Biofeedback - moderne teknologi mot stress

Mark Schwartz er klinisk psykolog ved Mayo-klinikken i Minnesota, USA. Han arbeider med adferdspsykologiske metoder, og var blant de første som begynte å benytte biofeedback i behandling av pasienter. Han er i ledelsen av «The Bio-feedback Society of America». Schwartz behandler ca 500 pasienter i året med biofeedback. I tillegg arbeider han fortsatt aktivt med tradisjonelle psykoterapeutiske metoder.

- Hva er biofeedback?

- Begrepet biofeedback benyttes på to måter. Når man definerer det snevert, betyr det bruken av elektroniske instrumenter for å oppdage og bli kjent med pågående fysiologiske prosesser i kroppen: muskelspenning, hjertefrekvens, blodtrykk, blodstrøm, elektrisk hjerneaktivitet,  utskillelse av mavesyre.  Kroppsprosessene blir «oversatt» til hørsels- eller synsinntrykk, f.eks. et lydsignal som øker i styrke når personen spenner seg.

I terapi kan denne informasjonen brukes til å hjelpe pasienten til å regulere og kontrollere sin fysiologi. Vanligvis måles prosesser som pasienten ikke er bevisst. Formålet er å gi dem bevissthet om hva som foregår i kroppen. Dermed blir det mulig å oppdage hvordan man selv kan påvirke kroppsprosessene i ønsket retning, f. eks. mot lavere blodtrykk eller mindre muskelspenning. Etterhvert kan man greie seg uten instrumentene og likevel beholde en bedre kontroll.

Egentlig er vi alle født med biofeedback som naturlig del av kroppen. Vi har mange feedback-systemer, f.eks. i nervesystemet, som er levende form for biofeedback og i essens det samme som det vi kaller biofeedback.

Kombinasjon av mange terapier

Hvis man skal håndtere stressproblemer med biofeedback, kan man ikke bare koble pasienten til noen instrumenter og la ham lære seg å kontrollere sin fysiologi. Biofeedbackterapeuter benytter en rekke terapiformer i tillegg. Man lærer folk å tenke annerledes om seg selv. Man drøfter spisevaner med dem - inntar de noe som overstimulerer nervesystemet, f.eks. koffein eller nikotin. Videre bruker man en rekke avslapningsteknikker som ikke er biofeedback i snever forstand, men som er svært nyttige i terapi. Ofte kalles alt sammen biofeedback. Det er en innarbeidet, men upresis, vid bruk av begrepet.

Behovet for å bygge ut biofeedback-treningen med andre terapier i tillegg, kan illustreres med en enkel analogi. Tenk deg at du bærer rundt på en koffert som veier 10 kg. Snart vil armen begynne å verke. Hvis du da av en eller annen grunn ikke vet hvordan du skal bruke musklene i armen, trenger du en terapi som setter deg i stand til å sette ned kofferten. Men hvis jobben din krever at du bringer med deg en slik koffert, kunne du i tillegg ha behov for å lære alternative måter å transportere kofferten. Problemet løses ikke alene ved at du lærer å kontrollere armen, men du trenger råd og vink utover det. Kanskje må det en mentalitetsendring til, kanskje må forhold i livet organiseres på en annen måte. Slik får du maksimalt utbytte av øket kontroll over musklene i armen.

 

Biofeedback for folk flest

 

— Du benytter selv biofeedback i behandling av pasienter. Tror du biofeedback også kan være til nytte for vanlige mennesker for å lære dem å møte stress i hverdagen?

-   Ja, absolutt! Biofeedback kan virkelig ha en funksjon for folk uten symptomer. De regner seg ikke som pasienter og oppsøker derfor ikke helsevesenet. Men de kan lære seg å mestre stress bedre. Muligens kan man forebygge fremtidige stress-lidelser og øke livskvaliteten. Allerede nå har noen begynt med dette, selv om det kan falle dyrt da alt må betales av personen selv. De vitenskapelige holdepunktene for en slik bruk av biofeedback er foreløpig svake. Det ville kreve en meget omfattende og langvarig studie for å påvise forebyggende effekter, f.eks. instruere 500 personer og følge dem gjennom mange år. De fleste forskere har ikke tid til å vente. De må forsvare sitt levebrød med mer konkrete resultater. Men noen steder er det satt igang slike forskningsprosjekter.

 

Ikke behandling

 

Man bør imidlertid være forsiktig med å fremheve biofeedback som en metode til å forhindre sykdom. En som lærer seg å mestre stress bedre, kan likefullt rammes av sykdommer som typisk forbindes med stress. Sjansen for å få en slik sykdom kan likevel være redusert. En slik bruk av biofeedback er ikke behandling, men undervisning. Og biofeedback er faktisk på vei inn i skolen i USA. Skoleelever lærer å bli oppmerksomme på og mestre sin fysiologi i forbindelse med stress. Det samme kan læres uten at man benytter biofeedback-instrumenter, men bio-feedback gjør det både lettere og mer interessant og engasjerende.

Også i sportsverdenen er biofeedback på vei inn. Det amerikanske olympialaget har knyttet til seg eksperter som trener idrettsutøverne i avspenningsteknikker og biofeedback. Baseball-lag, slalåmkjørere og andre idrettsfolk benytter biofeedback eller andre stressmestringsteknikker i tilknytning til trening og forbredelse til konkurranser.

 

Morten Wærsted

Produkter

Dyade 1984/01: Stress og avspenning

 

Relaterte artikler

Ok