Bekjempelse av narkotika i nærmiljø

Kampen mot narkotika bør utvilsomt føres på flere fronter. Av helse- og sosialvesen under beskyttelse av taushetsplikt for å kunne etablere tillit og behandling. Av politi med dets utvidede fullmakter gitt ved straffeprosesslov, politilov og politiinstruks. Med Acem narkotika seminar 1983 ønsker vi å understreke en tredje front; bekjempelse av narkotika i nærmiljø. Her mangler adskillig opprustning, noe vi ønsker å bidra til forandring av. Arbeide mot narkotika i nærmiljø er kulturkamp, en utfordring ikke bare for eksperter, men oss alle.

Narkotikamisbruk starter ofte i nære relasjoner, særlig mellom unge, som ønsker å eksperimentere. Noen ganger ut fra nysgjerrighet, andre ganger ut fra uforløste behov eller selvdestruktive impulser.

Et tilsynelatende uskyldig selskapsbruk utgjør allikevel et alvorlig problem. For noen er det innledningen til en ødeleggende misbrukskarriere hvor første fase ofte er veltilpasset stoffmisjonering med ideologisk overbygning. Forutsetningene for slik utprøving og eksperimentering er å finne i våre samværsformer i lokalsamfunnet.

Bekjempelse av narkotika i nærmiljø retter seg ikke bare mot langtkommet misbruk og kriminalitet. Der kan man også bekjempe misbruket før det har nådd senstadienes misère. Det omfatter forebyggelse og motvekt.

Slik bekjempelse er kulturfront. Det innebærer et selvoppgjør og oppgjør med en del selvfølgeligheter i vår hverdag, i livsstil og verdier. De er i seg selv neppe ledd i noe misbruk. Men på utilsiktede måter kan de opprettholde narkotikamisbrukets forutsetninger i privatliv, på skole og i jobb.

I 60- og 70-årene var det tendenser til ensidig å definere samfunnsproblemer som politikernes og myndighetenes oppgaver. WHOs helsedefinisjon understøtter en lignende holdning; langt mer av folks plager og vansker gjøres til behandlingsekspertenes område. Det har derfor tatt vårt samfunn tid å vinne den gryende erkjennelse at kampen mot narkotika gjelder oss alle. Det er ikke grunnlag for å passivisere menigmanns kampvilje og medmenneskelige innflytelse.

Acems arbeide med menneskelig vekst gjennom meditasjon tydeliggjør igjen og igjen at selv beskjeden selskapsprøving av hasj hemmer en persons dypere personlighetsbearbeidelse. Fordi narkotikamisbruk er det motsatte av personlig vekst, faller det oss derfor lett å ta et klart og kompromissløst «Nei til narkotika!». Ut fra vårt møte med ulike mennesker ser vi stor verdi i holdningsskapende innflytelse. Det er derfor tilfredsstillende at det har vært overveldende interesse for Acems narkotikaseminar 83 som faktisk er dobbelt overtegnet.

Som leder for Acem ønsker jeg dere velkommen til innsats for en sentral samfunnsoppgave: bekjempelse av narkotika.

 

Are Holen

Produkter

Dyade 1983/03: Acem narkotikaseminar 1983

 

Relaterte artikler

Ok