Om Acems økonomi og organisasjon

Fra tid til annen rettes det oppmerksomhet mot Acems økonomi og organisering. Her følger en redegjørelse for noen av forholdene det har vært reist spørsmål ved.

Regnskap og skatt

Acem er en allmennyttig forening. Organisasjonen arbeider for ideelle formål  som meditasjon, kommunikasjon, personlig vekst og kulturelt mangfold. Ingen enkeltpersoner eller grupper har økonomisk fordel av organisasjonens virksomhet. Derfor er inntekter fra virksomhet som er i samsvar med organisasjonens formål, ikke skattepliktig. De benyttes til å virkeliggjøre foreningens arbeid. Etter regnskapsloven avleverer foreningen Acem hvert år sitt regnskap til Regnskapsregisteret; regnskapet gjennomgås og revideres av statsautorisert revisor. For å skille ut rent inntektsgivende virksomhet (særlig utleie) har Acem enkelte aksjeselskaper. Disse avgir egne regnskaper og betaler selvfølgelig skatt. Acem betaler også selv noe skatt for enkelte inntektsgivende aktiviteter som ikke realiserer foreningens formål.

Acem har sendt inn regnskapet til Regnskapsregisteret i fem år. Lik det store flertall av andre foreninger sendte vi tidligere ikke inn regnskap. Reglene som trådte i kraft fra 1999, var initialt lite kjent i forenings-Norge og ble ikke fulgt opp bl a fordi tolkningen av reglene var uklare. Verdigrensen på minst kr 20 millioner for innsending av regnskap visste man ikke om gjaldt den opprinnelige kostpris, de regnskapsmessige verdier eller omsetningsverdier. Etter hvert ble det ansett rimelig avklart at tolkningen trolig må dreie seg om omsetningsverdier. Det er fortsatt mange foreninger som i dag ikke følger opp denne plikten, mens Acem altså har gjort det i flere år.

Hvert år redegjøres det for organisasjonens økonomi på årsmøtet. I forbindelse med en World Retreat i Spania ved organisasjonens 50 års-jubileum ble Acems økonomiske historie grundig gjennomgått i plenum. Acem har grunn til å være stolt over for hva organisasjonen har fått til, ikke minst på grunn av en fornuftig økonomisk holdning og vilje til å spare. En del av Acems økonomiske historie er gjennomgått i jubileumsnummeret av Dyade, Meditasjon for felleskapet, nr 4/16.

Nødvendig å sikre egen økonomi

Acem har alltid hatt en sunn økonomi. Organisasjonen så tidlig at man neppe kunne regne med å tjene nevneverdig på meditasjon og kulturelle aktiviteter, eller motta offentlig støtte i særlig grad. Til driften måtte man skaffe midlene selv, dessuten være svært sparsommelig. Ved byggingen av Skaugumåsen kurssenter fikk organisasjonen en likviditetsutfordring som ble møtt med innsamling blant mange interesserte.

På 1980-tallet kom det en sterk flyktningstrøm til Norge. Acem mente å ha viktige bidrag å yte ut fra sin forståelse og arbeid for interkulturell kommunikasjon, fokus på egenmestring og personlig bearbeidelse, stresshåndtering og læring. Derfor inngikk organisasjonen en avtale med staten om drift av asylmottak på Skaugumåsen. Mange i Acem engasjerte seg på frivillig basis. De anså innsatsen som en av mange måter å bidra til å virkeliggjøre organisasjonens formål. I tillegg var det over 60 ordinært ansatte på lønningslisten. Tross store utgifter til lønn og drift gikk virksomheten med et visst overskudd hvorav en del skyldtes den ubetalte, frivillige innsatsen, og at utgiftene til oppussing og reparasjoner etter usedvanlig hard bruk kom i ettertid. De skatterettslige forhold knyttet til det moderate overskuddet ble grundig vurdert – både i og utenfor organisasjonen. Acem har i mange år hatt jurister med spesielt høy kompetanse innenfor feltet skatt og frivillige organisasjoner (jf bl a boken Skatt, avgift og allmennyttige institusjoner utgitt i 1989 på Dyade Forlag som med sine 409 sider er den bredeste gjennomgang av skatte- og avgiftsforhold for non-profit institusjoner noen sinne publisert i Norge). Konklusjonen var at for Acem som en bred meditasjons-, kultur- og kommunikasjonsorientert organisasjon måtte driften av asylmottaket under de aktuelle forhold ansees som en realisasjon av formålet, og eventuelt overskudd derfor være skattefritt. Flere andre frivillige organisasjoner drev tilsvarende asylmottak ut fra en slags nasjonal dugnadsmobilisering i den akutte situasjonen. Ingen av dem ble oss bekjent tatt opp til beskatning. Det har heller ikke vært noen skattesaker om spørsmålet.

Det blir derfor feil hvis det staten betalte til Acem og andre asylmottak, fremstilles som en form for netto inntekt eller ensidig støtte. Det dreide seg om et bruttovederlag for kjøp av tjenester. Staten forhandlet frem en avtale der de overfor Acem, som overfor andre organisasjoner i samme situasjon, søkte å finne frem til hva tjenestene reelt sett var verdt. Etter noen år med drift av asylmottak vurderte imidlertid Acem at risikoen og omfanget ble for stort ved selv å drive dette. Stedet ble leid ut til profesjonelle asyloperatører.

