling. Den vitenskapelige forskningen på er det meditasjon brakte inn en ny overgang - fra postmoderne synsing hvor alt er like bra, til studier som kan skille metoder som faktisk fungerer i praksis fra dem som ikke gjør det. Hvor leder det så dersom en følger meditasjonssporet langt og fra tid til annen travel deltar i lengre retretter med fordypelse i timer, dager og uker? Hvordan fortoner meditasjonen, livet og verden seg når man - etter lang tids meditasjon - iaktar alt ut fra et ståsted av stillhet og ro? Annerledes. Nærmere. Og med klarere skiller mellom vesentlig og uvesentlig. Om 100 år er allting glemt. Men jeg er her, nå, og det er det som gjelder.