Lite offentlig støtte - momskompensasjon

Acem har gjennom årene mottatt svært lite offentlig støtte. Acem Studieorganisasjon mottar et begrenset beløp ut fra antall innrapporterte studietimer i sin kursvirksomhet. Disse timer kontrolleres nøye av oss og Folkeuniversitetet. Lik andre frivillige organisasjoner har Acem mottatt momskompensasjon. Dette er ikke egentlig en støtteordning, men slik navnet tilsier, en kompensasjon for at frivillige organisasjoner fikk en større, utilsiktet momsbelastning da momsen ble utvidet i 2001.

Momsrefusjoner er basert på aktiviteter, ikke på antall medlemmer. Derfor blir det misvisende hvis noen knytter momsrefusjonen til Acems medlemstall.

Som mange andre virksomheter bruker Acem i blant uttrykket medlemmer om de interesserte som betaler en årsavgift, dvs. et brukerabonnement. Slikt «medlemskap» gir ikke stemmerett, hverken i Acem eller andre steder der det betales en årlig avgift for visse rabatt- eller brukerrettigheter. Vi forsøker å ha en presis språkbruk på området, men det kan oppstå misforståelser fordi medlemsbetegnelsen er uklar i Norge. Dette har imidlertid intet å gjøre med størrelsen på momsrefusjonen; den er ikke knyttet til medlemstallet.

Acems virksomhet krever at man har lokaler for aktivitetene på samme måte som at klubbhus og treningsarenaer betyr mye for den type virksomhet idrettslag mv driver. I direkte forstand representerer derfor disse lokalene mer utgiftsposter enn realiserbare økonomiske verdier. De er nødvendige investeringer for virksomheten. Acem har som prinsipp å eie i stedet for å forbruke penger på leie. Man har konsekvent prøvd å kjøpe motsyklisk, dvs erverve når eiendomsmarkedet er lavt – dels fordi man ikke har hatt råd til annet, men også for å forvalte organisasjonens verdier på best mulig måte for nåtid og fremtid. Over tid har en del av organisasjonens eiendommer, som annen fast eiendom, hatt sterk stigning. Enkelte har steget 60 ganger i verdi. Det har stadig blitt berømmet både internt i organisasjonen og fra utenforstående at man har forsøkt å ta vare på organisasjonens aktiva og resultatene av mange menneskers frivillige innsats over år.

Acem er i dag en internasjonal organisasjon; derfor har man naturlig forsøkt å skaffe lokaler i de land der organisasjonen har aktiviteter. Et særegent prosjekt er Acems eiendommer på Den dominikanske republikk. Tankene bak kjøpet har vært flere – investering i fremtiden, et nærområde til USA for fremtidig bruk mm. Motivet har også vært at på (lang) sikt må en del av Acems kurs og utdannelse gjennomføres i land med et annet kostnadsnivå enn Norge og Norden; her er det – kort sagt – kaldt og dyrt. Den dominikanske republikk har et behagelig klima hele året. Eiendommene var svært rimelige da vi gikk til anskaffelse, og landet er svært takknemlig for at utlendinger forsøker å satse noe hos dem.

Acem har hatt flere kurs der for tilreisende og fastboende. Om Acem kommer til å bygge retrettsenter på disse eiendommene, vet bare fremtiden. Men Acem er historien om en organisasjon som våget å satse og tillate seg sine drømmer – innenfor forsvarlige økonomiske rammer.

Overgangsstudiet – åpen organisasjon

Utenom økonomiske forhold som er berørt ovenfor, trekkes det i omtalen av Acem undertiden frem at organisasjonen jevnlig tilbyr et eget overgangsstudium for unge mennesker; det er et livssynsnøytralt grunnlag for diskusjon av samtid, psykologi og historie. Ideen er ganske enkelt at ungdom kan fortjene mer utfordrende drøftelser enn vanlig kirkelig og borgerlig konfirmasjon. Som et supplement eller alternativ har man derfor laget et overgangsstudium. Deltakere er unge mennesker med og uten tilknytning til Acem.

Hele overgangsstudiet, inkludert spørsmålene som diskuteres, er inntatt i boken Livsvalg – Acems overgangsstudium – grunnbok, (Dyade Forlag 2000). Blant emnene er Orwells bok Kamerat Napoleon, hvordan forholde seg til undertrykkelse illustrert med Hitler og Solsjenitsyns fremstilling av Gulag og Stalin, diskusjoner av selvpsykologi, hvordan opptre muntlig osv. Til flere av møtene fremfører deltagerne egne innlegg der de også får kommentarer fra lederne og de andre deltagerne på fremføring og tips til forbedring. Også avslutningen er et åpent møte der deltagerne fremfører innlegg med egne tanker om studiets temaer – noen ganger med over 100 personer til stede. Ritualer ville være overgangsstudiet fremmed, men deltagerne får et velfortjent diplom på avslutningsmøtet. Overgangsstudiet illustrerer organisasjonens vilje til å stimulere refleksjon, åpenhet og tilgjengelighet.

Til glede for mange

At Acem i alle år har lagt stor vekt på økonomisk ansvarlighet, betyr at man i Norge som i andre land kan følge et inkluderingsperspektiv: Lave kursavgifter gjør at alle skal kunne nyttiggjøre seg meditasjon og organisasjonens øvrige aktiviteter uten at personlig økonomi skal være en avgjørende begrensning.

| Mer